Tale av Jan Tore Christensen 24.03.24: «Palmesøndag»

Jesus rir inn i Jerusalem som konge, men ikke slik verden forventer. Ikke på hest, men på et esel. Ikke i maktens rustning, men i ydmykhet. Han vet hva som venter. Han vet at Hosianna snart skal bli til Korsfest. Likevel stanser han ikke. Han går frivillig. Det er ikke svakhet. Det er hellig styrke. I en verden som dyrker selvhevdelse og hardhet, åpenbarer han en annen vei. «Vandre ydmykt med din Gud», sier Mika. Ikke selvforakt. Ikke falsk beskjedenhet. Men å ta Gud mer alvorlig enn seg selv. Å la ham være Gud. Her ligger evangeliets puls. Kristen tro er ikke religiøs prestasjon, men livsfellesskap. Jesus sier: Kom til meg. Ikke skjerp deg. Ikke bevis deg. Kom. Lær nådens naturlige rytme. Det er dette påsken handler om. Den ydmyke kongen går foran oss, bærer det vi ikke klarer, og gir oss et nytt hjerte. Når vi lar Gud være Gud, blir vi fri fra å måtte være det selv. Palmesøndag er derfor ikke bare et minne om jubel. Det er en invitasjon. Vil vi følge kongen som rir lavt, men frelser høyt?   Bibelvers: · Matteus 21,1–11 · Sakarja 9,9 · Johannes 11,43–45 · Lukas 19,39–40 · Filipperbrevet 2,6–8 · Mika 6,8 · Esekiel 36,26–27 · Matteus 11,28–30 · Salme 118,25–26 · 2. Mosebok 3,14