Litteraturens mønstre

Hvordan tematiserer popmusikken den pågående klimakrisa? Hva er klimasanglyrikk? Vi har med oss litteraturviter Håvard Haugland Bamle, og snakker om apokalypsen og det pastorale som sentrale motiver i sanger av Moddi og Anonhi. For flere eksempler på sanger om klimakrisa, sjekk ut Håvards spilleliste her: https://open.spotify.com/playlist/19Qttv0L2utHVaO1I5V7yN?si=6e5d621d930248a3...Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.Gjennom samtaler med litteraturforskere og forfattere retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

Hvem har blitt sett på som "de fremmede" i de nordiske landene, og hvordan kommer deres stemme til uttrykk i litteraturen? Vi har med oss professor Bjarne Markussen til samtale om litterære stemmer fra fire befolkningsgrupper som majoritetsbefolkningen har sett på som "de andre": de reisende, jøder, samer og innvandrere fra Midtøsten, fra 1800 tallet og frem til i dag. --Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.Gjennom samtaler med litteraturforskere og forfattere retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

Hva vekker leselyst hos barn? Har dette endret seg fra Pippi Langstrømpe til Detektivbyrå nr.2? Vi har med oss Agnes-Margrethe Bjorvand og tar en nærmere titt på Astrid Lindgrens Pippi Langstrømpe og Ronja Røverdatter, Maria Parr og Åshild Irgens Oskar og eg, og Jørn Lier Horst og Hans Jørgen Sandnes' serie om Detektivbyrå nr 2---Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.Gjennom samtaler med litteraturforskere og forfattere retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

Havet har alltid vært et sentralt motiv i litteraturen – som symbol på frihet og fare, som grense og mulighet, som et sted for utvikling og forfall. I denne live-episoden av Litteraturens mønstre utforsker vi hvordan havet dukker opp i litteraturen og stiller spørsmål som: Hvorfor har havet en så sterk tilstedeværelse i fortellinger og i poesien? Hvilke ideer og forestillinger knyttes til det blå landskapet? Hva forteller havet oss om menneskets forhold til naturen, til reise, til det ukjente? På scenen sitter Søren Frank, professor i litteraturvitenskap ved Københavns Universitet, ekspert på Blue Humanities og forfatter av A Poetic History of the Oceans, og Charles Armstrong, professor i britisk litteratur ved Universitetet i Agder, med spisskompetanse på irsk poesi og engelskspråklig litteratur.Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.Gjennom samtaler med litteraturforskere og forfattere retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

Hva er skeiv litteratur? Og hvordan kommer skeive perspektiver til uttrykk i forfatterskapet til Molly Øxnevad? I denne litt utenom det vanlige episoden av Litteraturens mønstre møter Oda forfatter Molly Øxnevad til samtale om bøkene Feminin gange (2022) og Spiro (2024), om gleder og utfordringer ved skriving, og om skeive perspektiver. Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

What is migration literature? How have the immigrant experience shaped American fiction in the twentieth and twenty-first centuries? In conversation with Professor Stephen Dougherty, this episode addresses how American writers engage with displacement and identity, with examples ranging from Willa Cather's My Antonia to Junot Diaz' The Brief and Wonderous Life of Oscar Wao. Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

What is girls' fiction? What are recurrent themes, settings or characters in this genre, and are stories about girlhood easily translated from one language and cultural context to another? Drawing on Anne of Green Gables and Emily of New Moon, Montgomery expert Laura Leden and Susan Erdmann address these and related questions.

Hva er omsorgslitteratur? På hvilke måter er skjønnlitteraturen og lyrikken spesielt egnet til å tematisere det å ha omsorg for andre? Vi har med oss professor Nora Simonhjell og diskuterer knivingen mellom omsorg og hverdag, hva det innebærer å være en pårørende og, ikke minst, de litterære virkemidlene som går igjen i nordisk samtidslitteratur om omsorg. Vi tar utgangspunkt i bøker av Olaug Nilssen, Karl Ove Knausgård, Cecilie Enger og Lina Undrum Mariussen, og støtter oss på Rita Felskis og Walter Benjamins teorier om litteratur. ---Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.Gjennom samtaler med litteraturforskere og forfattere retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

Hva burde man lese i sommer, og hva er sommerlektyre? I denne episoden snakker Oda og Helle om sommerslige lesevaner og bokanbefalinger for sommeren 2025.

I samtale med forfatterne Cathrine Knudsen og Mari Nilsen drøfter Oda og Helle det litterære subjekt, sjangeroverskridelser, og hvordan disse temaene spiller en rolle i skriveprosessen. Bøkene som brukes som eksempler er Knudsens roman "Den siste hjelperen" (2018) og Nilsens fortelling "Ordene, eller Ewa Lisas forsøk på å skrive en selvbiografi" (2024). Episoden er et live opptak fra Litteraturfestivalen Et Annet Sted i Kristiansand, hvor Litteraturens Mønstre var en del av programmet. Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

Hva er bærekraft og bærekraftig utvikling? Og hvordan studerer man litteratur utifra et bærkraftsperspektiv? Det er flere eksempler på samtidslitteratur som tar for seg den pågående økologiske krisen - fra 1970-tallets Rachel Carson til 2010-tallets oppblomstring av romaner og sakprosa som tydelig engasjerer seg i dagens bærekraftsproblematikk. Men, er det også mulig å lese eldre tekster og norrøn litteratur utifra disse perspektivene? Disse og flere spørsmål diskuteres i samtale med professor Reinhard Hennig, hvor vi ser nærmere på utdrag fra Islendingesaga, Kongespeilet og Voluspå....Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

Hvorfor har vampyren sjarmert lesere i så mange år? Og hvordan har vampyren endret seg siden 1800-tallet? I samtale med Berit Huntebrinker undersøker Oda og Helle denne forførende figurens reise fra det monstrøse til det heltemodige. Vampyrens fortelling sees på gjennom fire sentrale tekster, fra Carmilla (1872) av Sherian le Fanu, Dracula (1897) av Bram Stoker, Interview with the Vampire (1976) av Anne Rice til Twilight (2005) av Stephenie Meyer. Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

Hvordan påvirker krig og traumer en soldats hjemkomst? Hvordan beskriver samtidslitteraturen den hjemvendte veteran? Blir soldaten fremstilt som en helt eller fremmedgjort? I samtale med Anne Kirstine Munk Christiansen tar vi for oss Amerikansk samtidslitteratur om veteraner fra The Global War on Terror (GWOT). Vi ser sammenhenger mellom dagens litteratur og tidligere fremstillinger av soldaten, med utgangspunkt i George Saunders novelle "Home" (2011), og de tre romanene Carthage (2014) av Joyce Caroll Oates, Wolf Season (2017) av Helen Benedict og War Porn (2016) av Roy Scranton...Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

I anledning påske undersøker Oda og Helle den fascinerende figuren Detektiven. Hvilke karaktertrekk har detektiver vanligvis? Og hvorfor blir man så glad i disse fortellingene? Vi tar utgangspunkt i flere av våre favoritter, nemlig Arthur Conan Doyles Sherlock Holmes, Agatha Christie’s Hercule Poirot og Miss Marple, Carolyn Keenes Frøken Detektiv, Dan Browns Robert Langdon, og Jo Nesbøs Harry Hole. God påske!Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

What’s behind the fascination with conspiracy theories in popular culture? Are we living in a world where nothing is as it seems? In this episode, Oda and Helle sit down with Professor Michael Prince to explore how conspiracy and paranoia have shaped literature and film. With examples ranging from the eerie suburbia of The Stepford Wives to the iconic graphic novel Watchmen and the mind-bending world of The Truman Show, we discuss how America’s “conspiracy nation” mindset plays out in storytelling....Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

Hvordan bruker forfattere dyr for å utforske eksistensielle spørsmål? Hva skjer når litteraturen gir dyrene en stemme? I denne episoden diskuterer vi disse spørsmålene og ser nærmere på et av litteraturens mest utbredte motiver, nemlig dyr. Vi får besøk av postdoktor Ida Marie Olsen som forteller hvordan dyr kan fungere som speilbilder og metaforer, men også hvordan de kan representere en motstand mot menneskets forsøk på å forstå og kontrollere verden. Sammen ser vi nærmere på to romaner som kan utfordre vår forståelse av det ikke-menneskelige: Moby Dick (1851) av Herman Melville og The Animals in That Country (2020) av Laura Jean McKay. Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

Hvorfor følger så mange eventyr og barnefortellinger det samme spenningsmønsteret? I denne episoden dykker vi ned i hjem-borte-hjem-strukturen og utforsker hvordan den kommer til uttrykk i fortellinger for barn og unge på tvers av medieformat. Vi snakker om eventyret om Rødhette og Ulven, bildeboka Skylappjenta av Iram Haq, Mummitrollet av Tove Jansson, en mummitrollet-app, og barn-tv programmet Sesam Stasjon. Vi utforsker tekstene i samtale med professor emerita Elise Seip Tønnessen, som hjelper oss å forstå hvorfor dette mønsteret fenger oss – både som barn og voksne.Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

I anledning Valentines Day ser Oda og Helle med et skråblikk på kjente og kjære kjærlighetshistorier om alt fra begjær til tragedie, idioti og vampyrer, og deres evne til å rigge seg til i våre hjerter. Hvilken kjærlighetshistorie er den beste? Hvorfor oppsøker vi dem igjen og igjen? I denne episoden nevnes blant annet Jane Austens Stolthet og Fordom, Shakespeares Romeo og Juliet, Twilight av Stephenie Meyer, Bridget Jones av Helen Fielding, Leonard Cohens sanglyrikk, Den Lille Havfruen og Sigrid Undsets Kristin Lavransdatter. Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

What is a flaneur? When and where did the flaneur first appear as a literary figure? Are there flaneurs today, and is it possible to stroll, like a flaneur, in a colonised city? In conversation with Jamie Callison, this episode charts the appearance, and ostensible destruction, of the figure of the flaneur in Modernist writing. We begin with Walter Benjamin’s essay on the flâneur from 1935 and discuss the fragmented depictions of cityscapes in T.S. Elliot's and Hope Mirless' poetry, before we turn to texts by James Joyce, Mulk Raj Anand, and Frantz Fanon to discuss the limitations put on the flaneur in a colonised city.

Kunsten og litteraturen møtes i ekfrasen, men hvor går grensene mellom beskrivelse, tolkning og gjengivelse? I samtale med professor Charles Armstrong undersøker Oda og Helle forskjellige ekfraser av Peter Bruegels maleri "Landscape With the Fall of Icarus", og snakker om hvordan myten om Ikaros har bevegd seg gjennom historien. Med teksteksempler fra W. H. Auden, William Carlos Williams og David Bowie. Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

Oda og Helle ser mørkt på starten av 2025 og presenterer leselisten sin for året som kommer. Hva leser vi for å rystes til kamp? Hva leser vi når vi trenger et fristed? En episode utenom det vanlige mønsteret - og om bøker vi ikke har lest (enda)!...Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

I samtale med Sigurd Tenningen undersøker vi hvordan det han kaller "det psykotiske subjektet" kommer til uttrykk gjennom ulike fortellerstemmer og perspektiver. Vi tar utgangspunkt i tekster fra romantikken og frem til i dag: Heinrich Kleist, Edgar Allen Poe, Hans Herbjørnsrud, David Foster Wallace og Mari Nilsen. Vi stiller spørsmål som hva er det psykotiske, hva er et subjekt, og hvordan kommer dette til uttrykk i de ulike tekstene. Vi snakker blant annet om forholdet mellom det rasjonelle og det psykotiske, mellom individ og det autoritære, om selvbestemmelse, og det absurde i hverdagen. ...Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

Samtidslitteraturen spiller en nøkkelrolle i å nyansere hvordan vi minnes andre verdenskrig. I løpet av de siste tiårene har litteraturen begynt å utfordre den etablerte nasjonale grunnfortellingen om krigen. I kontrast til fokuset på heltemot og motstandskamp, åpner litteraturen nå for nye perspektiver i "minnekulturen", og blir en arena for kritisk refleksjon og bearbeidelse av fortiden. Samtidslitteraturen utforsker også overgriperens perspektiv, og det er kanskje den tidsmessige distansen til krigen som har gjort dette mulig. Oda og Helle snakker med professor Unni Langås om etterkommerlitteratur og krigsminner, med eksempler fra Erlend Wichne, Ida Jackson og Wenche Mühleisen. Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Det reflekteres rundt disse og flere spørsmål i denne sniktitten på «Litteraturens mønstre»: en podcast hvor Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne retter et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien.