Grenseløst

Professor i sosialantropologi Runar Døving er gjest i Grenseløst siste sending. Han mener vi er konservative og at lite har forandret seg i forholdet mellom kjønn og makt. I denne sendingen ser vi nærmere på klaging sett i sammenheng i forholdet mellom kjønn og makt, og hvordan det påvirker forbrukersamfunnet. Vi skal også se på hvordan vi kan ta farvel og avslutte et kapittel for å starte et nytt. Hvordan fungerer klaging? Har det en effekt å klage? Døving mener at vi sutrer mer enn å klage, og at det virker mot sin hensikt. Effekten av å sutre kan gi dårlig samvittighet. Og klaging gjør ikke annet enn at vi trekker oss unna de som klager. - Den antropologiske klagingen, den kollektive klagingen, den er mer klassemessig og rituell, og ganske banal, forteller Døving. Maktforholdet mellom kvinner og menn Hvordan er klagingen mellom kvinner og menn? Og hvordan er maktforholdet i samlivet mellom kvinner og menn? Døving mener kvinner har ansvaret for det estetiske uttrykket, det som representerer familien innad i huset, mens mannen har ansvaret for det ytre, det å vedlikeholde huset. Døving mener at vi er konservative og at det er noe som utvikler seg. Mens i starten av et forhold er det annerledes. Han mener det endrer seg den dagen vi får barn og at det skjer en tradisjonalisering av mønsteret. Hva han legger i det kan du høre i dette intervjuet. Hvordan er da maktforholdet? Døving mener at det handler om hvem det er som sitter på kunnskapen og at konflikter oppstår hvis begge har kunnskapen om det samme, som for eksempel hvordan hjemmet skal formes. Hvordan dette henger sammen kan du høre i denne sendingen. - Kunsten er å gjøre jobben så dårlig at det kommer noen andre og tar den over, forteller Døving. Han mener kvinner har makten over forholdet til barna. Det som har endret seg er innføringen av pappaperm som har en viktig innvirkning på mannens deltakelse. Shopaholic Hvordan påvirker dette forbrukersamfunnet? Hvem er det som er de største forbrukerne? Døving stiller spørsmålet; hvem er det du ser for deg når du hører shopaholic. Og hvordan klager vi som forbrukere? - Fråtsing er alltid de andre, pass på deg selv, forteller Døving. Han mener at det politiske beslutninger til for å endre forbrukermønstre og at vi som enkeltmennesker ikke kan redde klimaet. Døving mener at det ikke finnes noen alternativ til det forbrukersamfunnet vi har i dag, og delingsøkonomien har Døving ikke mye til overs for. - Same, same, new wrapping, sier Døving. Han mener delingsøkonomien kommer til å bli regulert på sikt. Døving ser ingen motstand mot kapitalismen og den kommer ikke til å endre seg. Det er ikke forbrukerne som skal ta beslutningene for hvordan kapitalismen og forbrukersamfunnet skal forandre seg mener Døving - Fagforeningene er bare opptatt av sin egen navle i Norge. De er opptatt av at jeg som enkeltperson skal ha bedre forutsetninger og bedre betalt i steden for opptatt av tekstilarbeiderene i Bangladesh eller hushjelpene som er fra Sri Lanka som virkelig kunne betyd noe for å være organisert, for de har det ille, forteller Døving. Han mener at kapitalismen må reguleres før klimaet slår oss i bakhodet. Farvel, avskjed, ha det Hvordan tar vi farvel? Farvel kan enkelt ses på på to måter, det ene er når døden inntreffer, det andre er når noen skal forlate noe, da er det gjensidig. Bør man gi seg på topp? Gi seg mens leken er god? Eller aldri gi opp og gå ned med skipet til bunns? Hvor opptatt er vi av ettermæle? - Jeg er overhodet ikke opptatt av ettermæle. Jeg samler ikke på noen ting. Det eneste jeg er opptatt av er å ha et godt forhold til barna mine når jeg blir gammel, forteller Døving. Han forteller at det man tar med seg når man sier farvel er jo sine egne erfaringer og ett nettverk som man kan bruke i andre sammenhenger.

Har du lyst til å gjøre noe for å redde planeten vår fra klimahelvete? Klimapsykolog Per Espen Stoknes er gjest i Grenseløst. Stoknes har skrevet boken «What We Think About When We (Try Not to) Think About Global Warming» hvor han skisserer hvordan du kan være med på å gjøre en forskjell for klimaet. Hva er klimapsykologi? For hva er den menneskelige responsen på klimafakta. Den er langt i fra rasjonell forteller Stoknes. Tilbake i 1989 da klimasaken for alvor kom på kartet var syv av ti svært bekymret for klimasaken. Men siden da har mange blitt mindre bekymret for utviklingen av klimaet. Hvordan henger det sammen? I 2014 var fire av ti bekymret for klimaet. Det kaller Stoknes det psykologiske klimaparadokset. Hva som ligger i det får du høre mer om i dette intervjuet. Hva er det som gjør at vi stenger av for fakta som viser at klimaet blir mer og mer grenseoverskridende og påvirker vår livssituasjon? Stoknes har kommet frem til fem barrierer som beskriver hvorfor vi har en motstand mot å ta inn det som skjer med klimaet. De fem barrierene er: distanse, dommedag, dissonans, benektning, og identitet. Hvordan disse fem psykologiske barrierene henger sammen mot vår motstand mot det å kunne gjøre noe for å endre klimaet får du vite i denne sendingen. Stoknes forteller også hvordan vi faktisk kan være med på å endre klimaet, noe han mener vi som enkeltmennesker kan gjøre. Med andre ord kommer Stoknes med løsninger, med det han mener er gjennomførbare løsninger og strategier, konkrete handlinger du kan gjøre for å redde klimaet.

Alle som er for likestilling, og ikke misbruk og vold mot kvinner, er feminister mener ukas gjest i Grenseløst. Feministaktivist og stand-up komiker, Benedicte Alnæs er gjest i studio. Alnæs forteller i dette intervjuet at enklest sett så handler feminisme bare om likestilling. Det handler om å få begge kjønnene på lik linje. - Feminisme er en politisk sak, det er ikke en identitetsbevegelse. Det er ikke en bevegelse man kommer inn i for å utfolde seg selv. Det er en bevegelse man kommer inn i for å få retten til å utfolde seg selv på lik måte, forteller Alnæs. Når oppstod feminismen? Når oppstod den i Norge? Hva var bakgrunnen? Alnæs er tidligere styremeldem i Feministisk Initiativ. Hun mener det trengs et parti som ivaretar feministiske verdier og at det ikke finnes noen partier som gjør dette blant de etablerte partiene. SV er for mange det partiet som fremmer feministiske saker, men Alnæs mener at når SV kommer til forhandlingsbordet så er det de feministiske sakene som først blir forhandlet bort. Er feminisme forbeholdt venstresiden i Norge? Alnæs forteller at det finnes mange feminister i Høyre, men at mange av dem meldte seg ut når saken om reservasjonsretten preget debatten i partiet. For Alnæs er det en selvmotsigelse å være kapitalist og feminist. - Kapitalisme fremmes ved økonomisk vinning, at man har den tro på at økonomien tar seg av de sosiale sakene. Hvis du ser på USA er jo det et ekstremt kapitalistisk land og der har feminismen gått tilbake. Der legger dem ned abortklinikker på grunn av lovgivning, og at økonomien styrer politikken, og den største bidragsyteren er blant annet kirken, forteller Alnæs. Hvilken rolle har media i hvordan feminisme blir fremstilt? Grunnen til at mange ikke ønsker å assosieres som feminist tror Alnæs er fordi man misforstår begrepet eller ikke har satt seg godt nok inn i det, og kun hører på media sin fremstilling av oss. Feminister er ikke mannehatere, vi ønsker å styre på lik linje med menn forteller hun. - Media har fremstilt feministbevegelsen som en gjeng ubarberte lesbiske skinheads, og nå siterer jeg nesten direkte fra en mediarepotasje jeg hørte for ikke så lenge siden, og det stemmer jo ikke. De fleste feminister er så forskjellige som de fleste mennesker er, forteller Alnæs. Hva er antifeminister? Hva er de redd for? Hva kan menn gjøre for å bidra til mer likestilling? Hvordan ville et feministisk samfunn vært? – Vakkert, forteller Alnæs. - Det ville vært mindre press for å få barn inn i et kjønnsrollemønster, som nå blir pådratt dem fra dem er spebarn av, forteller Alnæs. Hvilken rolle har underholdningsbransjen for hvordan kvinnesynet er i samfunnet? Hvordan har forholdet mellom feminismens utvikling gjort med forholdet mellom kvinner og menn? Dette er noen av spørsmålene vi tar opp i denne utgaven av Grenseløst, hvor vi ser nærmere på ulike aspekter rundt feminisme.

Det har aldri vært bedre å være mann enn det er i dag. Professor Øystein Gullvåg Holter er gjest i Grenseløst. Hva vil det si å være mann? Hvordan er det å være mann i Norge i dag? - Du kan gjøre tingene på din måte uten at du føler at du blir driti ut eller for kvinnelig og er for myk, det er mye større valgfrihet, forteller Gullvåg Holter. Men samtidig har unge menn ganske mye press på seg, du skal prestere, og du skal helst være på alle arenaer. - Det er litt blanda drops, men alt i alt kan vi si at det har gått fremover for de fleste, forteller Gullvåg Holter. Det værste er at du kan føle at du blir hengt ut på vegne av ditt kjønn. Men menn i dag møter en del motstand. Det er en del gamle holdninger som påvirker hvordan menn bør tenke og hva de bør gjøre. Hvor er det menn møter mest motstand? Hva passer det seg for menn å gjøre? Hvem bryr seg om mannen? Har menn kriser og hvordan blir menn i krise ivaretatt? Har menn rettigheter? Hvordan er det med barnefordelingssaker i dag? Fedre og mødre teller ikke likt i systemet som det er i dag. Hvordan er det egentlig på hjemmebane? Hvordan er det i arbeidslivet? Har det egentlig vært noen endringer og hvordan går utviklingen? Dette og mye mer får du vite i denne utgaven av Grenseløst.

- Vi har ingen garanti for fremtiden. Professor Christoph Gradmann er gjest i studio. I denne sendingen skal vi gjøre et dypdykk i en grenseløs verden av bakterier og parasitter. For er det noe som ikke viser nåde på denne planeten så er det bakterier, virus, parasitter og små mer eller mindre usynlige kryp som bare ønsker å snylte og utnytte deg. Vi snakker da om pandemier og epidemier. Forskjellen er at pandemi er en sykdom som er på hele kloden, epidemi er begrenset i tid og rom. Pest og kolera Hvis du trodde pest var noe som tilhørte fortiden, må du tro om igjen. Pest finns fortsatt og det er fortsatt utbrudd av pest i Sør-Amerika og sørlige deler av USA. Kan vi få pest i Norge? Det får du vite i dette intervjuet. For pest kommer og går og tar mange i en smekk, folk dør som fluer. Kolera kom fra India, nærmere bestemt Calcutta og spredde seg over hele verden. Kolera sprer seg raskt og du dør raskt. Ville vi klart å håndtere en koleraepidemi i Norge? Hva med svartedauen? Den tok knekken på en tredjedel av Europas befolkning. Kan den komme tilbake? Vi kan ikke være garantert for at svartedauen ikke oppstår igjen. Hvordan kan vi beskytte oss mot epidemier? Det får du vite i denne sendingen. Diabetes 2 Tradisjonelt sett ser vi på smittsomme sykdommer som epidemier og pandemier. I dag er det andre typer epidemier og pandemier som herjer på kloden. Som for eksempel hjerteinnfarkt og diabetes 2. - Vi har en diabetesepidemi. Det er den raskt voksende epidemien på kloden er diabetes type 2. Selvfølgelig kan du dø av diabetes type 2, forteller Gradmann. Når vi snakker om epidemier har vi en tendens til bare å snakke om smittsomme tilstander, men bildet er mye mer sammensatt enn som så. Dette er bare noe av det vi kommer inn på i dette intervjuet hvor vi ser nærmere på epidemier og pandemier.

En god latter forlenger nødvendigvis ikke livet, men den kan gjøre det. Komiker, buktaler og statsklovn Jan-Robert Henriksen er gjest i Grenseløst. Humor er en vanskelig øvelse, men grenseløst befriende når den fungerer. Hva er humorens hemmelighet? Humor har mange funksjoner, selv mekanisk humor, selvgjort der og da kan motvirke sykdommer og stress. Kan du simulere en orgasme så kan du også simulerere glede. Hvis du er irritert, fordi du for eksempel sitter i bilkø, smil, lag et stort smil som tar over hele ansiktet, det hjelper forteller Henriksen. - Ved å benytte mye latter og humor så demper du stresset i kroppen. Simulere et smil så hjernen tror det er morsomt, forteller Henriksen. Humor er farlig Du får i denne sendingen høre om humorens fasetter fra a til et godt stykke ut i alfabetet. Du får også høre at humor kan være farlig, nærmest som et våpen. - Hvis du møter folk med humor, overbærenhet, ironi så vil en hver form for maktarroganse, en hver form for nedlatenhet bare prelle av som vann på gåsa, forteller Henriksen. Humor er nærmest uangripelig. Hvis du oppfører deg som et møkkamenneske og møter en som bare smiler av det, så vil den som smiler gå seirende ut av situasjonen. Men vær forsiktig med ironi, men selvironi kan man dyrke så lenge man ikke driver det så langt at man utrydder seg selv. - Ikke bruk ironi i organisasjoner, hverken i familien eller jobben. Du skal kjenne et menneske så godt for at det skal fungere, for de fleste tar et ord for et ord, forteller Henriksen. Men humor gjort riktig kan man komme i posisjoner hvor man endrer folks og motstanderens adferd. Du får også blant annet i denne sendingen høre om galgenhumor, kan man vitse og fleipe med alt og kan humor hjelpe deg i situasjoner hvor tragedien har inntruffet. Henriksen gir deg råd om hvordan humor kan hjelpe deg i hverdagen. Buktaler Du får høre hvordan Henriksen jobber som buktaler og hvordan han jobber frem karakterer. Du får også noen smakebiter fra Henriksens univers hvor noen av hans karakterer kommer på besøk i studio.