BunadForMenn.no

I denne episoden forteller vi om mannsbunad fra Romerike. Lytt til fortellingen om et maleri i Aurskog fra omkring atten ti, skjorten fra Nannestad, stååkrage og sølvknapper. Introduksjon til mannsbunad fra Romerike Den lange jakken til Romeriksbunad til herre er laget i hvit Engelsk klede, som er et ullstoff vevet som såkalt toskafta materiale av ren ull med innblanding av Merinoull. Merinoullen gjør at materialet holder press lengre og trekker mindre støv enn et vanlig vadmelstoff. I dag er det mest vanlig å bruke Engelsk klede i bunaden da dette er et mere eksklusivt materiale fra gammelt av og var den dyre varianten av ullstoff. Knapphullene på den lange jakken er brodert med rustrød tråd slik det er vist på bildet på vår nettside. Bunad For Menn har lagt vekt på både kvalitet og etnisitet når de har valgt ut leverandører av materialet til sine bunader. Jakken har et håndvevet brunrødt frakkefór innvendig. Mannsbunaden fra Romerike er basert på et maleri fra Aurskog fra omkring atten ti. De første bunadene ble laget i nittenfemtito. Vesten og skjorten har sin opprinnelse på Nannestad. Den forede hvite jakken har ståkrage og fem store sølvknapper. Vesten er vevd i mørkeblått med striper. Ullvesten til Romerike er håndvevet som et blått stripete ullstoff. Bunad For Menn har valgt å veve vestestoff på gammelmåten slik det var gjort før den moderne vevstolen ble tatt i bruk. Dette gir våre vester et svært eksklusivt preg som gjenspeiler tidligere tiders håndverksproduksjon. Vi har valgt ut et mønster til vesten basert på den tradisjonelle ullvesten som fortsatt er i bruk på Romerike. Vår oppgave er ikke bare å lage kvalitetsbunader, men også å ivareta en gammel håndverkstradisjon som ligger til grunn for vår unike bunadstradisjon. Ryggen på vesten er laget av håndvevet stripet lærrestoff. Vi har valgt å bruke dette materialet i ryggen på vesten da lerret ikke blir skrukkete når man har på seg jakken, i motsetning til Baskerlin som er den billige varianten av materiale til bruk i ryggen på vesten. Bunad For Menn er stolte av å ha tatt i bruk det stripede håndvevete bomullsstoffet i ryggen på sine håndvevede ullvester. Buksen til Romerikebunaden er laget av svart klede. Her er det brukt klede av aller beste kvalitet. Nikkersen er sydd etter gamle snitt og design med lokk foran på buksen. Det er viktig at nikkersen har et snitt hvor linningen på buksen går ved navlen slike at buksen henger i bukseselene. Det må være nok materiale i buksen til at man kan sette seg uten at buksen blir trukket opp ved knærne. Hvis dette skjer, er buksen for kort. Det er viktig og huske på at bunader er gamle plagg med annerledes snitt en hva man bruker i dag. Sølvknappene og sølvspennene som brukes på Romerikebunaden er formstøpt av nihundreogtyve sterling som er den internasjonale standarden for rent sølv. Sølvet er merket med åttehundreogtretti S da dette er den Norske sølvstandard merkingen. Vi lager knappene i et tradisjonelt mønster som er det mest brukte mønsteret i sølvet til denne bunaden. Mansjettknappene er laget i samme mønster som knappene. Alt vårt sølv er laget i vår egen sølvsmie av sølvsmeder med høy fagkompetanse. Bunad For Menn vektlegger også her kvalitet og håndverkstradisjon av aller ypperste klasse. Sølvnålen i halsen på skjorten lages som et klassisk anheng med samme mønster som i knappene. Strømper og hosebånd er laget i norsk ull av aller beste kvalitet. Strømpene er strikket i ubleket garn med et tradisjonelt flettemønster. Hosebåndene lages i mange ulike varianter som står til mønsteret og fargen på vestene som hører til bunaden. Det er fritt valg etter eget ønske når det gjelder hvilke hosebånd du kan bruke på bunaden. Husk at hosebåndet er ikke bare til pynt, det er også til å holde strømpene oppe med. Den håndbroderte linskjorten til Romeriksbunaden er laget av aller beste kvalitet. Dette er et lin som er lett å stryke og kan kokvaskes om du skulle være så uheldig å søle på skjorten. Det er viktig at skjorten er i lin fordi lin puster i motsetning til bomull. Mange tror fortsatt at lin er vanskelig å stryke og ikke kan vaskes i maskin. Dette er ikke riktig. Hvis man velger lin av høy kvalitet, gir dette deg mange fordeler i forhold til en bomullsskjorte. Linskjorten er lett å stryke, kan vaskes i maskin i tillegg til at den puster, slik at det ikke blir klamt og varmt å bruke bunaden. Vi pleier å si at linskjorter er varme om vinteren og svale om sommeren. De håndbroderte linskjortene er brodert på krage og mansjett med et mønster som er særegent for Romeriksbunad. Det følger også med et silkeskjerf til bunaden. Vi har her valgt å lage ensfargede skjerf som står til de ulike farger og mønstre i vesten. Bukseseler er en viktig del at utstyret til bunaden. Bukseselene er beregnet for å holde bunadsbuksen oppe på Romeriksbunad til herre, samtidig som det var stas å dekorere dem med ulike mønstre og farger. Vi broderer alle våre bukseseler for hånd etter gamle mønstre og fargevalg. Selv om bukseselene ikke synes under vesten, har vi valgt å holde på gamle tradisjoner hvor bukseselene var brodert med korssting i ulike farger. Bunadsposen er viktig til oppbevaring av bunaden. Slik tar du best mulig vare på Romeriksbunaden til herre. Bunad For Menn har valgt å lage en bunadspose i bomull med tradisjonsrike broderier som pryder bunadsposen. Vår bunadspose er konstruert for å ta vare på bunaden, samtidig som den skal tjene en rekke funksjoner for oppbevaring av de ulike elementene bunaden består av. Dette gjør at du får plass til alle delene som tilhører bunaden i posens ulike lommer, og på den måten har alt samlet på et sted. Dette gjør at du til en vær tid har kontroll over hvor bunaden med tilbehør befinner seg.

I denne episoden forteller vi om norske menns utferdstrang mot sydligere og varmere strøk. Hvordan nordmenns reiser til varmen har påvirket draktskikk og bunad. Hør om hvordan motivasjonen for å reise mot syd var ganske anerledes i tidligere tider og hvordan dette har preget på våre bunader. Bunadhistorien er koblet til menns reiselyst og utferdstrang gjennom mange hundre år. Historien om bunaden er et vitnesbyrd om tidligere tiders utfartstrang blant norske menn Den norske draktskikken som gjenspeiler seg i vår tids mannsbunader er et resultat av tidligere tiders utfartstang blant norske menn. I det gamle bondesamfunnet var de fleste overlatt til å klare seg selv uten de samme muligheter som i ett moderne velferd samfunn. Slik ble bunadshistorien formet. De fleste norske menn som ikke hadde mulighet til å overta en gård eller fikk kontrakt på en husmannsplass, måtte livnære seg på andre måter. Dette minner bunadhistorien oss om. Fra middelalder og fram til attenhundretallet var Europa stadig gjensøkt av kriger mellom de forskjellige statene. Dette ga gode tider for den som kunne leie ut sin arbeidskraft som soldat eller sjømann. Helt fram til midten av attenhundretallet var sjøfolk og befolkningen langs norskekysten plaget av arabiske sjørøvere som til stadighet røvet folk og fe for å skaffe sårt trengte slaver til sine krigsgaleier. Vi har enda i det norske språket bevart utrykket ”Hvis du ikke skikker deg gutt ender du som galeislave”. Det hersker ingen tvil om at det å ende som galeislave hos arabere var en skjebne verre en døden i den norske folkebevisstheten. På midten av søttenhundretallet blir det som følge av folks frykt opprettet en egen slavekasse i København som hadde til formål å frikjøpe slaver fra araberne. Alle disse eventyrerne som vendte hjem etter mange år i utlendighet ble den tids helter i det gamle bondesamfunnet. Dette var menn med suksess som vendte hjem med penger i lommen og staselige uniformer. Hvem ville vel ikke like å kunne kle seg som disse eventyrerne, sitte på vertshus og drikke øl og fortelle skrøner om livet der ute i den store verden. Bunad historien starter kanskje nettopp her. I den norske skjønnlitteraturen gjenspeiler Peer Gynt en av disse eventyrerne som reiser ut for å prøve lykken. Han velger å friste lykken med slavehandel og eventyr under fjerne himmelstrøk. Dette fremfor å gjøre som gutten oppi Lom som hugget av seg fingeren for å slippe unna krigstjeneste. Han måtte i stedet slite for utkomme på et småbruk i den karrige fjellbygda. Ekte menn valgte selvfølgelig å gjøre som Peer Gynt, forlate sine kjæreste og søke lykken ute i den store verden. Langt unna kulde, snø og slit. Slik startet kanskje historien om bunaden.

I denne episoden forteller vi om Øst-Telemark bunaden til mann. Vi forteller om bunadens påvirkning fra afrikauniformen til den franske fremmedlegionen i attentrettien. Lytt til koblingen til Frankrikes erobring av Algerie og Marokko, arabiske sjørøvere samt bortføringen av tre millioner kristne. Øst-Telemark bunaden har mye felles med afrikauniformen til den franske fremmedlegionen i attentrettien av gode grunner. Bunaden er et plagg som mange forbinder med noe av det mest norske som er å oppdrive innen bunad og folkedrakt tradisjon. ØstTelemark bunaden har opphav i en tidligere fransk militær uniform fra begynnelsen av attenhundretallet. Helt frem til attentretti kunne leiesoldater tjenestegjøre i den franske hær. Etter at Frankrike innførte et forbud mot utenlandske leiesoldater i attentretti opplevde man at det samlet seg store grupper av arbeidsløse leiesoldater sør i landet. Det antas at det kan ha vært i underkant av 1 million arbeidsledige leiesoldater som streifet rundt i landet på nyåret attentrettien. Mange steder i Frankrike begynte disse grupper av sultne arbeidsledige soldater å la sin frustrasjon gå utover lokalbefolkningen. Frykten for opptøyer var stor, og det ble vedtatt at det skulle opprettes en egen hæravdeling for utlendingene som skulle brukes til å erobre Algerie og Marokko. I Europa var befolkningen langs kysten til stadighet utsatt for arabiske sjørøvere og deres grusomheter. Muslimene hadde siden sekstenhundretallet bortført nærmere tre millioner kristne europeere og gjort dem til slaver. Frykten for å ende som slave i Algerie og Marokko var alle europeiske sjøfolks verste mareritt. Vi har de mest utrolige beretninger om hvilke grusomheter som kunne ramme den som var så uheldig å havne som galeislave hos muslimske pirater i Middelhavet. I DanmarkNorge opprettet Cristian Kvart en egen slavekasse som hadde til formål å kjøpe fri DanskNorske sjøfolk som var tatt til fange av muslimske pirater. Slavemarkedene i Algerie og Marokko vitner om en utstrakt menneskehandel hvor prisen for dyktige europeiske sjøfolk og unge kvinner var svært høy. Det hersker ingen tvil om at det så sent som på attenførtitallet herjet marokkanske pirater helt opp til Island. Det synes derfor ikke så underlig at nettopp Øst-Telemark bunaden for menn har mange felles likheter med den uniformen soldater i andre REI ble utstyrt med i attentrettien. Andre REI var et fransk regiment beregnet på krigføring i Vest-Afrika. Regimentet bestod av soldater fra ulike europeiske land og innbefattet tidligere leiehærer fra hele Europa. Det er ikke vanskelig å tenke seg hvilken heltestatus disse tapre soldater oppnådde ved å sette liv og helse på spill i kampen mot muslimene som herjet Europas kyster. Ingen hvit mann eller kvinne kunne føle seg trygg før de muslimske sjørøverne var utryddet. ØstTelemark bunaden for menn er et viktig vitnesbyrd om at også norske menn deltok i kampen mot disse barbariske sjørøvere og bidro til at befolkningen langs kysten av Europa kunne leve et liv uten frykt for å havne i ”helvetes forgård” som slave hos muslimene i Vest-Afrika. Så nå vet du mer om inspirasjonen og opphavet til Øst-Telemark bunaden.

I denne episoden forteller vi om skotsk Tartan kiltmønster som brukes i flere bunader. Hvordan har det skotske kiltmønsteret blitt en del av norsk draktskikk? Dette er fortellingen om da skotske styrker ledet av kaptein Georg Sinclair ble tilintetgjort i Gudbrandsdalen. Tartan kiltmønster i Gudbrandsdalbunad er et minne fra krigsbyttet fra seksogtyvende august sekstenhundreogtolv. Dette er fortellingen om da skotske styrker ledet av kaptein Georg Sinclair ble tilintetgjort i Gudbrandsdalen. I Gudbrandsdalen er det to bunader som er i bruk i dag. Dette er to forskjellige bunader hvor den ene har lang jakke og den andre kort jakke. Begge bunadene er i bruk både med rutete ullvest og silkebrokadevest. Begge bunadene har opphav i militære uniformer på begynnelsen av attenhundretallet. Det er den rutete ullvesten som gjør disse bunadene spesielle. Det rutete mønsteret på ullvesten er identisk med skotsk Tartan. Mønsteret stammer fra kiltmønsteret til de skotske familieklanene. Dette er en tradisjon som strekker seg tilbake til norrøn tid. Skikken er fortsatt i bruk i skotske folkedrakter. Spørsmålet her er: Hvordan har dette skotske kiltmønsteret blitt en del av norsk draktskikk? Vi finner igjen Tartan mønster også i mannsbunadene fra Østerdal og Valdres. Vi kan ikke se bort i fra at tilsvarende system med mønster i de ulike skotske slektene sine kapper har vært i bruk også her i landet tidligere i historien. Men å trekke en parallell med de mønstre man finner igjen i vestematerialene i bunader tilbake til Norrøn tid, finnes det ikke vitenskapelig belegg for. Det er ikke stor sannsynlighet for at dette er kiltmønster som kom til Norge med skotske rallarer under bygging av jernbanen i Gudbrandsdalen. Hvorfor skulle bøndene i Gudbrandsdalen, Valdres og Østerdal kopiere kiltene til skotske arbeidere? Det er sannsynlig at de ulike mønstrene i vesten stammer fra skotske soldater som deltok i felttoget til kaptein Sinclair i Norge i sekstenhundreogtolv. Bakgrunnen for krigen er konflikten til Christian Kvart med Sverige. Sverige ble regjert av den aldrende kong Carl den niende. Krigen har fått navnet Kalmarkrigen, og endte med seier for DanmarkNorge. Det hadde seg slik at svenskene hadde engasjert leiesoldater fra Skottland. Soldatene skulle etter planen settes i land på Norskekysten. Deretter ta seg over til Sverige gjennom Norge. De skotske leiesoldatene under ledelse av kaptein Sinclair regnet det som svært usannsynlig at de ville møte noen form for organisert motstand på transportetappen gjennom Norge. Totalt utgjorde leiehæren til sammen ettusenetthundre mann fordelt på to styrker. Den ene gruppen ble ledet av Oberst Jan van Mønnichofen. Styrken besto av åttehundre mann som gikk i land nord for Stadt. De skotske soldatene plyndret Møre og Romsdal før leiesoldatene seilte videre til Trøndelag. Fra Trøndelag tok leiesoldatene seg over til Sverige via Stjørdal og Meråkerfjellet. Den andre avdelingen utgjorde trehundre mann og var under ledelse av kaptein Georg Sinclair. Det er ellers en uløst gåte hvorfor nettopp Sinclair ble gjort til leder av denne avdelingen. Sinclair var i utgangspunktet kun en av avdelingens kapteiner. Soldatene skal ifølge tradisjonen ha gått i land på Vestnes nittende august, og deretter tilbakelagt strekningen ned til Otta i løpet av syv dager. Dette betyr at skottehæren i snitt har tilbakelagt en distanse på trettien kilometer om dagen. Alt tyder på at leiesoldatene til Kaptein Sinclair var utrustet for å kunne forflytte seg raskt uten å bli forsinket av unødvendig utstyr. Historien forteller om en skotsk leiehær som utøvet mye vold, plyndring og terror mens de forflyttet seg oppover Romsdalen, over Lesja og ned i Gudbrandsdalen. Ryktene om skottenes fremferd må ha spredt massiv frykt blant befolkningen nedover i Gudbrandsdalen. Det kan synes som om det må ha ligget mer bak dette felttoget enn hva ettertiden har fått greie på. Den seksogtyvende august sekstentolv møtte de skotske leiesoldatene sin skjebne på en liten skrent ned mot elven litt sør for Otta. Her ventet lensmann Lars Haga, Peder Randklev og Berdon Seieldstad sammen med cirka firehundre bønder på å angripe den skotske leiehæren. Sannheten om denne såkalte bondehæren er nok en helt annen en det som er blitt fortalt i ettertid. Historien om den norske frie bonde som knuste de skotske leiesoldatene, ble brukt for alt den var vært av den Dansk Norske kong Cristian Kvart, for å skaffe sårt tiltrengte lån ute i Europa til finansiering av krigen mot Sverige. Historien vakte oppsikt langt utenfor Norges grenser. Snart verserte et utall av fortellinger om disse tapre frie bønder og deres kamp mot overmakten. Høyst sannsynlig var det en godt utrustet og erfaren bondehær som møtte skottene sør for Otta. Lensmann Lars Haga hadde ingen grunn til å velge uerfarne soldater til bondehæren. Det fantes uten tvil mange tidligere soldater med tilsvarende kunnskap og erfaring som skottene. Kildene forteller oss at det var hundreogåttito overlevende etter slaget og at de fleste av disse ble henrettet dagen etter i skottelåven på Kvam. Årsaken er at det ville krevd store ressurser å sende alle leiesoldatene til Christiania. Noen få av skottene ble spart og sendt til Akershus festning. Det går med syv meter materiale til en kilt med kappe. Det sier seg selv at det skulle være nok klær etter de døde skottene til at alle som var med på slaget fikk rikelig med krigsutbytte. Det ble status å lage vest av ullstoffet fra kilten. Dette dokumenterte at man var en av de tapre menn som var med på å slå den skotske leiehæren. Det er mye som tyder på at dette er grunnen til at tradisjonen med mønstrene i vestene til Valdresbunad, Østerdalsbunad og Gudbrandsdal bunadene har overlevd helt frem til i dag. Det spesielle med disse tre bunadene er at mønstrene i vestene har sitt opphav i en historisk begivenhet. Slaget ved Kringen fant sted over to hundre år før selve bunadene slik vi kjenner dem i dag ble til. Slaget ved Kringen er på denne måten bevart i tre bunader gjennom tartan kiltmønster i Gudbrandsdalbunad, Valdresbunad og Østerdalsbunad.

I denne episoden forteller vi om bunad fra Fana til herre. Bunaden er inspirert av offiserenes uniform på de DanskNorske Orlogsfartøyene under syttenhundretallet. Lytt til fortellingen om detaljer på bunaden slik som broderiene med opphav i maritime dekorer. En jakke uten armer og Holberg knappen samt luken foran på buksen som skal gjøre det enklere å skjende fiendens kvinner og barn. Herrebunad fra Fana er inspirert av offiserenes uniform på de DanskNorske Orlogsfartøyene under syttenhundretallet. Fanabunad er en bunad som bærer preg av at Fanabøndene har hatt tradisjon med å tjenestegjøre som offiserer i den DanskNorske marinen. Dette er en bunad som inneholder alle de detaljer en militær uniform fra begynnelsen av attenhundretallet skal ha. Mannsbunad fra Fana med rød vest, svart jakke uten armer, frakk og knebukse. Bunaden bærer tydelig preg av å være en tidligere orlogsuniform. Herrebunad fra Fana med rød vest, svart jakke uten armer, frakk og knebukse. Bunaden bærer tydelig preg av å være en tidligere orlogsuniform. Grunnen til at denne bunaden er i bruk i Fana kan komme av at Fana bøndene hadde tradisjon for å tjenestegjøre som offiserer på DanskNorske Orlogsfartøy. Buksen er utstyrt med et lokk foran. Dette er en detalj man finner på de fleste norske bunader som har opphav i uniformer før attenhundreogsyttitallet. Hadde dette lokket vært beregnet til å gå på do med hadde det sittet bak på buksen og ikke foran. Det kan tenkes at luken foran på buksen til Fanabunad var en praktisk anordning for å gjøre det lettere å skjende fienden etter at slaget var vunnet. Det er velkjent at seksuelle overgrep på fiendens kvinner er og har vært brukt opp gjennom historien for å spre frykt og terror. Lokket foran på buksen gjør det mulig for soldaten å utøve denne form for virksomhet uten å trekke ned buksen. Slik ble soldaten mindre sårbar en hva som ville vært tilfelle om han hadde hatt buksen trukket ned på knærne. Jakke uten armer til mannsbunad fra Fana. Legg merke til broderiene på lommene. Disse broderiene har opphav i maritime dekorer. Herrebunad fra Fana er utstyrt med hva mange betegner som to vester. Antagelig er det slik at den sorte vesten som i dag brukes utenpå den røde vesten ikke er noen vest. I stedet er vesten en jakke uten armer. Denne jakken uten armer skiller seg fra vesten i at den kan knappes enten til høyre eller til venstre. Videre er det ullstoff i ryggen slik det er vanlig på en jakke eller frakk. Den røde vesten er imidlertid laget slik en vest skal være laget. Vesten har bomull eller lin i ryggen og en spenne til å regulere vidden i ryggen. ”Jakken uten armer” mangler alle de elementer en vest skal inneholde for å tilfredsstille kravene til funksjonalitet. Jakken kan derfor ikke sees på som om det har vært en type ”utenpå vest”. Ved bruk av ”jakken uten armer” under frakken har soldaten hatt god beskyttelse mot kulde i dårlig vær. Dette er en type klesplagg som er godt dokumentert i tidligere militære uniformer. Slike jakker har vært i bruk under jakken på de fleste norske bunader. I dag mangler jakke uten ermer til de fleste mannsbunader. Mangelen skyldes en så enkel ting som at den ermeløse jakken ble uteglemt ved rekonstruksjon av de ulike bunadstypene på begynnelsen av forrige århundre. Herrebunad fra Fana er en av de få bunadene som har tatt med seg denne historiske detaljen riktig. En annen detalj som er verdt å merke seg på Fanabunaden er knappen som går under navnet Holberg knappen i Bergen. Dette er opprinnelig en Theresamynt som ble til på begynnelsen av syttenhundretallet. Motivet på knappen er Dronning Theresa av Østerrike. Det spesielle med denne mynten er at den ble brukt som betalingsenhet for blant annet leiesoldater rundt om i verden, helt til begynnelsen av nittenhundretallet. Mynten inneholdt åttehundreogtretti promille sølv istedenfor nihundreogtyve promille sølv som også kalles Sterlingsølv. Når Norge etablerte Norges Bank i attenseksten innførte regjeringen en sølvskatt på jordeierne. Hensikten var å skaffe edelt metall til å dekke behovet til staten for opprettelse av et eget pengesystem. Den såkalte sølvskatten førte til at norske bønder leverte fra seg store mengder med Theresadaler. Derfor måtte den nye statsbanken innføre en egen sølvstandard på åttehundreogtretti promille sølv istedenfor nihundreogtyve Sterlingsølv. Derfor har Norge en annen standard for sølv en andre land. Mange av våre forfedre hadde tjenestegjort i leiehærer rundt om i Europa. Dette er årsaken til at norske bønder hadde store mengder DronningTheresa daler på kistebunnen.

I denne episoden forteller vi om Sotrabunaden. Lytt til hvordan det er blitt en forbindelse til under-offiser uniformen i den danske marinen på attenhundretallet. Hellemyrsfolket, Amalie Skram og trange kår i kystbygdene på vestlandet under attenhundretallet. Sotrabunad inspirert av underoffiserer uniformen i den danske marinen på attenhundretallet. Sotrabunad inspirert av uniformen brukt av menige mannskap og underoffiserer i den DanskNorske marinen på attenhundretallet. Mange nordmenn vervet seg for å slippe slitet som småbruker og fisker. I marinen kunne de spare opp midler til å etablere seg på et senere tidspunkt. Har du lest bøkene til Amalie Skram? Bøkene gir et levende bilde av Hellemyrsfolket. Slitet til fiskerbonden utenfor Bergen for å klare tilværelsen på attenhundretallet. For en ung mann på Sotra må det ha vært svært ettertraktet å mønstre på et skip i den DanskNorske flåten. Antagelig langt å foretrekke fremfor å slite seg ut som strandsitter eller fiskerbonde på Sotra. Drømmen om et eget bruk har alltid vært en del av den norske folkesjelen. Gjennom å søke seg inn i flåten kunne denne drømmen bli til virkelighet en gang i fremtiden. Vi må huske at selv menig mannskap kunne få stort økonomisk utbytte når skipene til fienden ble kapret. Den korte jakken til Sotrabunad er laget som en sjømannsjakke i Engelsk klede. Det er et ullstoff vevet som såkalt toskafta materiale av ren ull med innblanding av merinoull. Merinoullen gjør at materialet holder press lengre. Engelsk klede trekker mindre støv enn et vanlig vadmelstoff. I dag er det mest vanlig å bruke engelsk klede i bunaden da dette er et mere eksklusivt materiale fra gammelt av. Engelsk klede var den dyre varianten av ullstoff. Jakken er laget i svart klede med håndbrodert dekor. Bunad For Menn har lagt vekt på både kvalitet og etnisitet når de har valgt ut leverandører av materialet til sine bunader. Jakken er laget i klede av aller beste kvalitet. Jakken til Sotrabunad har svart silkefor innvendig. Vesten til Sotrabunad er laget i rødt ullstoff. Bunad For Menn har valgt ut broderi til vesten basert på et mønster som har vært i bruk siden begynnelsen av attenhundretallet på Sotra. Vår oppgave er ikke bare å lage kvalitetsbunader, men også å ta vare på en gammel håndverkstradisjon som ligger til grunn for vår unike bunadstradisjon. Ryggen på vesten er laget av håndvevet stripet lerretstoff. Bunad For Menn har valgt å bruke håndvevet stripet lerretstoff i ryggen på Sotrabunad vesten fordi lerret ikke blir skrukkete når du har på deg jakken. Baskerlin er den billige varianten av materiale til bruk i ryggen på bunad vest. Dette stoffet blir lett skrukkete ved bruk. Bunad For Menn er stolte av å ha tatt i bruk det stripede håndvevete bomullsstoffet i ryggen på vesten til Sotrabunad.

I denne episoden forteller vi om bunad fra Rogaland med aner til norske sjørøvere og spanske marineuniformer. Lytt til fortellingen om den franske general Bernadot som ble konge av Sverige og Terje Vigen som ble kastet i Britisk fengsel i et forsøk på skaffe mat til familien. Bunad fra Rogaland med aner til norske sjørøvere og spanske marineuniformer. Bunad fra Rogaland fra Bunad For Menn er inspirert av uniformen til marinen i Spania. Bunad fra Rogaland har et eget særpreg som skiller den fra andre norske bunader med opphav fra samme periode på begynnelsen av attenhundretallet. Jakken skiller seg ut ved at den har silke på jakkeslagene i samme farge som silken i vesten. Knebuksen har et snitt som gjør at den ikke er egnet til å sy i klede, da det kreves et tynnere materiale for at buksen skal få den rette formen og utseende. Dette gjør at det i dag brukes Drapé som materiale i bunaden. Drapé er et fint fransk ullstoff fra siste halvdel av attenhundretallet. Drapé var enda ikke oppfunnet på det tidspunkt i historien hvor bunaden fra Rogaland angivelig ble tatt i bruk. Det er også vært å merke seg at lokket på buksen sitter lavere en det som er vanlig på andre norske bukser til bunad som har lokk i stedet for gylf. Legg merke til silken på jakkeslagene som har tydelig preg av en spansk uniform. Buksen har en utforming og design som tilsier at det var brukt tynne materialer av type silke, bomull og lerret. Buksen var ikke designet for å lages i klede av ull. Alle disse detaljene forteller at bunad fra Rogaland fra starten av var beregnet for å lages i et tynt materiale av type silke, bomull eller lerret. Dette tyder på at drakten har et opphav syd i Europa, høyst sannsynelig Spania. Dette passer godt sammen med nyere forskning på kapernæringen. Sjørøverne hadde baser langs sørlandskysten helt ned til Rogaland. Det er i ferd med å avdekkes ny kunnskap om denne næringen som viser at private orlogsfartøy med rettighet fra Kongen til å kapre fiendens fartøy i strid, har vært langt mer utbredt som næring i Norge enn det vi tidligere har antatt. Før Norge kom inn under den Svenske Kronen i attenfjorten var vi, som en del av Danmark, nært knyttet til Frankrike. Frankrike var alliert av Spania i kampen med England om herredømme på havet. I Norge kjenner vi alle historien om Terje Vigen som under Napoleon krigen rodde til Danmark for å skaffe korn til familien, men ble tatt til fange av et engelsk krigsfartøy og satt i fengsel. Familien til Terje Vigen sultet i hjel som følge av England sin kapring av norske handelsskip langs norskekysten fra attentolv til attenfjorten. Strategien til England var å forhindre at nødvendig matkorn ble importert til Norge slik at sult skulle føre til svekket moral i befolkningen. Hungersnøden vinteren attentolv regnes som den siste store hungersnød i Norge hvor mange mennesker sultet i hjel som følge av England sin strategi med å bruke sult som våpen mot en utarmet norsk befolkning. Det sier seg selv at hatet mot engelskmennene må ha vært sterkt i den norske befolkningen etter dette. Når vi i tilegg opplever at den franske general Bernadot, som for øvrig var sønn av en simpel postmester fra Paa i Frankrike, sviker sin gode venn Napoleon til fordel for England. I bytte mot å bli konge av Sverige og få Norge på kjøpet, vender denne ”Quisling” seg mot sitt fedreland og overtaler sin leiehær til å fortsette krigen på England sin side. Det er ingen gåte at mange av de fremste menn i Norge kjempet en tapper sak og var villig til å ofre det meste for å få en egen konge. Slik lever historien videre gjennom bunad fra Rogaland.

I denne episoden forteller vi om nordhordlandsbunaden. Nordhordlandsbunad for herre skiller seg ut fra andre bunader i denne delen av landet fordi den består av tre deler i steden for fire. Det er gjort ved at fronten på vesten er sydd slik at vesten ser ut som to plagg. Bunaden har mye felles med en orlogsuniform fra begynnelsen av attenhundretallet. Dette påminner oss om at vi en gang var en del av det DanskNorske riket. Denne perioden la grunnlaget for vår senere storhet som sjøfartsnasjon. Nordhordlandsbunad for herre fra tiden hvor vi var erfarne sjøfolk og soldater i en Europeisk stormakt Nordhordlandsbunad for herre har koblinger til både hav og forsvaret. En Nordhordlandsbunad minner oss om den tiden Norge var i union med Danmark og europeisk storpolitikk Nordhordlandsbunad for herre fra tiden hvor nordmenn var erfarne sjøfolk og soldater i en Europeisk stormakt Herrebunad fra Nordhordland er en bunad som underbygget påstanden om at de fleste Norske bunader har opphav i tidligere militære uniformer. Vest og jakke uten ermer slått sammen til et plagg på nordhordlandsbunad for herre Nordhordlandsbunad for herre skiller seg ut fra andre bunader i denne delen av landet fordi den består av tre deler istedenfor fire. Nordhordlandsbunad for herre mangler den ene vesten som jeg har valgt å kalle en jakke uten ermer. Denne jakken uten ermer er klassisk og inngår i en rekke ulike militære uniformer. Jakke uten armer er selve bindeleddet mellom ulike Norske bunadene og tidligere militær bekledning. Nordhordlandsbunad for herre har egentlig to jakker og en vest utenpå hverandre På Nordhordlandsbunad for herre er vest og jakke uten ermer slått sammen til et plagg. Det er gjort ved at fronten på vesten er sydd slik at det ser ut som to plagg. En vest sammen med en jakke uten ermer. Bakstykket på plagget er sydd som en vest. Dette gjør at bunaden gir inntrykk av å bestå av tre deler i tillegg til buksen. Dette er identisk med Fanabunaden. Her har du på deg vest med jakke utenpå. Når du tar av deg jakken er det imidlertid ingen tvil om at det er en vest. Nordhordlandsbunad for herre har elementer fra orlogsuniform fra begynnelsen av attenhundretallet Min påstand er her at Nordhordlandsbunad for herre er en orlogsuniform fra begynnelsen av attenhundretallet. Som en del av denne uniformen ble det brukt sjømannsfrakk, jakke uten ermer og en vest. Ved rekonstruksjon av drakten har to av plaggene blitt slått sammen til en vest. Nordhordlandsbunad for herre er utsatt for samme forenkling som andre bunader Denne forandringen inngår i en rekke av feil som er gjort ved rekonstruksjon av mange Norske bunader. Det skyldes etter mitt syn en rekke tilfeldigheter ved rekonstruksjon av mange Norske bunader. Viktig å rydde opp i den politiske korrekthet Igjen viser det seg at tilfeldigheter og motiver bak rekonstruksjon av ulike mannsdrakter har ført til at vi i Norge har et helt feil syn på hva de Norske mannsbunadene egentlig stammer fra. La oss være stolte over den unike Europeiske draktskikk vi har tatt vare på. Denne skikken har vi gjort til våre særegne nasjonaldrakter. Det er for meg viktig å rydde opp i den politiske korrekthet som har preget forskernes syn på hva Norske bunader opprinnelig stammer fra. Som Norsk mann er jeg stolt av vår historie og mitt opphav. Jeg må innrømme at det er spennende å tenke på at våre forfedre har vært en del av den felles Europeiske historie. Dette har formet det Europa vi kjenner i dag. Et felles DanskNorsk rike la grunnlaget for senere storhet som sjøfarts nasjon Det er ikke noe å skamme seg over at vi som en del av et felles DanskNorsk rike la grunnlaget for senere storhet som sjøfarts nasjon. Det gjorde vi gjennom frakt av store mengder slaver under den Trans Atlantiske Slavehandel. Det er viktig å huske at” Nordmenn” følte seg like Danske som folk fra Sjælland, Fyn og Jylland. Det syn som har preget Norsk historie som går ut på at tiden sammen med Danmark var en firehundreårs natt har ikke noe med virkeligheten å gjøre. Tvert imot spilte Norske menn en viktig rolle ute i verden som erfarne sjøfolk og soldater. Vi opererte på lik linje med menn fra andre Europeiske stormakter. Vi må slutte å se på oss selv som husmenn langt oppe i nord som satt hjemme og sultet uten evne til å reise ut og søke lykken under andre himmelstrøk.

I denne episoden kan du høre om hvordan det har seg at Hallingbunad er synonymt med en klassisk dress fra Viktoriatiden. Hør fortellingen om hvordan motemagasinene og influenserne også påvirket folk på attenåttitallet. Hallingbunad er synonymt med en klassisk dress fra Viktoriatiden Hallingbunad er inspirert av våre forfedres findress. Hallingbunad er synonymt med en klassisk dress fra Viktoriatiden Den tradisjonelle Hallingbunad til herre er en bunad i sterk kontrast til de tidligere omtalte bunader som har opphav i militære uniformer. Hallingbunad er laget i Drapé. Det er et fint Fransk ullstoff fra siste halvdel av attenhundretallet. Bunaden er laget med gylf i buksen isteden for lokk som er vanlig på de fleste andre bunader. Det er liten tvil om at Hallingbunaden bærer preg av å være en klassisk mannsdrakt fra attenåttitallet. Hallingbunad har lite til felles med tidligere militære uniformer. Dress fra Viktoriatiden inspirerte Hallingbunaden Hallingbunad er etter mitt syn synonymt med en klassisk dress fra Viktoriatiden. Slike dresser var vanlig i bruk blant menn i vesten i siste halvdel av attenhundretallet. Når jakkeslagene er utstyrt med fløyel, kan dette skyldes at bunaden er rekonstruert etter en tidligere sivil uniform tilhørende eksempelvis en statstjenestemann. Vi kan finne tilsvarende snitt og materialbruk i Vest-Telemark bunaden. Denne bunaden har også opphav i attenåttitallets draktskikk. Da ble dresser av ulike slag brukt som bekledning for menn både til hverdag og til fest. Med bakgrunn i dette må en kunne trekke slutningen at Norske Bunader umulig kan betegnes som en type draktskikk med samlebegrep ”Bunader”. Bunad er klær som spenner over en periode med forskjellige mannsdrakter fra sekstenåttitallet til slutten av attenhundretallet Godt organisert historieforfalskning om Hallingbunad Den ”særnorske draktskikken” som etnologene gjennom nitidig forskning og dokumentasjon har fastslått til å være et særnorsk fenomen og som under tvil kan ha hatt et snev av påvirkning fra utenfor Norge. Denne påstanden er etter min mening en svært godt organisert nasjonal historie forfalskning. Jeg har ofte spurt meg om hva det er som gjør at vi her i Norge skulle ha sittet hjemme uten evne til annet en å skaffe oss en karri utkomme på et ”småbruk oppi Lom”. Det ble skjebnen ble for smeden i Per Gynt. Han ofret fingeren for å slippe militærtjeneste. Per Gynt ble værende hjemme istedenfor å søke lykken under fjerne himmelstrøk. Jeg stiller meg svært kritisk til kildegrunnlaget som etnologene bruker for å legitimere Norske bønders bruk av drakter. Disse draktene hørte hjemme på et museum allerede på midten av attenhundretallet . Brudeferd i Hardanger i attenførtiåtte Når Tidemand og Gude maler Brudeferd i Hardanger i attenførtiåtte, er vi da sikre på at draktene som blir avbildet er identiske med de drakter bøndene brukte? Eller er dette et bilde av hvordan kunstnerne selv ønsket at bøndene skulle ha gått kledd? Tar vi i betraktning at Brudeferd i Hardanger er malt i attenførtiåtte som historisk sett er i en brytningstid. År attenførtiåtte er i tiden mellom det før industrielle jordbruk samfunnet og den nye tid preget av industriell utvikling og modernisering. Dette åpner muligheten for at den nye tids draktskikk er på vei inn på landsbygda i Norge. Tilgangen på rimelige masseproduserte tekstiler bidro til at den gamle draktskikken var i ferd med å forsvinne til fordel for mer tidsmessig bekledning, slik som eksempelvis Hallingbunad. Nymotens klesdrakter i attenåttitallets magasiner og tidsskrifter inspirerte til Hallingbunad Victoriatidens nye moter som spredte seg til folk flest som følge av tilgang på rimelige tekstiler og oppskrifter på ”nymotens klesdrakter” i datidens magasiner og tidsskrifter. På midten av attenhundretallet var sy maskinen blitt vanlig blant folk flest også på landsbygda i Norge. Symaskin og stoffer gjorde det mulig for vanlige folk å skaffe seg klær av samme type som preget motene ute i Europa og et av resultatene ble eksempelvis Hallingbunad. Det er for meg helt usannsynlig at Norske bønder fortsatte å bruke fortidens drakter når nettopp vi her i Norge var preget av å ta i bruk ny teknologi på alle andre samfunnsområder. Norge var regnet som et foregangsland innen skole, helse jordbruk og samferdsel. Norge var blant de første land i Europa til å innføre folkeskole. Samtidig etablerte vi jordbruksskoler og bygde en av de første bredsporete jernbaner i Europa. Dette står i sterk kontrast til det syn norske etnologer har på hvordan norske bønder fortsatt kledde seg i klær fra fortiden. Samtidig var norske bønder blant de første som moderniserte jordbruket og tok i bruk ny teknologi. Kunnskap og maskiner som revolusjonerte datidens jordbruk og gjorde det til et av de mest fremtidsrettede i Europa. Et av produktene ble nettopp Hallingbunad.

I denne episoden forteller vi om hvordan hardangerbunaden er inspirert av fortellingene om forfedrenes liv på havet. Mulighetene for å gjøre lykke som gast på et sjørøverskip må ha virket som en magnet på unge menn fra Hardanger, som drømte om rikdom, heder og ære. Lytt til hvorfor broderiene på skjorten til Hardangerbunaden fortsatt er i bruk i tidligere franske kolonier. Se hvorfor herrebunaden fra Hardanger er et vitnesbyrd om norske menns gode rykte som sjømenn og eventyrere Hardangerbunad er et vitnesbyrd om norske menns rykte som dyktige sjømenn og eventyrere Hardangerbunad er en svært interessant klesdrakt sett i historisk perspektiv. Som historiker har jeg spurt meg selv: Hvorfor har Hardangerbunad vært brukt i Hardanger og hvor kommer den opprinnelig fra? Min påstand er at Hardangerbunad opprinnelig har opphav i en maritim uniform fra siste halvdel av sekstenhundretallet. Hardangerbunad er inspirert av kaperuniform fra slutten av sekstenhundretallet Selv om Hardangerbunad i dag har snitt og fasong som er preget av attenhundretallets draktskikk, finnes det fortsatt mange detaljer som støtter min påstand om at dette er en maritim uniform med tilknytning tilbake til kapervirksomhet på slutten av sekstenhundretallet. Detaljer som lomme klaffene på vesten gir et inntrykk av at dette er en drakt som stammer fra tiden før lommeuret ble oppfunnet. Skjorten til Hardangerbunad er fortsatt i bruk i tidligere franske kolonier Ser man nærmere på en av skjortetypene som er i bruk er det brukt rynking på krage og mansjettene. På midten av sekstenhundretallet var denne type rynking vanlig samtidig som skjortene var større en de er i dag. I dag bruker man en typisk attenhundretalls skjortekropp i størrelse og fasong med design som på sekstenåttitallet. Broderiene som er i bruk, er det klassiske mønsteret som også går under betegnelsen fransk broderi. Dette er tradisjonelt sett broderier som fortsatt er i bruk i tidligere franske kolonier i tillegg til på Hardangerbunad. Hvorfor nettopp denne mannsdrakten ble til Hardangerbunad kan forklares med at denne delen av Norge var preget av maritim virksomhet med en befolkning som var nært knyttet til havet som levevei. Mange unge menn ble rekruttert inn i den DanskNorske marinen hvor de fikk en grundig opplæring som sjøfolk og soldater. Hardangerbunad er inspirert av fortellingene om forfedrenes liv på havet På midten av attenhundretallet fantes det mange muligheter til å skaffe seg hyre på handelsskip som også tjente som private orlogsfartøyer i krigstid. Mulighetene for å gjøre lykke som gast på et kaperskip må ha virket som en magnet på unge menn som drømte om rikdom, heder og ære. Hardangerbunad er for meg et vitnesbyrd om norske menn sitt ry som sjømenn og eventyrere. Når nettopp Hardangerbunad blir valgt som folkedrakt i området rundt Hardangerfjorden tyder dette på at fortellingene om forfedrenes liv på havet. Fortellingene gjenspeiler seg i de drakter som ble tatt i bruk på slutten av attenhundretallet som et resultat av den nasjonale bevisstgjøring på attenåttitallet og unions oppløsning i nittennullfem.

I denne episoden forteller vi om hvorfor skikken med bunad og folkedrakt har levd i flere hundre år. Lytt til opphavet til bunad og folkedrakt som en følge av utfartstangen til nordmenn fra midten av sekstenhundretallet og frem til første halvdel av attenhundretallet. Dette er årsaken til at skikken med bunad og folkedrakt har levd i flere hundre år Vi vil gjerne starte med å gjengi hva Bunadsrådet og Folkedraktrådet har skrevet om bunader og folkedrakter: Veien fra nasjonaldrakter bunad og folkedrakt til bunader, festdrakter og høgtidsdrakter ”Den tidlegaste interessa for folkedrakter fekk ein i Noreg på midten av søttenhundretalet. Ein byrja då å dokumentere draktene i forbindelse med kartlegging av næringsvegane innanfor bondestanden. Folkedraktene gjekk mange stader ut av bruk på midten av attenhundretallet. Men med nasjonalromantikken på attenførtitallet, vart bondekulturen sett på som verdifull, og dermed også draktene deira. Folkedraktene vart ei populær motivkjelde for kunstnarar, og etter kvart uttrykte folk også si nasjonalkjensle ved å bruke desse draktene. Slik vart folkedraktene igjen aktuelle, men i ei anna form og med eit anna innhald. Frå midten av attenhundretallet fekk dei også nemninga ”nasjonaldrakter”. Klede frå ulike delar av Noreg blei brukt som nasjonaldrakt, men Hardangerdrakta blei spesielt populær. Rundt nittenhundre kom det reaksjonar på dette. Norskdomsrørsla, som ivra for det norske og som var i mot unionen med Sverige, ville gjenskape den gamle bondekulturen som var i ferd med å forsvinne. Dette var noko anna enn romantisk svermeri dei ville føre folkekulturen tilbake til bygdene i forbetra versjon. Hulda Garborg trakk bunad og folkedrakt inn i politikken Med Hulda Garborg i spissen blei folkedraktene eit viktig element i den kulturpolitiske kampen. Gamle folkedrakter vart tekne opp igjen, men det vart også laga nye som berre hadde element frå dei gamle folkedraktene i seg. Det er no folkedraktene vert ”bunader”: fest- og høgtidsdrakter som i større eller mindre grad er ei gjenopptaking av lokale folkedrakttradisjonar. Fram til første verdskrig var det gjerne nyleg avlagde plagg som vart tekne i bruk som bunad, eller var bakgrunn for bunadsarbeidet. Dette skulle snart endre seg, og bunadsomgrepet vart brukt om det meste som vart laga. Det er dette som seinare har vore blitt stridens eple i bunad soga: Om bunadane helst skal føre bunad og folkedrakt tradisjonen vidare, eller om ei fritt komponert drakt er like god. I dag er bunadane fest- og høgtidsplagg for folk over heile landet, som vert verdsett høgt av brukarane, uansett type og opphav.” Dette er en faksimile fra nettsiden til Bunad og Folkedraktrådet. Grunnen til at draktskikken med bunad og folkedrakt lever videre Jeg skal ikke bestride oppfattingen som Bunad og Folkedraktrådet legger til grunn for den spesielle og særegne draktskikk vi i Norge setter så stor pris på. Opphavet til bunad og folkedrakt er en følge av utfartstangen til nordmenn fra midten av sekstenhundretallet frem til første halvdel av attenhundretallet. Dette er et forsøk på å forklare hvorfor denne særegne draktskikken har fortsatt å leve videre i flere hundre år etter at de ulike ”bunadstypene” gikk ut av bruk andre steder i Europa. Ser du nærmere på norske mannsbunader vil du se at denne draktskikken strekker seg over en periode fra midten av sekstenhundretallet og frem til attenåttitallet. Som følge av dette vil jeg se nærmere på et assortert utvalg av norske mannsbunader. Disse har etter min mening sitt opphav i militære og sivile uniformer fra samme periode.

I denne episoden kan du lytte til historien om Snapp Hanenene. Nordmenn som døde i kamp mot undertrykkelse og urettferdighet. Disse frihetskjemperne lever fortsatt videre i Østfoldbunaden, selv om skjebnen til disse tapre motstandsfolk har havnet i historiens glemmebok. Vi forteller om etnisk rensing av nordmenn i Sverige og dødstraff med radbrekning, steile og hjul. Østfoldbunad er for alltid knyttet til de NorskDanske frihetskjempernes uniform. Østfoldbunad minner oss om de NorskDanske frihetskjempernes uniformer. Når vi ser Østfoldbunad kan vi minnes Gyldenløvefeiden og Snapphanenene Østfoldbunad er et godt eksempel på en bunad hvor de viktigste trekkene som kjennetegner en militær uniform er beholdt. Frakk, bukse og vest er av samme type som var i bruk på siste halvdel av sekstenhundretallet. Det er mange felles trekk her med uniformen til de såkalte Snapphanene. Under Gyldenløvefeiden spilte Snapphanenene en viktig rolle i den Skånske krigen fra sekstensyttifem til sekstensyttini. Friskytterkorps og lokale militser brukte uniformer som senere har inspirert til Østfoldbunad På denne tiden opererte friskytterkorps i de østdanske områdene som besto av Skåne, Blekinge og Halland. Dette var ikke noe nytt, lokale militser og friskyttere hadde kjempet mot svenskene, også i tidligere kriger. Svenskenes fremferd var usedvanlig brutal. Mange steder nektet svenskene å anerkjenne friskytterne som militære styrker og utsatte dem for brutale represalier. Den DanskNorske siden i konflikten utøvet en langt mildere form for represalier ovenfor Svenskene sin bondemilits og friskyttere, også kjent som Frikårer. Politisk motivert historieskrivning Det finnes ulike definisjoner på Snapphaner. Det offisielle svenske syn på Snapphanene har i ettertid vært preget av at disse modige opprørerne var en gjeng med simple røvere og kriminelle, som var like fryktet blant lokalbefolkningen som de svenske soldatene selv. Denne type skille mellom friskyttere som hadde militære distinksjoner og Snapphane som neppe var mer enn opportunistiske røvere ifølge svenske historikere, faller på sin egen urimelighet. Dette er etter mitt syn et eksempel på politisk motivert historieskrivning. Krigføringen på sekstenhundretallet trengte mannskaper for å holde hærstyrkene ved like. Henrettelse var oftest eneste avstraffelse Sivilbefolkningen måtte mer eller mindre frivillig gi bidrag i form av matvarer, pengestøtte og materiell til hærstyrkene i sitt nærområde. Grensen mellom plyndring og frivillig tvang var derfor svært flytende. Den svenske krigsmakten benyttet brutale virkemidler i forsøket på å bekjempe Snapphanene, som under krigen var ansett som ulovlige stridende og opprørere mot det svenske styret. Henrettelse var oftest den eneste form for avstraffelse. Henging og halshogging var vanlige henrettelsesmetoder, men det ble også tatt i bruk mer ekstreme metoder som radbrekning, steile og hjul. Snapphaner kunne også bli grillet til de døde. Spidding på påle, grilling og radbrekning Den form for henrettelse som forbindes mest med Snapphaner var spidding på påle. Denne form for henrettelsesmetode var som regel ikke sanksjonert av overordnet myndighet og ble ofte utført av bondemilits og svenske soldater på eget initiativ. Vi vet lite om de norske Snapphaner i norsk krigshistorie. De som var nordmenn blant Snapphanene i Bohuslän Jemtland og Härjedalen ble raskt glemt etter at krigen var over. Nå lever litt av historien videre i vår Østfoldbunad. Krigen om tidligere norske områder i Sverige Fra Gyldenløvefeiden er det antydninger om at norske Snapphaner hadde vært i kamp med svenskene selv om deres kamp var mindre intens og mer basert på å gi indirekte assistanse til de norske styrkene i form av rekognosering og spionasje. Etter mitt syn er det mye som tyder på at nettopp befolkningen i de tidligere norske områdene av Sverige, har spilt en viktig rolle i kampen mot svenskene. Det er ingen tilfeldighet at Østfoldbunad bærer preg av den draktskikk som var i bruk blant Snapphanene i opprøret som førte til et knusende nederlag for den norskættede befolkningen i Bohuslän. Befolkningen i dette området hadde vært under den svenske krone siden sekstenfemtiåtte. Etnisk rensing av nordmenn i Sverige Vi vet med sikkerhet at etter sekstensyttini ble det i de tidligere norske områdene av Sverige, iverksatt en systematisk etnisk forsvensking av befolkningen. Straffen for å ha støttet DanmarkNorge i krigen mot Sverige var at den tidligere norske befolkningen i Sverige nå måtte gi avkall på alt som hadde med deres norske identitet å gjøre. I tillegg ble hver tiende bonde i Bohuslän henrettet til skrekk og advarsel mot nye opprør. Når Snapphanene sin uniform er bevart i mannsbunad fra Østfold må dette ha en direkte sammenheng med at bøndene på begge sider av grensen, med tilhørighet i områdene Sverige hadde erobret tjueen år tidligere, var en del av Snapphanene sin motstandsbevegelse. Snapphanene døde forgjeves, men vi husker dem gjennom Østfoldbunaden Historiene om Snapphanene som døde i kamp mot undertrykkelse og urettferdighet lever fortsatt videre i Østfoldbunaden, selv om disse tapre motstandsfolk sin skjebne har havnet i historiens glemmebok. Husk det er vinnerne av en krig som skriver historien. Svenskene har i ettertid hatt gode grunner til å skjule de grusomheter som ble påført den norskættede befolkningen i de tidligere norske områder av Sverige. I Norge er Østfoldbunaden et diskret vitnesbyrd om tidligere tiders urett.

Besøk podkastens nettside I denne episoden forteller vi om hvordan det har seg at bunaden har sitt opphav i de militære uniformene og kvinnemoten i Frankrike på søttenhundretallet. Lytt til årsaken til at det kom mange sølvmynter fra dronning Theresa til gårdsbruk i Norge. Ikke minst får du høre om sjørøver uniformers påvirkning på bunaden. Bunaden har sitt opphav i de militære uniformene og kvinnemoten i Frankrike på 1700 tallet Bunad inspirert av uniform og mote. Bunad har sitt opphav i militære uniformer og 1700 talls kvinnemoten i Frankrike. Herre bunad inspirert av uniform I Norge har det gjennom de siste 100 år blitt skapt et bilde av bunaden som noe særegent og norsk, Det hevdes at bunaden har opphav i et rotekte norsk bondesamfunn fra før industrien sin fremvekst på slutten av 1800 tallet. Etnologer bygger sine teorier om disse særegne norske bondedrakter på malerier fra norske kunstnere. Dette var i den såkalte nasjonal romantiske epoke på begynnelsen av 1800 tallet. Som ung student på Etnologi grunnfag fikk jeg selv erfare at mann ikke under noen omstendighet må tvile på at bunaden er en særnorsk draktskikk med svært lite påvirkning fra det store utland. Trampet med begge beina ut i et minefelt Jeg husker fortsatt reaksjonen jeg skapte hos en kvinnelig professor. Min påstand er at bunaden må ha opphav i militære uniformer og franske kvinnemoter på 1700 tallet. Det er ingen overdrivelse å si at jeg dermed trampet med begge beina ut i et minefelt. Jeg hadde på godt norsk vis gjort i buksa. Det er som følge av denne noe følelsesladede episode at min lidenskapelige interesse for draktskikk ble grunnlagt. Jeg vil her fortelle min versjon om hvordan mange av de norske bunadene ble til. Bunad inspirert av uniform og bondens klesdrakt Norske bunader var opprinnelig et samlebegrep brukt av skuespillere ved Nasjonal Teateret på slutten av 1800 tallet. Bunad var en betegnelse på bonde drakter til bruk ved oppsetning av Nasjonal romantiske skuespill. Eksempel på en slik oppsetning er Synøve Solbakken av Bjørnson. Bunad er med andre ord et samlebegrep for ulike typer folkedrakter brukt i Norge over en lengre historisk epoke. Det er lett å følge denne tankegangen når du ser nærmere på hvilken tidsepoke de forskjellige mannsbunadene stammer fra. Hardanger bunad inspirert av uniform For å illustrere dette vil jeg starte med en mannsbunad fra Hardanger. Hardangerbunaden har mange likhetstrekk med en kaperskipper uniform fra Port Royal på Jamaica fra 1600 tallet. Gjennom hele 1600 tallet fram til 1692 var Port Royal på Jamaica hovedbase for pirater i Karibia. I Port Royal hersket det lovløse tilstander. I 1692 ble Port Royal utslettet av et jordskjelv. Ikke noe annet sted i verden var mulighetene større til å skaffe seg gods og gull for menn med erfaring som sjømenn. Langs hele kysten av Norge fantes det eventyrlystne gutter og menn som gjerne ville prøve lykken under andre himmelstrøk. Det er for meg ingen tvil om at rykter om eventyrlige mengder rikdom også påvirket norske menn til å reise ut for å søke lykken. Mannskap på sjørøverskuter Vi må huske at mange nordmenn var drevne sjøfolk med erfaring fra den Dansk Norske krigsflåte. Erfaringen fra marinen gjorde sjøfolkene til ettertraktet mannskap for sjørøver kapteiner i Port Royal på Jamaica. Et nylig utgravd kaperskip som lå på land i Port Royal da jordskjelvet og tsunamien rammet i 1692 er identisk med de seilskip som går under navnet ”Hardangerjakt” her hjemme. Det er spennende å tenke på at det kan ha vært norske gutter som tjenestegjorde på et kaperskip fra Port Royal. Det kan også tenkes at har vært norske gutter som tjenestegjorde under den myteomspunne sjørøver kapteinen Svartskjegg langs kysten av USA og i kariben. Øst-Telemark er en typisk bunad inspirert av uniform Tar vi for oss en mannsbunad fra Øst-Telemark er det liten tvil om at bunaden har sitt opphav i en Fransk kavaleri uniform fra midten av 1700 tallet. Det er også vært å merke seg at den tradisjonelle beltestakken for kvinner også kalt Rautrøya, er hentet fra Fransk mote i samme periode. På denne drakten brukes det ellers et brikkevevsbelte fra spansk draktskikk. Norske menn var kjent som gode soldater og svært ettertraktede som blant annet kavalerister og artillerister. Den lille istid gjorde det vanskelig for nordmenn Min påstand er at Norske menn reiste ut og tok seg tjeneste i leiehærer på kontinentet. Det er for meg naturlig at også kvinnene reiste ut og tjente til livets opphold ved å følge i soldatenes fotspor. Det er i denne perioden av Europas historie vi i dag omtaler som ”Den lille istid”, hvor nøden var spesielt stor i Norge. Fana er en annen bunad inspirert av uniform En av de bunadene som i den senere tid har fanget min interesse som historiker er Fana bunaden for menn. Fanabunaden er etter mitt syn en tidligere offisers uniform fra den Dansk-Norske flåten. Bunaden er utstyrt med to vester i tillegg til jakke og bukse. Slik var også orlogsuniformer for kadetter på begynnelsen av 1800 tallet. Det var vanlig i Norge fra slutten av 1600 tallet at velstående bønder og borgere i byene langs kysten betalte for at sønner fikk hyre som kadetter i marinen. Unge gutter som nettopp var konfirmert ble på denne måten tatt vare på av skipets kaptein og gitt opplæring som la grunnlaget for offisers utdannelse i marinen. Sotra bunad er inspirert av marinens uniform På Sotra utenfor Bergen hvor befolkningen stort sett var fattige fiskere og småbrukere, tjenestegjorde sønnene som gaster i marinen. Det er her vært å merke seg at Sotra bunaden for menn er helt lik en mannskaps uniform fra den Dansk Norske marinen fra begynnelsen av 1800 tallet. Dette henger sammen med at skipets kaptein tok seg godt betalt for å ta inn unge gutter som aspiranter, noe som fattigfolk ikke hadde mulighet til å gi sine sønner. Alternativet var å starte som mannskap med mulighet til å gjøre karriere som underoffiser i marinen. Dronningen Theresa er koblet til vår bunad inspirert av uniform Det er et annet forhold som vanskelig lar seg bortforklare og som støtter opp under min teori om våre forfedres utfartstrang. Faktumet at Norge som det eneste land i verden med 830 sølvstandard. 920 er ellers den internasjonale sølvstandarden. Det betyr at norsk sølv inneholder 820 promille rent sølv, istedenfor 920 promille rent sølv som er den internasjonale sølvstandard. Årsaken til denne særnorske sølvstandard må sees i sammenheng med opprettelsen av Norges Bank i 1816. Stortinget finansierte Norges Bank gjennom å pålegge norske bønder en engangs avgift i sølv utregnet etter hvor mye jord bonden eide. Betaling til soldater ble gjort med sølv mynter Den såkalte ”sølvskatten” førte til at Norges nye nasjonal bank fikk inn store mengder med Teresa-daler som inneholder 830 promille sølv. Teresa daleren var regnet som den vanligste betalingsenhet for leiesoldater rundt om i Europa på 1700 tallet. Mynten avbilder den Østerrikske dronningen Teresa. Mynten var i daglig bruk mange steder i verden helt fram til begynnelsen av 1900 tallet. Norske bønder hadde store mengden med Teresa-daler liggende på kistebunnen. Det er et bevis på at norske kvinner og menn reiste ut og søkte lykken som soldater, sjøfolk og eventyrere. Nordmenn som sloss for Napoleon Ser vi nærmere på alliansene mellom stormaktene ute i Europa på slutten av 1700 tallet var Danmark Norge knyttet både kulturelt og militært til Frankrike. Mange Norske sjøfolk tjenestegjorde på Franske skip både som mannskap og offiserer. Vi må ikke glemme at vi under Napoleons krigen var en alliert av Frankrike og sloss på fransk side helt fram til nederlaget var et faktum i 1814. Nå ser du hvordan det har seg at bunad inspirert av uniform?

Besøk episodens nettside I denne episoden forteller vi om den militære uniformens forvandlig til bunad slik den har fortonet seg for mange bunader. Om opiumsvalmuen på bunadsknappene som du også finner hos Mong folket i Myanmar og nord i Thailand. Hør om hvorfor det er Skotsk Tartan mønstre i tre norske bunader. Slaget ved Otta i sekstentolv. Ikke minst om koblingen mellom frigjøringen i nittenullfem og bunaden. Her er det mye bunadshistorie å hente. Uniform til bunad har vært prosessen for mange folkedrakter til mann. Telemarksbunadens opiumsvalmuer Motene i Norge utvikler seg i tråd med tiden. Det som i utgangspunktet var uniformer går over til å bli folkedrakt for deretter å bli bunad. Folk skaper sin egen identitet og tilfører draktskikken mange nye elementer som gjenspeiler viktig symbolverdier for folk flest. Et interessant eksempel er knappe mønstrene i Telemark bunaden. Mønsteret symboliserer blomsten på opiumsvalmuen. Mønsteret er identisk med Filigran arbeider som fortsatt er i bruk hos Mong folket i Myanmar og Nor Thailand. Hos Mong folket er det fortsatt tradisjon for at fattige utslitte bønder ute i provinsen røyker opium. Eldre i Mong folket trenger å lindre smertene i den nedslitte kroppen etter et liv med fysisk hardt arbeide under fattigslige kår. Mong folkets situasjon i dag er ikke så forskjellig fra hvordan folk flest hadde det i det før industrielle bondesamfunnet. Opiumforbudet i 1852 I Norge kom det forbud mot å røyke opium i 1852. Dette førte til at det ble slutt på å nyte opium rundt om på vertshus i norske byer. Det er spennende at selv om opium ble forbudt levde symbolet på opium videre i norske folkedrakter. Eksemplene er mange på tilsvarende bruk av viktige symboler som gjenspeiles i Norske folkedrakter. Skotske uniform mønstre i Norsk bunader Ser man nærmere på mønstre brukt i vester til mannsbunader fra Valdres, Østerdal og Gudbrandsdalen kan du kjenne igjen kiltmønstre fra flere skotske familier. Kiltmønstrene kalles Tartan. I skotsk kultur er kilt mønstre en viktig med røtter langt tilbake i historien. Når ulike Tartan mønstre finnes i norske folkedrakter forteller dette om den status og ære det må ha vært å kunne vise samtiden at man hadde deltatt i motstanden mot skottene. Kampene førte til at skottehæren på 300 mann ledet av Kaptein Georg Sinclair ble tilintetgjort sør for Otta i Gudbrandsdalen i 1612. David mot Goliat og bønder mot svensker Hendelsen vakte stor oppsikt ute i Europa. Den Dansk Norske kongen brukte historien om den frie stolte norske bonde sin seier over skottene til å skaffe penger for å kunne fortsette krigføringen mot svenskene. Bøndene ble sammenlignet med ”David sin kamp mot Goliat” som førte fram til at det gode seiret over det onde. Sannheten er at bondehærer var sammensatt av erfarne tidligere soldater med lang erfaring fra leiehærer rundt om i Europa. I motsetning til skottene hadde bondehæren god tid på seg til å forberede et bakhold. Forberedelser som tilintetgjorde mennene til Sinclair. Ingen av skottene fikk beholde livet etter møtet med den norske bondehæren. Skotsk krigsbytte inspirerte prosessen fra uniform til bunad Det må ha vært stor stas å kunne vise fram en vest laget av kiltstoffet til en fallen skotsk soldat. Det historiske slaget i 1612 mellom skotter og bønder viser hvordan prosessen kan være fra uniform til bunad. Historien til slekten var en viktig del av fortellertradisjonen i det gamle norske bondesamfunnet. Fortellingene om forfedrenes kamp mot skottehæren levde videre sammen med Tartan mønstrene fra de skotske soldatene sine kilter. Mønstre som fortsatt er i bruk i mannsbunader fra Valdres, Østerdalen og Gudbrandsdalen. Bunadene vesten brukes med tilhører en draktskikk fra begynnelsen av 1800 tallet. For meg vitner dette om at symbolverdien i en gjenstand kan leve videre selv om moter og tradisjoner endres over tid. Lensmannsuniformer og Europas mote kombineres i forvandlingen fra uniform til bunad Det finnes norske bunader som har opprinnelse i senere tids by borger drakter og lensmannsuniformer fra siste del av 1800 tallet. Det er med andre ord grunnlag for å kunne hevde at de norske bunadene strekker seg over en periode på minst 300 år. Bunaden representerer mange ulike former for klesdrakter og moter i Europas historie. Hvorfor har vi akkurat her i Norge beholdt ulike klesdrakter fra forskjellige historiske epoker som nasjonaldrakter? Etter mitt syn har dette sammenheng med fremveksten av en egen norsk identitet utover på 1800 tallet. Slik ser vi hvordan uniformen til lensmannen har blitt med i prosessen fra uniform til bunad. Egen Norsk identitet og løsrivelse fra Sverige Resultatet av denne nasjonale bevisstgjøring ble som vi alle vet løsrivelse fra Sverige og opprettelsen av en egen selvstendig Norsk stat i 1905. I gledesrus over å ha vunnet vår frihet som en selvstendig nasjon vokste behovet for en egen identitet fram. Gamle klær ble funnet fram fra stabbur og loft og satt sammen til bunadene vi har kjær i dag. Det er ingen tvil om at disse folkedrakter som her ble skapt har vært med på å gi norske menn og kvinner en særegen nasjonal tilknytning. Denne nasjonalfølelsen er det viktig å ta vare på. Vi skal være stolte av å ha skapt en bunadstradisjon basert på ulike klesplagg hentet fra ulike perioder av vår felles Europeiske kulturarv. Mange bunader har sitt opphav i det militære og vært gjennom en prosess fra uniform til bunad.

Besøk episodens nettside I denne episoden forteller vi om opphavet til bunadstradisjonen i Norge. Hva er årsaken til at bunad er både viktig og populært? Velkommen til Bunad For Menn! Mitt navn er Henning Kumle, jeg er historikker av profesjon, og i dag skal jeg prøve å fortelle dere litt om hva jeg tror norske bunader er. Fra tidligere tider var det ikke slik at man gikk kledd i en Gudbrandsdalsbunad i Gudbrandsdalen, og en Østerdalsbunad i Østerdalen. Vi hadde ikke den type tradisjonen i Norge. Norske bunader blir til i lys av 1905, Nansen og Johansen ishavsimperialismen og ikke minst danningen av en ung nasjonalstat som vi har formet til å bli det den er blitt. Det var viktig etter 1905 å finne noen egne holdepunkter å bygge vår identitet på, og det ble faktisk bunader. Vi har tatt draktskikk gjennom 200 år i Europa og gjort til våre nasjonaldrakter. Og det er jeg stolt av. Og mitt syn er faktisk også det at hadde ikke vært for barnetog, borgertog, 17 maifeiring, på den måten vi gjør, så hadde denne draktskikken forsvunnet for lenge, lenge siden. Jeg ser på det som positiv etnisitet, og jeg er stolt av å kunne være med og bringe det norske folk, og andre, alle som har lyst på bunad, bunad av kvalitet med riktig etnisk fremstilling. Det finnes masse der ute. Det finnes bunader som er fine, det finnes bunader av god kvalitet og av dårlig kvalitet, og det finnes faktisk ting som ikke er noe særlig det hele tatt. Når dere skal ha bunader, så tenk litt på at dette er gamle klær. Det er en klær fra 1700- og 1800-tallet. Dette er ikke en moderne slim-fit-dress. Du har ull på ull, du har en varm jakke. Det skal være god plass i buksa, buksa skal henge i bukseselene, og det var nok plass i buksa til at du kan sitte behagelig, uten å få skvisa edle deler. Tenk litt på det, og tenk på at ting skal være korrekt utført. Det er ikke hendene som skaper bunaden som er viktig, men kunnskapen som er bak, og der er Bunad For Menn unike. Den kunnskapen jeg har som historiker, den har jeg brakt med meg, og gjennom 18 år nå, produsert bunader av beste kvalitet. Min påstand er at 70-80% av disse bunadene har innslag av tidligere uniformer. Vi nordmenn, vi produserte faktisk soldater. Fra Christian IV tid, på slutten av 15-tallet og frem til 1800-tallet, så var det fire års krigstjeneste for en bondesoldat. Halvparten av våre offiserer lånte vi ut til andre land, eller leide ut, mens vi leide tilbake fra andre land som Prøysen, Frankrike, Østerrike, ikke minst Østerrike Ungarn, fordi man hadde den filosofien at utenlandske offiserer var tøffere med bondesoldatene enn vår egne. Alle norske menn som hadde avtjent krigstjeneste, hadde også et yrke, og Europa var fulgt av kriger. Det var alltid en krig å føre. Moren til Marie Antoinette, hun var en stor, sint, mektig kvinne, Maria Teresa. Hun hadde sågar sin egen mynt som ble brukt som betalingsenighet for leiesoldater, og det er ikke noe tilfeldighet at når Norges Bank ble åpnet eller dannet i 1816, så ble det pålagt en sølvskatt på grunneiere og bønder. Det kom inn så mye Maria Theresamynter at Norge er det eneste land i Europa med 830 sølvstandard, noe som var innholdet av sølv i Maria Teresa dalerne, og ikke 920 Sterling som resten av Europa har. Dette må jo fortelle noe om at disse pengene har vært brakt med seg hjem fra folk som har tjenestegjort og drevet handel i andre land. Når jeg begynte å se på dette og se nærmere på bunadene våre, så jeg innslag av uniformer mange steder. Så er det noen av dem som er rene borgerdrakter. Men en storbonde på Hedmarken gikk ikke noe annerledes kledd enn en byborger i Kristiania. Vi må huske at når slottet ble bygd, var diskusjonen hvorfor man skulle legge slottet utenfor bykjernen. Dette skal vi ta med oss. Vi skal være stolt av de bunadene vi har. Vi skal ta vare på de bunadene vi har, og vi må sørge for at de ikke blir maskeradeball. At vi beholdersnittene riktig. At vi bruker den kunnskapen vi har om etnisiteten og hvordan disse bunadene skal lages. Slik at vi også om 50, 60, 70 år har de samme draktene identiske draktskikk. For dette er ikke slim-fit-dresser, dette er gamle klær. Ta vare på bunadene, finn dem frem, ta gjerne kontakt med Bunad For Menn hvis det er noe dere lurer på. Jeg er levende opptatt av bunader, og jeg svarer på alle spørsmål uansett hvem som ringer meg. Jeg ønsker dere lykke til, og så gleder jeg meg til å kunne se alle de fine norske bunadene på TV på 17 mai.

I denne episoden forteller vi om hvordan du kan unngå å blir lurt når du skal handle bunad. Typiske luretriks er falske broderier. Om hvordan du kan bli jukset med feil knapper. Videre gir vi deg tips om hvordan du kan sjekke at stoffet er av riktig kvalitet. Ikke minst forteller vi om juksesølv. Ikke betal full pris for en dårlig bunad. Hei! Velkommen til Bunad For Menn. Mitt navn er Henning Kumle. Jeg er historiker og har det faglige ansvaret hos Bunad For Menn. Kunnskap Det er faktisk ikke slik at man gikk med utejakker inne i gamle dager heller, de hadde råd til å fyre den gangen også. Dette viser at når du skal kjøpe en bunad, ha fokus på kvalitet. Husk, det er ull på ull ofte, det skal være silkebrokadevest. Kunnskapen bak som er viktig når man skal kjøpe en bunad. Ansatte eier 48% Bunad For Menn har sin fabrikk i Thailand, der har vi gitt 48% av bedriften til våre ansatte. Vi har utrolig lojale medarbeidere. Men kunnskapen bak Bunaden er det vi som innehar. De har kunnskapen om det skreddertekniske, jeg har den faglige historiske kunnskap om hvordan ting skal være. I den forbindelsen vil jeg vise dere litt av de tingene som veldig ofte fuskes med når folk lager bunad. Broderier Hos Bunad For Menn så håndbroderer vi Øst-Telemarkbunadene våre. Vi håndbroderer alle bunader som skal broderes for hånd. Spesielt stolt er jeg av Øst-Telemark. Her lager vi alle broderier i Moulinegarn, det er et bomullsgarn, det er en fransk draktskikk. Moulinegarn kommer fra Frankrike. Noen av våre konkurrenter klipper ut mønstrene for det billigere enn å brodere. Knapper En annen ting vi gjør er at vi sørger for å lage håndlagde filigran sølvknapper. Vi støper ingen ting. En Øst-Telemark med støpte knapper, det blir som en Dressmann-dress i mine øyne. Det kan være greit å gå med, men det er kanskje ikke det samme som en Bossdress. Sørg for at det er håndlagde filigranknapper, sørg for at det er håndbroderte broderier. Riktig stoff Og at det er brukt Engelsk klede. Engelsk klede var for rikfolk i gamle dager. Vadmel som det heter, tung gammeldags vadmel. Det var en billig variant i Engelsk kledes iblandet merinoull. Noe som er dyrt og var dyrt tidligere. Dette gjør at jakken holder pressen og den trekker ikke til seg en masse støv. Dette er viktig ting å se på. Jukse sølv Det er også viktig ting å se på sølvknapper som i sin helhet. Sølv er blitt dyrt. Under Coronaen så har sølvprisene gått helt i været. Nå blir knappene tynnere og tynnere, jeg vil nesten si at det er bare blikk som produseres. Bunad For Menn, vi er nøye med å håndlage våre knapper i den forstand at det støpes sølvknappen, men vi lodder på øysken bak og bruker masse tid på å bearbeidet de sølvknappene som skal være støpte i etterkant av støpningen. Og de som skal være håndlagde filigrans knapper, nå er filigrans knapper en måte hvor du bruker tynn tråd, som er spunnet på hånd, legger opp en voksform og så smelter du det sammen. Det tar masse tid å lage. Men det er viktig at det som skal lages på den måten, det lager vi korrekt slik man har gjort i hundrevis av år, og det som skal støpes, sørger vi for at det er nok sølv i til at vi kan kalle er en sølvknapp og ikke en blikk-knapp. Ring Henning på 975 34 439 Ha søkelys på kvalitet og ikke være redd for å ringe til meg. Gå inn på nettet der du finner Bunad For Menn dere finner bilde av meg der. Og jeg skiller aldri på om folk skal kjøpe bunad for oss eller ikke. Når du ringer folk og spør om området, så får de råd. Jeg er levende opptatt av bunader Det er bunadene som står i fokus her hos Bunad For Menn. Takk for meg.