En vellukt

For vi er som en Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt: for dem som går fortapt, en duft av død til død, for dem som blir frelst, en duft av liv til liv." 2. Kor. 2, 15-16 Der var to gamle fly som øvde på et flyshow her en dag hos oss. De brummet godt. Tenk deg, da, under 2. verdenskrig for eksempel, å oppleve at det kom flere titalls av dem? For noen var det lyden av hjelp og frihet, for andre var det lyden av dom. Slik er det gjerne i krig. En kan hører på lyden om det er venn eller fiende som kommer. Som kristne er vi en duft i verden, sier Bibelen, men det kommer an på den andre hvordan denne lukten oppleves. Snakkes det om "kristenmannsblod" eller mørkemenn, er det kanskje "en duft av død" som kjennes? Har noen en uvilje mot oss, uten grunn, er det kanskje også denne lukten. Men for andre er vi lukten av liv, av håp! Da er det er som å kjenne et streif av roseduft i hagen eller lukten av en god parfyme fra noen som gikk forbi. Det vekker ønske om å finne Kilden! La oss huske på det i dag, at der vi er, blant de rundt oss, er vi som en Kristi vellukt for Gud. Og la oss be om at vi får være en duft av liv til liv for de rundt oss!