Julias Hjørne

Hva skjer når mennesket ikke fungerer? Spørsmålet har fulgt lege Audun Myskja (73) siden han var tenåring. – Det har drevet meg til det folk kaller alternativt, en merkelapp for det de ikke vil forholde seg til. – Å se det indre mennesket, det har formet min legekarriere. Meninger interesserer meg mindre og mindre, vi er i ferd med å drukne i dem, og det er alvorlig. – Meninger og algoritmer leder oss til drama og emosjoner, et område der vi ikke kan lytte til oss selv eller andre, mener Audun.– Vi er mektigere enn vi tror, og vi må våkne fra det digitale dopet og spørre hvordan vi vil leve. I vår podkast Julias Hjørne snakker Audun Myskja om:Betydningen av stillhetKunnskap fra intuisjon versus intellekt: – Det som har kommet fra stillhet og mitt indre dyp, har vist seg å tåle tidens tann. Radikal lytting er det som mangler i en polarisert debatt. ADHD: – Vi kunne ha bedret dem med enkle midler. Hadde anoreksi fra han var 13 år, «nå skal du dø», sa stemmen da han var 21.  – Og i det var en fred. Prøvde å bli alt annet enn lege: – Fordi jeg hadde blitt behandlet på den mest mulig krenkende måte. Bekymret for konsekvensen av «evidensbasert» medisin fordi det reduserer det indre, autonome mennesket. – Det frie og klinisk erfaring er fratatt helsearbeidere.Jordskokk mot diabetes.MCT-olje mot Alzheimers sykdom.  Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil  forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

Noen daglige dråper under tungen har gitt et liv verdt å leve. – Folk begår selvmord på grunn av smerter, og slik trenger det ikke å være, sier Elisabeth Bye (62). 29. september i 2015: Elisabeth våkner og kan ikke røre seg, hun er låst i smerter. 52 år gammel blir hun pleiepasient over natta. På lindrende avdeling får hun store doser med smertemedikamentet OxyContin, som er meget avhengighetsskapende. Bivirkningene er ille, livet er svart, hun ser ikke morgendagen.  – De som har vært opiatavhengig vet hva jeg snakker om. Abstinensene av å trappe ned fra giften var grusomme.  Elisabeth trenger hjelp til alt, livet er uten mening og hun uten muskelmasse, hun veier 48 kilo. Elisabeth og ektemannen Ronald selger alt de eier og kjøper enveisbillett til Tenerife med hver sin bærepose med medikamenter. Der oppdager de CBD-oljens effekter. Ronald ligger ikke lenger i fosterstilling med smerter av klasehodepine, også kalt selvmordshodepine. Elisabeth får et nytt og nærmest smertefritt liv uten bivirkninger. Medisinsk cannabis har sin anerkjente plass i Norge, men likevel er tilgangen nærmest umulig. På Tenerife betaler hun ca. 1 200 kroner i måneden for oljen, men i Norge ville den kostet flere tusen.I Helsemagasinets podkast snakker Elisabeth Bye om:Nytt liv med CBD-olje.Veiledning fra lege og nedtrapping av medikamenter. Betydningen av riktig dosering og tålmodighet. Leger tør ikke å snakke åpent om cannabisolje i frykt for å miste autorisasjonen.Veldig få i Norge får cannabisolje refundert, resten må betale dyrt.Mange bruker cannabis i det skjulte, både folk med smerter og søvnproblemer, samt foreldre med barn med autisme kontakter Elisabeth for råd. Hun har Parkinsons sykdom og epilepsi, men livskvalitetOm Elisabeth ByeBye har parkinsonisme, osteoporose og epilepsi. Både epilepsimedisiner og parkinsonmedisiner ga henne store bivirkninger, hun har nå et godt liv med kun cannabis. Hun har muskelstivhet og brennende smerter, men med CBD-olje og THC-olje holder dette i sjakk. Epilepsianfallene er der fortsatt, men med noen dråper THC blir hun ikke slått ut slik hun ble når hun brukte epilepsimedisiner. Dette skriver hun om på sin blogg elisabethbye.com og Facebook Elisabet Bye - Nytt liv med CBD. Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil  forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

 – Befolkningen har empati med sykepleierne, men ikke fastlegene. Myten om millionlønn og vanlig arbeidstid står sterkt, sier fastlege Mozzie Marvati. – Jeg er sjokkert over hvor lite systemet tar vare på oss. – Om lønn var viktig, så hadde jeg ikke fortsatt som lege. Jeg skulle bli den beste fastlegen, nå er jeg 35 og singel, sier Mozzie.  Han kunne lagt til «søvnløs og sliten». Mozzie er fastlege ved Sundbytunet Legekontor på Jessheim.  Om du skulle diagnostisert fastlegen, hvordan ville det lyde? – Dypt deprimert og empatiløs. Vi jobber 13 timer om dagen, og det er vi ikke skapt for. I fjor sov jeg fem timer i snitt hver natt, og min faktiske timelønn var 400 kroner basert på 55-timers uke. Legen er utslitt, og han kan bli utdatert fordi han ikke får mulighet til å lære seg det siste. Jeg må bruke fritiden min på å oppdatere meg faglig. Jeg tror ikke at jeg er i denne jobben om fem år, sier han.Hør Mozzie Marvati om:Pasienter som kommer med en ferdig diagnose. Frykten for Helsedirektoratet: Refusjonskrav som fastlege Halvard Martin Aag sendte til Helfo, ble erklært ugyldige og han fikk et tilbakebetalingskrav på 1,2 millioner kroner. Legen vant fram på de fleste punkter i Oslo tingrett, men staten anket dommen.Foretaksmodellen som forretningsmodell: «Sykehusene styres av økonomer som sitter i møter og tjener millioner.»Å komme til Norge fra Iran som sjuåring.Brevet med hakekors som han mottok etter vinterens debatt med Asle Toje. Helsemagasinets podkast finner du også på vof.noHvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil  forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

– Det er ofrene for lynsjemobben som har skrevet boken. Bidragene kommer fra den vanlige kvinne og mann som ikke har fått fortalt sin historie og som sitter igjen med smerte, sinne og sorg etter den umenneskelige behandlingen de fikk under koronakrisen. Gillian Godtfredsen vil ikke at vi skal glemme. – Mange nekter for det de har sagt og gjort, men samtalen bør fortsette. Propagandaens mørke tentakler skjer i dag også, godt hjulpet av PR-byråer og media. Deres verktøy er dobbeltale og hypnose, sier Gillian Godtfredsen.  Boka Lynsjemobben – beretninger fra deres ofre finnes digitalt og er gratis.[i] Gillian har samlet sitater fra mobben og deres ofre. Hør Gillian i Helsemagasinets podkast om:Slik splittet de befolkningen med propaganda. Virkemidler var frykt, lojalitet og fiendebilder – ord som snakket til følelsene.Bruk av bilder, «eksperter», ledere, kjendiser, og stemmen var Espen Nakstads.– Vår rikshypnotisør som ledet våre sinn i retning av katastrofe. Vaksiners manglende sikkerhetskontroll.[i] – Les pakningsvedlegget, se særlig punkt 11 for ingredienser og 13.1. for kreftrisiko.Henry Ford-studien som sammenlignet vaksinerte og uvaksinerte barn gjennom år fant at uvaksinerte barn var friskere enn de vaksinerte: – Vil ødelegge karrieren om den blir publisert, viste forskerne siden.[ii]Se mer på bekymretbestemor på Instagram.[iii][i] https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMp2402379[ii] https://www.hsgac.senate.gov/wp-content/uploads/Entered-into-hearing-record-Impact-of-Childhood-Vaccination-on-Short-and-Long-Term-Chronic-Health-Outcomes-in-Children-A-Birth-Cohort-Study.pdf[iii] https://www.instagram.com/p/C9ndIsut1ce/[i] https://online.fliphtml5.com/sjzw/Lynsjemobben---28-mai-FINAL/#p=1Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil  forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

Kolesterolet steg da Stig drastisk reduserte inntaket av karbohydrater. Legen vil ha ham på kolesterolsenkende medikamenter, men det vil ikke Stig. Stig Wigestrand (57) fikk påvist diabetes type 1 som liten. I fjor sommer reduserte han inntaket av karbohydrater drastisk. Nå spiser han mest proteiner og fett, og kroppen har snudd energiomsetningen.  – Jeg har ufattelig mye bedre livskvalitet. I ketose kjenner jeg ikke lenger at jeg «bare må ha mat nå!»Wigestrand er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge. Under denne samtalen ligger blodsukkeret hans på 7, 6 og sist han målte kolesterolet var det 9,7. Ifølge legene er det farlig høyt. Han omtaler seg som «meget sensitiv for insulin», og tar ca. 25 enheter daglig. Det er lite! – Desto mindre jeg tar, jo lettere er det for meg å oppnå jevnt blodsukker. Hør Stig om:Unger med diabetes som aldri får fred under kombinasjonen av overvåking og omsorg Livet etter at han gikk over til lavkarboDen mentale belastningen ved diabetesYtringsrommet: mange er redde for konfliktDa hans kronikk i Nettavisen om koronavaksiner ble avpublisering etter få minutter«Energibombene» ketoner og hvorfor de gir jevnt blodsukkerÅ telle rosiner før trening – fem holder til en times styrketreningHvor lite sukker kroppen trengerBetydningen av å erfare selvOpplevelsen på legekontoret om pandemi, vaksinering og diabetesÅ oppdra legenePraktisk innovasjonBias, forutinntatthet hos forskere    Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil  forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

Men Terje Toftenes er sikker på at et skifte er i vente: – Når titusener blir friske av kreft uten de bivirkninger som vanlig behandling gir, så kommer det til å snu!2016: Etter dommen hos Radiumhospitalet slår Terje Toftenes (75) hardt i bilens dashbord og ut triller det svarte ord, men også håp: – Dette godtar jeg ikke, jeg skal bli frisk!  – Jeg kjente ordene som en energetisk strøm i ryggraden. En strøm av kraft og håp, følte Terje og beklager at kreftpasienten blir pasifisert med:  – Nei, det er ingenting du selv kan gjøre, overlat dette til oss, din kreft skyldes uflaks. – På en heftig kur anbefalt av biopaten så jeg store resultater etter bare uker. Kroppen begynte å reparere seg selv, men legene svarte med at «det går litt opp og ned med kreft». – Du må være veldig forsiktig med alternativ behandling, for det kan være farlig, sa de.– Men jeg hadde jo fått en dødsdom av dem! – Uhelbredelig, sa legeneKreftlegene omtalte Terjes diagnose Cezarys syndrom som «uhelbredelig» og årsaken som «uflaks». Statistikken sa 2,5 år igjen å leve. Ingen hadde blitt frisk fra dette i Norge, sa de. Da han likevel ble det, sa legene at det var «et lykkelig tilfelle». Det var det jo, men:– De ville ikke høre hva jeg hadde å fortelle, så tenkte jeg dette kan jeg ikke holde kjeft om. Seks år etter diagnosen var han helt frisk.Som filmskaper brukte han sine verktøy og laget dokumentaren «Fri fra kreft». Siden kom boken med samme tittel.  – Det var en artikkel av Dag Viljen Poleszynski i 2015 i Helsemagasinet som ledet meg til en ny forståelse av hva kreft er, sier Terje.Artikkelen er en fyldig omtale av professor Thomas Seyfrieds bok «Cancer as a metabolic disease».Ved Boston College University traff Terje professoren og intervjuet ham og en rekke andre fagfolk til filmen.Hør Terje om:Avslaget fra Radiumhospitalet om å forske på hvorfor han var blitt frisk sparket i gang en reise. At «hvis det ikke finnes forskning, så finnes det ikke.»De daglige henvendelsene han får, og spørsmålet som går igjen: hva heter biopaten du brukte?Skolemedisin som religion og med konsensus.Vitenskap gir trygghet, men kan også være en barriere.Ny forklaringsmodell utfordrer ikke bare teorien om årsak til kreft, men hele det komplekse helsesystemet og kommersielle interesser. Kreftbehandling i blindgate.Kreftsykepleiere tar kontakt med ham privat, men ikke leger.Biopaters utdannelse og forutsetninger for å behandle kroniske lidelser.          Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil  forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

Som liten kikket han mot universet og stilte store spørsmål: Hvorfor er vi plassert på denne kloden? Siden undret Johannes Ørbeck-Nilssen også på hva som gjør oss syke og friske. Hør ham om de fire faktorer som er essensielle for å leve et godt liv.Johannes er lege, forsker, filosof, forfatter og mentor. Hvordan kan vi leve gode liv? Han er sikker på at svarene finnes i oss. Om han var helseminister? – Da ville jeg ikke selge folk illusjonen om at helse er noe du finner på utsiden. Flukt fra vanskelige tanker og følelser ligger bak mange helsemessig plager, men det finnes ingen tanker eller følelser som du ikke kan lære deg å håndtere. Du kan integrere flere sider av deg selv og lære å sette pris på det psykiater Carl Jung kalte våre skyggesider. Vi har skapt et samfunn som er frakoblet naturens og universets lover. Det gir opphav til symptomer på ulike nivåer i livene våre, sier Johannes. – Livet skjer, og vi legger på en ladning på hendelsene. Ofte en veldig positiv eller veldig negativ ladning. Slik kan du bli låst i en ond spiral som stresser deg og psyken – og som igjen påvirker hvordan du oppfatter ting. Du kan ta styring på din egen oppfatning ved å spørre: på hvilken måte kan jeg se annerledes på det som skjedde? Oppsidene er der, og du kan sette deg fri fra fortidens grep; vokse deg større enn dine problemer.Hør Johannes Ørbeck-Nilssen om:Balansen mellom venstre og høyre hjernehalvdel blir oversett i medisinsk utdanning og praksis. Symptomfokus, mekanisk og tunellpreget tenkning preger vår tid.Jo flere barn du får, desto oftere vil de uttrykke det du selv undertrykker, de lærer deg å bli mer hel. Vi distraherer oss vekk fra vekst. Sosiale medier appellerer til den delen av oss som ønsker seg vekk fra ubehag. Responsen på pandemien: snever, kontrollerende, manipulerende og fragmentert.Virus har både positive og negative sider. Overdiagnostisering, som av ADHD og autisme; diagnose-samfunnet begrenser utvikling.En ny forståelse av hva kreft egentlig er.    Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil  forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

Torstein Pedersen takket nei til en del av den behandlingen han ble tilbudt: – Jeg har vunnet ti år av livet mitt med en diagnose som de sier har en gjennomsnittlig overlevelse – med deres behandling – på fem år.  – Etter å ha vært i kreftsystemet i ti år mener jeg å ha empirisk belegg når jeg sier at kreftlegene er utrolig dårlige til å ta til seg ny informasjon, sier Torstein. – Kreftlegen og pasienten har ulike interesser, legen vil følge et rigid behandlingsregime. Dagens system er ikke godt nok til at lege og pasient kan bli enige om et alternativt løp, og legen har ikke nok kunnskap om andre retninger enn den konvensjonelle. Kreftlegene er langt fra å studere bakenforliggende årsaker til kreft. Dessuten forveksler de såkalte kvakksalvere med det pasienten kan gjøre selv, umiddelbart, hver dag. Alle de tiltak som er gratis og ufarlige. Torstein er sikker på at diagnosen beinmargskreft som han fikk i 2015 hadde sammenheng med cellegiften mot testikkelkreft som han hadde fått i 2000.  – Generelt bekreftet kreftlegen at cellegift ikke fungerer særlig godt, men at «jeg var heldig» fordi testikkelkreft er et unntak. – I 2015 takket jeg nei til den behandlingen legene insisterte på, og jeg valgte i stedet egne tiltak innen kosthold og livsstil. Jeg holdt kreften i sjakk til 2023, da hadde jeg smerter og en sprekk i brystbeinet. I fjor takket jeg ja til noe ny behandling, men nei til beinmargstransplantasjon og et par medikamenter. Blant annet cellegiften Melphalan, som studier har vist gir risiko for akutt leukemi, noe jeg ikke fikk noe informasjon om.  Torstein har altså erfaring med «kreftsystemet» siden år 2000.  – Det er absolutt ingen forskjell på da og nå. Kreftlegene mener fortsatt at det kun er skolemedisin som gjelder. Og professor Thomas Seyfried har de ikke engang hørt om, han som gir svar på hva som skaper mutasjoner. Altså de underliggende årsaker til kreft, som vi i stor grad kan påvirke.  Hør Torstein om:Kreften er redusert med 80 prosent og smertene i brystbeinet er borte, til tross for at han takket nei til to av de tre behandlinger som kreftlegene «insisterte på». – Jeg kan gå på fjellet igjen!Alt det han har lært seg – både om egne, ufarlige tiltak og om risikoer forbundet med konvensjonell behandling.– Haukeland anbefalte meg cellegiften Lenalidomid, og kreftlegen hadde ikke engang hørt om studien fra 2019 som viser økt dødelighet av denne, spesielt for beinmargspasienter. Da jeg sendte ham lenken, svarte han ikke. Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil  forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

Legg vekk de psykiatriske diagnosene, skrev psykologspesialist Birgit Valla i en kronikk i 2016. I dag forstår hun knapt at den fikk komme på trykk, for ytringsrommet er enda smalere nå, mener hun. – Jeg har 20-års jubileum som psykolog og har ikke stilt en diagnose siden 2019. ADHD som konstrukt finnes ikke, det er ikke et avvik. Medikamenter må brukes symptombasert, og vi må være ærlige om at de ikke tar årsak. Dessuten er forklaringer som «for lite serotonin i hjernen» en myte.I 2019 startet Birgit nettmagasinet Mad in Norway, som med flere land utgjør nettverket Mad in the World. Den prisbelønnede journalisten og forfatteren Robert Whitaker oppdaget at etter hvert som hans artikler ble mer kritiske til tradisjonell psykiatri, ble det vanskelig eller umulig å få dem trykket. Han gikk fra aktet til ignorert da han utfordret etablerte sannheter. Da startet han Mad in America.  – For journalister skriver det legene sier til dem, erfarte han. Diagnoser gir profesjonen makt, erfarer Birgit.– Og Norsk psykiatrisk forening skrur til med mer tvang, flere diagnoser og medikamenter ettersom stemmer som Mad in Norways blir mer kjent.  – Behandling med elektrosjokk er ett eksempel. I media fremstår psykiaterne som «ekspertene», men forskningen som vi «alternative» lener oss på har mye bedre grunnlag. Jeg tror at det blir profesjonens fall, sier Birgit. Da hun jobbet i spesialhelsetjenesten slo det henne: Vi forteller usannheter til foreldre til barn som sliter, dette kan jeg ikke være med på lenger. I 2009 gikk hun over til Stange kommune og var med å bygge opp Stangehjelpa på Hamar.  Hør Birgit Valla om:Myten om at medikamenter «gjenoppretter ubalanser i hjernen.» – Biologi har betydning, men ikke slik psykiatrien sier, deres logikk er forenklet.Livet vi lever påvirker vår biologi, og «lykkehormonet» serotonin lages først og fremst i tarmen, ikke i hjernen.Forskningen har lett og lett etter noe «annerledes i hjernen» hos mennesker som har det vanskelig psykisk, men den ubalansen finner vi ikke. Medikamenter kan gi effekt som kan kjennes god, akkurat som alkohol og andre rusmidler. Men de er ikke årsaksrettet.Nedtrapping av medikamenter: Legene og psykiaterne kan det ikke, og de hevder typisk at reaksjoner på nedtrapping er «sykdommen som kommer tilbake».  Noen referanser og kilder:Searching for normal. Robert Whitaker. Peter Kinderman. James Davis. Bonnie Kaplan. Joanna Moncrieff. Anders Sørensen. Foredrag om nedtrapping av psykolog Anders Sørensen. Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil  forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

Hva kan Hippokrates lære fra Darwin? Evolusjonsfaget har mye å tilføre legefaget, sier evolusjonsbiolog Iver Mysterud.– Nyttige forsvarsreaksjoner blir forklart som sykdom, og evolusjon blir oversett i medisinsk praksis. Leger skjønner ikke at symptomer på sykdom kan være forsvar som er fordelaktig. Iver var knapt en neve stor da han begynte å diskutere biologi med sin far, biologen og førsteamanuensen Ivar.  Interessen gikk fra dyr og natur til mennesket: Hvilket miljø er vi tilpasset gjennom evolusjonen? Sykdom kan være menneskets nyttige forsvar, forklarer Iver og belyser:Hvor annerledes kan det miljøet vi er tilpasset kan bli før vi får problemer?Hvorfor finnes genetiske sykdommer?Hvorfor blir gravide kvalme?Hvorfor får nyfødte gulsott?Hvorfor får vi feber?Hvorfor jernmangel?Hvorfor blir vi nedstemte og redde? Hvorfor får vi kroniske sykdommer? Hvorfor får vi kreft?Hvordan forebygge demens?Problemene med forskningen som psykiatrien hviler på.En rekke psykiatriske medikamenter er avhengighetsskapende.Hvordan Iver lever for best mulig å ivareta arven fra fortidsmiljøet.   Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil  forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

På 80-tallet var hun Norges superselger av biler. I år feirer hun 20 år med konferansen Naturmedisinsk Fagkongress. Da det spiret i 2004 så ikke Christin Foss (65) for seg at Kongresspartner skulle bli så sterk.  – Men økonomisk står jeg fortsatt alene, og det kan koste meg nattesøvn. Feirer 20 år på Sundvolden 17.-19. oktoberNå blåser hun opp ballonger til høstens jubileum: Naturmedisinsk Fagkongress fyller 20 år. Det skal smelle og sprake på Sundvolden 17.-19. oktober.– Allerede nå får jeg spørsmål om programmet med beskjed om at «jeg vil i hvert fall være der når Jan Raa (86) holder foredrag». Og for noen som bor i nord er dette årets sydentur.– Folk prioriterer kunnskap om egen helse, og kongressen formidler fra skolemedisin til den komplementære, sier Christin Foss. Helsemagasinet samarbeider med henne om kongressen på Sundvolden. Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil  forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

– Over halvparten av dem som får diagnosen ADHD i barnealder tilfredsstiller ikke lenger for diagnosen når de er 25 år. Likevel formidles det som en varig diagnose, sier psykiater Henriette Kirkaune Sandven.– Her har det skjedd en glipp, og jeg frykter at legemiddelindustrien har mye å si. Den får jo livslange kunder. Sandven har mer enn 15 års erfaring fra BUP, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk.I 1980 kom hypotesen om at mange psykiske lidelser skyldes «ubalanse i hjernens hormonnivå som kompenseres med medikamenter». Det er fortsatt kun en hypotese, og Sandven tviler på at den noen gang vil bli verifisert. – Det hadde vært en ekstrem lettelse for meg om vi med biologisk metode kunne påvise ADHD. – Hvor ofte skriver du ut medikamenter til barn og unge mens du mener at det er feil?  – Ganske ofte. Det er et tungt ansvar å medisinere dem. Blant annet derfor skrev hun boka «Diagnosefellen – om sykeliggjøringen av norske barn.» Den truer både hennes profesjon, arbeidsplass og legemiddelindustrien, mener hun.– Vi bør stille spørsmål om barn i det hele tatt skal ha medikamenter. Behandler vi dem riktig? Psykiater Alan Francis ledet arbeidet med diagnosemanualen DSM-4. Da den neste utgaven kom, omtalte han den som «et monster.»  – Vi er i ferd med å overbehandle de bekymrede friske og underbehandle de alvorlig syke, har han uttalt.  Hør psykiater Henriette Kirkaune Sandven om: Myten «kjemisk ubalanse i hjernen» –  Den kom i en diagnosemanual fra 1980 der psykisk lidelse ble gjort til sykdom. Intensjonen var god, men legemiddelfirmaene kastet seg over hypotesen, og den har dessverre fått regjere. Myten om at «dersom medikamentet har effekt, så betyr det at du har lidelsen den er ment å behandle.»– Alle har effekt av prestasjonsfremmende, narkotiske stoffer. Myten om at medikamenter «korrigerer ubalanse». – I virkeligheten SKAPER de ubalanse.«Tidlig innsats», eller tidlig identifisering av avvik som uansett ville gått seg til? Skolen – en helsetrussel: mer stress og mindre trivsel.At flere akutte innleggelser skyldes lovlige medikamenter enn ulovlige rusmidler.  Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil  forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

– Over 700 000 nordmenn tar kolesterolsenkende medikamenter, for de fleste skader det. Bare noen få har nytte av slike, sier lege og indremedisiner Erik Hexeberg. – Vi lider av myndighetspåført sykdom, og så lenge politikerne er servile overfor byråkratiet, vil folk bli stadig sykere og helsebudsjettet sprenges. I 2022 kom boken fra ekteparet Erik og Sofie Hexeberg: Nytt blikk på kolesterol, er vi blitt lurt? Sammen driver de Dr. Hexebergs Klinikk.Erik var leder for Helsepartiet, nå Velferds- og innovasjonspartiet, der han nå er talsperson. – Jeg trodde at et politisk parti skulle bli veien for å gi velgerne informasjon om endringer til det bedre. I stedet ble vi betraktet som en trussel i et system der partiene underkaster seg Helsedirektoratet. Du ties i hjel om du truer det bestående. Innrømmer ikke feil– Ernæringsforskerne levde inntil nylig i den villfarelse at ikke stivelse kan bli omgjort til fett. De har tilranet seg stor makt, men de informerer oss ikke når de tar feil. Kostrådene er fundamentalt feil, og det vet de: De råder oss til å redusere inntaket av mettet fett, mens transfett fra margarin var det virkelige problemet. Metodikken i de nyeste kostrådene er forkastelig: gjennomgående bruker Helsedirektoratet studier fra forrige årtusen, der mettet fett ble forvekslet med transfett. Hør Erik Hexeberg om:Kolesterol: Ifølge HUNT – en av verdens største helseundersøkelser fra NTNU, lever de som har kolesterol over 7 lenger enn dem med kolesterol under 5, som er nivået myndighetene anbefaler.At det er de små partiklene i LDL-kolesterolet som forårsaker hjerte- og karsykdom.At ultraprosessert (UP) mat gjør at vi spiser og legger på oss mer enn av ikke-ultraprosessert. At UP gir risiko for IBS, irritabelt tarmsyndrom, som ikke begrenser seg til tarmen.At forekomsten av kreft, utbrenthet, depresjon, angst, ADHD og autisme øker voldsomt, og en norsk studie viser at av dem med IBS var 85% kronisk trette og rundt 70 % hadde fibromyalgi. At storparten av uføretrygd skyldes MUPS: Medisinsk uforklarte plager og sykdommer.– En unnlatelsessynd å ikke se på sammenhengen med ultraprosessert mat. Den typiske pasienten hos oss er trøtt, nedstemt og har diverse plager på grunn av mat de ikke tåler.  Alt det fastlegen ikke måler, men som burde måles, for eksempel insulin. Hva som skjer ved faste. At det ikke lurt for alle å droppe frokost: noen har en insulinresistent lever.  Kroppens sukkerfabrikk. At insulin stimulerer betennelse. Problemet med den nøkkelhullsmerkede maten. Legemiddelet Metformin.At de store helseorganisasjonene, som American Heart Association, lever av farmasøytisk industri. At helseforetakene er formet som aksjeselskap.    Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil  forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

– Det kostet meg litt mer enn jeg hadde. Nå må erfaringen og kunnskapen deles, det redder faktisk liv, sier pedagog Gro Raugland.Biokjemiske ubalanser. Så enkelt. Så vanskelig.  – Jeg har aldri møtt noen som er autistisk og har god tarmflora. Minst 70 prosent av immuncellene våre finnes i tarmen. – Dette er ikke synsing, vi jobber pragmatisk med forskning og biokjemisk utredning. Vi må være ferdige med å avvise tarm og bakterier som årsak til sykdom, sier pedagog og forfatter Gro Raugland. Nylig utkom boken Mat som funker, medforfatter er Heidi Stange Noraberg.– Min sønn Tim er det første barnet i Norge som er biohacka, sier Gro. I boken Tim beskriver hun hvordan.Tim (20) utviklet seg normalt til han var tre år. – Uker etter en heftig antibiotikakur var han nærmest ugjenkjennelig. Han gikk på tærne, siklet, mistet språk og forsvant inn i seg selv. År senere lød diagnosen barneautisme og ADHD. På skolen måtte han følges konstant, og aktivitetsskolen hadde ikke resurser til å ha Tim. Psykiatrien ble veien.– Du skal ikke komme som mor og mene det jeg erfarer og forskningen viser: At peptider, ufordøyde proteiner, i blodbanen kan forstyrre hjernens nevrologiske forbindelser. Det er forunderlig at ingen lurer på om barn som sliter har noe til felles: en biokjemi i ubalanse. – Alle barn som har det vanskelig, fortjener en biokjemisk utredning. En som ikke går på synsing eller tro eller mors rolle. I stedet blir de avfeid og får i beste fall tatt en avføringsprøve. I dag er Tim lærling, han har lappen og et godt liv.  Hør Gro Raugland om:Årsaker til autisme og ADHD.Biokjemiske utredninger.Problemene med melk og gluten.I 1975 ble ett av fem tusen barn diagnostisert med autisme, nå er tallet ett av 30. – Det kan ikke bare forklares med «bedre diagnosesystemer.» Å spiste seg frisk fra fibromyalgi. All sjømat er miljøforgiftet.Den norske insisteringen på melk, brød og fisk. ReferanserForskning av Kalle Reichelt m.fl. Forskning av Tore Midtvedt m.fl. Dr. Amy Yasko Forskning av Bonnie Kaplan m.fl.Studie fra 2025 på ketogen diett og bipolar lidelse.Forskningsartikler om sammenhenger mellom autisme og tarmhelse.  Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil  forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

... og jeg er glad for å være pensjonist. Jeg har vært med på en tid med stor mulighet for å utøve skjønn, unge leger går dessverre en annen vei. Fortsatt har nevrologen, indremedisineren og den tidligere professoren en del pasienter poliklinisk. Halvor Næss reflekterer over legers endrede praksis. – De fleste følger protokollene blindt, særlig yngre leger er redde for å bryte med det som kommer fra myndighetene. I praksis har legene blitt mer ufri. – Tidligere var det vanlig for oss leger å minne om at en medisinsk sannhet varer kort, en måtte være skeptisk til alle protokoller og tiltak. Vi var mer opptatt av eget skjønn. – Under pandemien brukte man ikke sunn fornuft eller god vitenskap, og lokale myndigheter vegret seg for å ta beslutninger.– Pandemien - hvis vi skal kalle den det - ble håndtert feil. Tidligere trodde jeg at det var plass for statlig styring i håndteringen av en pandemi, men det tror jeg ikke lenger. – Under en alvorlig pandemi vil desentralisering og frihet vil være viktigere enn noensinne; de fleste vil overleve og være immune, det er disse menneskene og lokalt kjennskap vi vil trenge. Da vil det være helt feil å blir styrt av WHO, mener Næss.Halvor Næss i Helsemagasinets podkast:Endret sin klokketro på vaksinenes triumf: – Jeg trodde at vaksiner var en effektiv måte å hindre sykdommer på, men så kom koronavaksinene, som jeg selv har tatt tre av. Synd at de randomiserte studiene på koronavaksinene raskt ble avblindet.Myndighetene har lykkes i å sensurere motstemmer. Lettvinte anklager om "konspirasjonsteorier" beviser at anklageren ikke har satt seg inn i området. Overrasket meg da jeg oppdaget at barnevaksiner ikke er testet mot nøytral placebo, som saltvann, men mot andre vaksiner. – I  medisinsk utprøving i sin alminnelighet bruker man nøytral placebo. Nå møter vi virus med vaksinering gjennom huden, hva vil det bety for menneskers immunitet og evne til å stå i mot epidemier i framtiden? Det er umulig å stenge infeksjonssykdommer ute, og forsøket kan gi ringvirkninger for våre etterkommere. Infeksjonssykdommer kommer og går, det bør ikke frata oss frihet. Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil  forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

– Jeg trodde ikke at jeg kunne ha det så godt, dette er nesten mirakeldager. Eirin Winje (44) har diabetes 1, hun hadde vent seg til tanke på å «begynne å gå i stykker.» Men med endret kosthold er resultatene fantastiske, og Eirin ville dele erfaringen. Det likte ikke Diabetesforbundet, deres interesse var laber, og siden ble hun ekskludert.Eirin er psykologspesialist med spesialisering innen rus og avhengighet. Hennes doktorgrad er om avhengighet og årsaker til spiseforstyrrelser. Eirin trekker paralleller til diabetes. – Når hjernen får de essensielle stoffene som den trenger – fra vitaminer og mineraler til fettsyrer – og når energien er stabil, da har det god effekt på følelsen av tvang og avhengighet. Du får mer kontroll og mestring.  Nettopp mestring og kontroll var det Eirin hadde søkt siden hun 15 år gammel fikk diagnosen diabetes 1. Det stod ikke på motivasjon eller disiplin. Hverdagen var en kamp for stabilt blodsukker, en kamp hun ikke vant. Hun begynte å forberede seg på å «gå i stykker». I over 20 år hadde hun vært tilknyttet Diabetesforbundet, men i februar 2024 fikk hun svart på hvitt at «forholdet» var over fra deres side.   – Mine uttalelser og synlighet pleide å være etterspurt av forbundet, men plutselig ville de ikke at jeg skulle snakke om egne erfaringer og om den oppdaterte forskningen. – Det var vondt, og det ga ikke mening. Jeg kan ikke skjønne at en pasientorganisasjon ikke vil se forholde seg til overbevisende kunnskap. De har ikke fulgt med i timen, og i e-post skriver forbundet at de er «avhengig av en god relasjon til Helsedirektoratet». Her tror jeg at Diabetesforbundet har misforstått, og jeg mener at det må være i direktoratets interesse at god kunnskap kommer fram. Hør Eirin Winje om:Hva som skjedde da hun la bort brødet.Betydningen av riktig mengde karbohydrater og stabilt blodsukker.Dette spiser hun.Erfaringene med Diabetesforbundet: «En psykolog bør ikke snakke om insulin og kjemiske reaksjoner i hjernen i forbundets regi.».Likheter mellom diabetes og avhengighet og spiseforstyrrelser: – Insulin påvirker også følelser, energi og en rekke funksjoner i hjernen. Det blir kaos i hjernen når den ikke får nok energi. Det kan gi symptomer som spiseforstyrrelser, avhengighet, depresjon... Hvis hjernen ikke har tilgang til energi, så hjelper samtaleterapi lite.Diabetesforbund i Australia, USA og Storbritannia anerkjenner terapeutisk karbohydratredusert kost som et alternativ.Kontrollerte studier som nå tas inn i diabetesforbund og rådgivende organer verden over viser økt insulinsensitivitet, redusert behov for medikamenter og redusert langtidsblodsukker på ketogent kosthold.Trikset med bacon og dadler.Den psykiske slitasjen av å være «i blodsukkerets beredskap».Mental ro og biologisk ro.Misforståelsen om «det farlige lave blodsukkeret».     Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil  forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

Immunceller som bekjemper kreft kan tilpasse seg til å bruke fett som energi. De såkalte NK-cellene – natural killers – kan drepe kreftceller, og de blir mer aktive ved faste, forteller professor Marit Inngjerdingen i Helsemagasinets podkast. Professor Marit Inngerdingen ved UiO finner at faste skjerper cellenes «torpedoer» mot kreft.NK-cellene dreper kreftceller ved hjelp av små «drapstorpedoer» som NK-cellene skiller ut. På fagspråket kalles de vesikler.Vi har både et medfødt og et ervervet immunforsvar. En del av det medfødte består av NK-celler. Det er immunceller som spesialiserer seg på å drepe kreftceller. Kunnskap om hvordan faste påvirker NK-celler kan få stor betydning for behandling av kreft i fremtiden, viser en dyrestudie fra 2024. Forskning tyder på at disse cellene fungerer godt i et surt og fiendtlig miljø. Kan de brukes i terapi? Marit er én av få i verden som forsker på temaet.– NK-cellen kommer seg ikke inn i en svulst fordi det er surt i kreftcellen. Når immuncellene kommer til kreftceller, blir de skrudd av. Forskning tyder på at disse cellene fungerer godt i et surt og fiendtlig miljø. Kan de brukes i terapi?  For å finne svar «dyrker og høster» Marit og kollegene Universitetet i Oslo vesikler. Siden tester de om de dyrkede dreper kreftceller. Hør Marit om:Standard behandling og alternative metoder i synergi.Polariseringen og skråsikkerhet rundt «skolemedisin» og «alternativ».Kreftceller elsker sukker.Medisinske planter i Norge brukt i tradisjonell medisin. At Marit og kolleger fant 74 medisinplanter i Norge mot mage-tarmpalger, inflammatoriske lidelser og autoimmune sykdommer. Det uutnyttede potensialet i naturen for nye medisiner. Skiftet i kosthold og levevaner i sammenheng med moderne sykdommer og lidelser.Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil  forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

Da Einar Flydal jobbet i Telenor, undret han seg over uttalelser om at stråling kunne skade. Så snublet han over en studie om sammenheng mellom mobiltelefoni og hjernekreft.– Studiens oppsummering sa at det ikke var noen sammenheng mellom mobiltelefoner og hjernekreft. Så ble studiens datagrunnlag publisert, og det viste at det faktisk var en slik sammenheng.  – Publiseringen kom fra WHO, at de skulle føre en bak lyset og lage en tendensiøs pressemelding, det var en dristig påstand. Men jeg forstod at det var flere syn på saken, og jeg begynte å grave. Året etter gikk av med pensjon og sluttet i Telenor, jeg fortsatte å grave og har gjort det siden.  – Det var en gang at da WHO var tryggheten selv. Upartisk, kun finansiert av medlemslandene.Einar Flydal (f. 1949) har bakgrunn som blant annet forsker, redaktør, oversetter strategirådgiver og utvikler. Han har mer enn 30 års erfaring fra telekommunikasjons- og IT-bransjen. I 2024 kom Einars norske oversettelse av Devra Davis bok fra 2010. Den har betydelige oppdateringer og utvidelser. Både Trådløse skjermer – skadevirkningene og tilsløringene av dem. og boken 5G og vår trådløse virkelighet fra 2019 dokumenterer hvordan skader ikke bare er blitt oversett og tildekket. De avdekker også krigføringen mot forskere som dokumenterer skadene. Den usynlige regnbuen fra 2018 viser hvordan elektrifisering ødelegger naturen.En ny studie fra Korea har funnet ytterligere grunnlag i forskningen for at strålingen fra mobiltelefoner øker risikoen for hjernesvulst, sier Einar.Forskerne analyserte data fra 24 tidligere studier og avdekket om hjernesvulst, blant annet: ·      Personer som hadde brukt mobiltelefonen på samme side av hodet som svulsten kom, hadde 40 prosent høyere risiko for hjernesvulst enn de som ikke hadde vært jevnlig bruker av mobiltelefon.·      Personer som brukte mobiltelefon på samme side som svulsten, hadde økt risiko for svulsttypene meningeom, gliom og andre ondartede hjernesvulster.·      De som hadde brukt mobiltelefon i mer enn ti år, hadde 27 prosent høyere risiko for hjernesvulster. Hør Einar om:Den fysiske forklaringen på hvorfor stråling kan skade: lave frekvenser.Hvordan stråling som er svakere enn dagslys likevel kan gi biologiske skader.Internasjonale retningslinjer forvaltes av stiftelsen ICNIRP, som beviselig er inhabil.  Å skifte syn.Dårlig spermkvalitet og stråling. «Skitten strøm».Stråling som årsak til artsreduksjon.Statens strålevern gjør ikke jobben.Hjerne- og tarmkreft.Forskningsjuks.Praktiske råd for en tryggere hverdag.      Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil  forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

Ifølge ernæringsfysiolog Dag Viljen Poleszynski er det aldri vært bevis for noen sammenheng mellom kjøtt og sykdommer som diabetes og kreft. Helsemagasinets redaktør tror ikke at kostholdet er årsak til hans kreftdiagnose, men at vi lever i et miljø der vi påvirkes av flere hundre tusen giftstoffer. Dessuten spiller arvelige disposisjoner en rolle.– Våre forgjengere begynte å spise kjøtt for over to millioner år siden, sier han. Siden Poleszynski (78) fikk diagnosen prostatakreft i 2020, har han bevart optimismen og tatt i bruk en rekke tiltak. – Det er mange årsaker til kreft, men at jeg spiser kjøtt, er neppe en av dem, sier han i denne podkasten.  Inntil 1992 unngikk Poleszynski kjøtt og spiste mye kornprodukter.– Da møtte jeg professor Harald Skjervold (1917-1995) fra Landbrukshøgskolen i Ås, nå Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). – Han la fram et hefte der han viste til vår evolusjonære utvikling og hvordan mennesket ble tilpasset miljøet på best mulig måte. I 1993 spiste jeg min første biff, og etter at jeg omkring 10 år senere ble kjent med arbeidene til den polske legen Jan Kwaśniewski (f. 1937-2019), ble jeg høyfett-/lavkarboentusiast.– Kreft utvikler seg sakte, og trolig hadde jeg hatt kreft i mange år før den ble påvist i 2020. Ansvarlig kreftlege mente da at «forventet gjenværende levetid uten behandling kunne være 3-5 år». I 2022 valgte jeg å reise til Frankfurt, der jeg ble behandlet med elektrokjemisk terapi etter den svenske legen Björn Nordenström (1920-2006). Senere har jeg drevet egenbehandling og har stor tro på at det kan bedre prognosen. Hør Poleszynski om:Hvilken mat vi er tilpasset å spiseKontroverser om kosthold: – Jeg savner djevelens advokat hos ernæringsmyndigheteneProblemet med for mye omega-6-fettsyrerDet utmerkede mettede fettetAt det ikke er vist sammenheng mellom mettet fett, kreft og hjerteinfarkt Hvorfor de fleste har godt av moderate mengder alkohol til maten, særlig rødvinHvorfor han sverger til ketogen kost Hvorfor Otto Warburgs 100 år gamle forskning om årsaker til kreft, fortsatt er relevanteMitokondriene er sentrale i utviklingen av kreft, ikke cellekjernens DNA Professor Thomas Seyfried (f. 1945) ved Boston College University – Med solid forskning har Seyfried bekreftet at kreft ikke skyldes mutasjoner i DNAet i cellekjernen, men starter med at mitokondriene blir ødelagtAt kreftceller bruker kun to substrater for å vokse: glutamin og glukose Stoffer som hemmer celledelingRobert Kennedy jr. – kan han bryte båndene mellom farmasøytisk industri og helsesystemet?Hva en konspirasjonsteori faktisk erKolesterolsenkende medikamenter, statinerVitamin C Blå sonerRelevante lenker:Thomas SeyfriedUffe RavnskovSimon Nitter Dankel Linus Pauling   Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil  forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

– Jeg har aldri sett så dårlig sædkvalitet som nå. Etter å ha jobbet med fertilitet i over 20 år ser Anette et historisk lavmål for spermen. – Men begge tenker gjerne at problemet ligger hos henne dersom paret strever med å få barn. Anette Heggemsnes og Camilla Keim driver Frøyaklinikken, landets første komplementære klinikk innen blant annet ufrivillig barnløshet. De to er forfattere av boka Permen om spermen fra 2023.  – Den vanlige forklaringen på sviktende fertilitet er at kvinnen er eldre enn tidligere når paret prøver å få barn. Men fødselstallene synker raskere enn at dette kan være hovedårsak. Fertilitet er en parameter på helse, og kanskje er den fallende på grunn av sprøytemidler, medikamenter, kosthold og tilsetningsstoffer, sier Anette og legger til: – Paracetamol og Ibux er ekstremt horomonforstyrrende og -hermende.  Plasten i kaffekoppenNoe så trivielt som kaffekoppen du tar med deg i farta! Du tenker neppe på at innsiden er belagt med plast. Mikroplast er blant de mange mistenkte når fertiliteten og spermkvaliteten synker. Norske menn og kvinner har et historisk strev med å få barn, og det er forsket lite på årsakene. Summen av det moderne liv er en logisk forklaring, men bare om to faktorer har vi sikker viten: Det er uheldig for fertiliteten å varme mat i plastbeholdere i mikrobølgeovn og å tilføre testosteron kunstig.Mannens sædkvalitet er et sårt tema, erfarer Anette og Camilla.  – Hans sædkvalitet og helse henger sammen.  "Du får aldri barn", sa gynekologen, men nå har Camilla tre.Etter kreftbehandling kom Camilla i for tidlig overgangsalder 34 år gammel. Gynekologen sa at hun aldri ville få barn, i dag er hun trebarnsmor. Det startet på Frøyaklinikken. – Anette var den eneste som sa at det er mulig å reversere overgangsalder. «Jeg har gjort det før og tror at jeg kan gjøre det igjen», sa hun.Hør Anette og Camilla om:Årsaker til dårlig sædkvalitet.Få fertilitetsklinikker har androloger, det burde de ha for å undersøke mannen like grundig som kvinnen blir av gynekologer. Han kan gjøre mye selv for bedre sædkvalitet. Overgangsalder kan reverseres. Farmasøytisk industri spiller en rolle i at kvinnen får mer oppmerksomhet enn mannen. Produkter som skal «hjelpe» kvinnen er storindustri.  Hva Anette sier til mannen med dårlig sædkvalitet.      Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil  forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!