Spøkelsenes historie

“Menneskehetens eldste og sterkeste følelse er frykt, og den eldste og sterkeste formen for frykt er frykten for det ukjente”, skriver H. P. Lovecraft. I den siste episoden av serien Spøkelsenes historie skal vi dykke ned i fryktens sorte tjern. Du hører professor i filosofi ved Universitetet i Bergen og forfatter av boken Frykt, Lars Fr Svendsen og regissør for Operaens oppsetning The Turn of the Screw, Peer Perez Øian i samtale med kunsthistoriker Cecilie Tyri Holt.Har frykt en funksjon – og hvordan kan tvetydigheten i en god spøkelseshistorie formidles? Spøkelsenes historie produseres av Flink Pike med støtte fra Kulturrådet. Produsenter er Stephan Lyngved og Sunniva Glessing. Programleder er Cecilie Tyri Holt.

Spøkelser forteller oss om tidlige kulturer, de forteller oss om hva slags forhold vi har hatt – og har til døden – og til ideen om udødelighet. Spøkelsene gir håp og trøst, men også protest. Spøkelsene er rebeller som åpner opp for en tvetydighet som vi levende kan trenge. I denne episoden av Spøkelsenes historie forteller professor emeritus i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo Dag Øistein Endsjø udødelighetens historie.Spøkelsenes historie produseres av Flink Pike med støtte fra Kulturrådet. Produsent er Stephan Lyngved og programleder er Cecilie Tyri Holt.

Det er lett å feste seg ved gamle, ruvende institusjonsbygg med mørke vinduer. Det trigger noe i oss. Når bygningen i tillegg har fungert som «sinnsykeanstalt» og har huset de farligste og sykeste, får fantasien vinger. Styreleder i Dikemark Psykiatriske sykehusmuseum, Maria Knutzen tar oss med inn i en mørk historie om hvordan vi har behandlet mennesker som beveger seg utenfor normalen.Psykoanalytiker og spesialist i klinisk psykologi Sølvi Kristiansen forklarer Sigmund Freuds fryktteori om the uncanny. Hvilken rolle spiller spøkelsene i psykologien – og er frykten for galskap en grunnfølelse i oss alle?Produsert med støtte fra Kulturrådet. Musikk av Albert Mellingen Thuen.

Det er mange som har fortalt at de kan skimte omrisset av ansiktene til små barnespøkelser bak de gamle vinduene i barnehjemmet Waisenhuset i Kongens gate 1. Dette er en av Oslos eldste bygninger, oppført i 1684.Historiker og spesialkonsulent på Oslo byarkiv Johanne Bergkvist forteller historien om de foreldreløse barna fra ulike samfunnslag, og professor i kulturhistorie Ane Ohrvik belyser utgangspunktet for de mange barnespøkelsene som du kan høre skrike i området rundt vannet ved Vettakollen i Oslo.De foreldreløse barnas historie overgår fantasien.Produsert med støtte fra Kulturrådet. Musikk av Albert Mellingen Thuen.