Tale av Trond Moi 18.04.25: Langfredag

En langfredagstale som følger Jesus fra Getsemane til Golgata og løfter fram hva som egentlig skjer bak lidelsen. Midt i svik, frykt og urett står Jesus som den som tar plassen vår. Han lar seg arrestere, forhøre og dømme for at andre skal gå fri. Talen viser hvordan både profetier, hendelser og menneskers reaksjoner peker mot det samme: Dette er ikke bare tragedie, men frelseshistorie. Gud handler gjennom det som ser ut som nederlag. Budskapet kulminerer i Jesu rop fra korset: «Det er fullbrakt.» Mørket viker for lys, forhenget rives, og veien til Gud åpnes. Korset blir ikke slutten, men stedet der kjærligheten seirer og der Jesus opphøyes som konge. Invitasjonen er enkel og personlig: Se på ham: han som bar alt i vårt sted. Bibelvers:Mark 14:48–50 (arrestasjonen i Getsemane og at disiplene flykter)Joh 18:4–9 («Jeg er» og «la disse gå»)Luk 22:61–62 (Jesus ser på Peter; Peter gråter bittert)1 kor 5:7 (Kristus vårt påskelam)Jes 53 (lidelsestjeneren)Jes 1:18 (purpur / hvite som snø)Joh 1:29 (Guds lam som bærer verdens synd)Sal 22:2 / Matt 27:46 («Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»)Joh 19:28–30 («Jeg tørster» og «Det er fullbrakt»)Matt 27:45, 51–53 (mørket, forhenget revner, jordskjelv, graver åpnes)Kol 2:15 (seier over makter og myndigheter på korset)Joh 12:32–33 (løftet opp og drar alle til seg)