Navn = identitet

"Vårt hjerte gleder seg i ham, vi setter vår lit til hans hellige navn." (Sal 33:21)Det virker puslete og ulogisk at vi skal stole på et navn, men vi ser det samme gjentatt i Det nye testamentet om Jesu navn som frelser (Matt. 1:21; Apg. 4:12). I Bibelen er navn nært knyttet til identitet. Navnet forteller noe om personen, ja, navnet ER personen. En annen salme sier: "De som kjenner ditt navn, har tillit til deg, for du svikter ikke dem som søker deg, Herre." (Sal. 9:11). Å kjenne navnet er mer enn å vite hva det er. Det er å kjenne personen. Men hva er så Herrens hellige navn, siden vi kan stole på det?I det gamle testamentet  presenterer Han seg som Jahve, et akronym for Jeg Er Den Jeg Er, ofte forkortet til Jeg Er, (1.Mos. 3:14). Det er et navn også Jesus brukte, men det kommer ikke så tydelig fram i norske oversettelser (se Mark. 14:62; Joh.8:58).Herren ER, og Han er mye, og Han er det kontinuerlig. Han skifter ikke, Han endrer seg ikke, sier Bibelen (Hebr.13:8; Jak.1:17). Det vitner om stabilitet, trofasthet og soliditet, og det er grunnen til at vi kan stole på Ham! Det gjør i alle fall meg glad!Og tenk, så flott da, at vi skal få lov til å stole på og klynge oss til et navn! Ikke ei lang regle med ord, ikke en lang prosedyre som vi må gjennom, men et navn som vi kan få rope, når vi har det vondt eller vanskelig, når vi er fortvilet eller leie – eller når vi bare ønsker å prise - Jesus!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.