Tale av Henrik Edgren 05.04.26: «1. påskedag»

Påskemorgen starter ikke med tro. Den starter med tunge skritt i skumringen. Kvinnene har ingen forventninger – bare en dyp kjærlighet til Jesus. Men steinen er veltet bort, og en engel sier det ingen hadde våget å håpe: «Han er ikke her. Han er oppstått.» Gå og fortelle det til disiplene og til Peter. Han som fornektet, er ikke bare regnet med – han er spesielt invitert. Slik er mønsteret hele denne dagen. Maria Magdalena gjenkjenner Jesus idet han sier navnet hennes. To disipler på flukt mot Emmaus – stedet du drar når du har gitt opp. De får brennende hjerter når han bryter brødet og går sammen med dem. Og bak låste dører, midt i frykten, dukker han opp. Han kommer ikke med anklager, men med fred. Han viser dem sårene, puster på dem slik Gud en gang pustet liv i Adam, og gir dem et nytt oppdrag. Oppstandelsen er ikke bare en tom grav. Den er personlig. Han som var død, lever – og han kjenner deg ved navn. Bibelvers: · Matteus 28:1–10 · Markus 16:6–8 · Johannes 20:11–18 · Lukas 24:13–35 · Lukas 24:34 · Johannes 20:19–22 · Romerne 4:25 · 1. Mosebok 2:7​​​​​​​​​​​​​​​​ Gruppeark uke 15 – Verdens viktigste uke