Tale av Turid Nordli 12.01.25: «Lovprisning»

Denne talen løfter fram bønn som selve hjertet i disippellivet. Ikke først og fremst som en måte å få svar på behov, men som stedet der Gud former oss. Med bildet fra Jesaja om leire og pottemaker blir vi minnet om at bønn forandrer innsiden. Den fornyer sinnet, gir selvinnsikt og forankrer identiteten vår i nåden. Vi ser oss selv i lys av Guds kjærlighet. Vi er elsket, akseptert og rettferdige i ham. Paulus’ bønner peker i samme retning: at hjertets øyne åpnes, og at vi får erfare Kristi kjærlighet som er større enn kunnskap. Et hovedpoeng i talen er at tilbedelse ikke er et tillegg til bønnen, men inngangen til den. Når lovprisningen får førsteplassen, flyttes blikket fra oss selv til Guds storhet og trofasthet. Det skaper frihet fra bekymring og gir styrke i motstand. Historien om Josjafat viser at gjennombrudd kan komme idet lovsangen begynner. Derfor er utfordringen enkel og konkret: Gjør bønn til mer enn en ønskeliste. La lønnkammeret bli et lovsangssted. Der formes hjertet. Der vokser troen. Der får Gud være stor. Bibelvers: • Jesaja 64:7 • Romerne 12:2 • Efeserne 1:17–19 • Efeserne 3:16–19 • Salme 100 • Salme 103 • 2. Krønikebok 20 • Matteus 4:8–10