Historier Som Endret Norge

Denne uken gjør vi et dypdykk i de dramatiske hendelsene rundt 1814 og hvordan den norske nasjonalfølelsen ble formet gjennom det nittende århundre. Professor Morten Nordhagen Ottosen er gjest og forklarer at Norges overgang fra dansk til svensk styre var preget av stormaktspolitikk, matmangel og militære gnisninger fremfor en umiddelbar lyst på selvstendighet. Denne første delen tar for seg bakteppet for "mirakelåret" 1814 og hvordan Napoleonskrigene førte til at Norge ble et krigsbytte. Professoren forklarer hvordan Danmark-Norge ble tvunget inn i allianse med Napoleon etter britenes "flåteran" i København, og hvordan Sverige, under ledelse av den nye kronprinsen Karl Johan, sikret seg løfte om Norge som kompensasjon for tapet av Finland. Episoden belyser også den gryende norske misnøyen med unionen med Danmark, matmangel som følge av britiske blokkader, og hvordan de militære trefningene mot Sverige i 1808 bidro til en tidlig følelse av at "vi klarte oss selv".Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter unionsoppløsningen ble Fritz Wedel Jarlsberg det selvstendige Norges ansikt utad fra sitt storslagne palé i Paris. Denne episoden tar for seg hans største politiske triumf: hvordan han utnyttet seiersmaktenes takknemlighetsgjeld etter første verdenskrig til å sikre Norge suvereniteten over Svalbard – et område som i samtiden ble døpt «Fritzbergen». Vi får et unikt innblikk i baronens ekstravagante liv som en av Norges rikeste menn, hans kompliserte forhold til kong Haakon, og de skjulte sidene ved hans privatliv og legning. Episoden kulminerer i en dramatisk flukt fra nazistene i en Rolls-Royce og hans siste dager i Lisboa, der han til det siste opprettholdt stilen som en «grand seigneur» av internasjonalt diplomati.(Spørreundersøkelse om abonnement: https://forms.gle/NXQYP2AyVqdTykK1A )Dette er andre episode om Fritz Wedel Jarlsbergs liv. Per Arne Totland er gjest. Han har skrevet boken "Fritz Wedel Jarlsberg – Diplomat uten grenser".Programleder: Christian Gilsvik.Teknisk produsent: Simon Lynau.Produsent etterarbeid: Ingvild Barkve RøsslandPodkasten er produsert av Screen Stoy for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Han var super-diplomat og super-kjemdis i sin samtid. Bli kjent med mannen som ble født med «hele sølvbestikket i munnen» og vokste opp med det kongelige slott i Christiania som sin lekegrind. "Påfuglen" Fritz Wedel Jarlsberg valgte diplomatilivets salonger fremfor familiens militærtradisjoner.(Spørreundersøkelse om abonnement: https://forms.gle/NXQYP2AyVqdTykK1A )I denne episoden følger vi Fritz fra hans tidlige år som ung attaché i Paris til rollen som Norges strategiske geni i Madrid, der han sjarmerte spanskekongen med klippfisk. Vi ser hvordan han fungerte som en hemmelig bakkanal mellom sin venn kong Oscar II og norske politikere under konsulatsaken, før han i 1905 foretok sitt livs mest dristige snuoperasjon. Hør dramaet da Fritz vendte svenskekongen ryggen og overbeviste verden om at Norge trengte en ny konge.Dette er første episode om Fritz Wedel Jarlsberg. Med oss for å fortelle om hans liv og virke er biograf Per Arne Totland. Forfatteren bak "Fritz Wedel Jarlsberg – Diplomat uten grenser".Programleder: Christian Gilsvik.Produsent opptak: Simon Lynau.Produsent etterarbeid: Ingvild Barkve RøsslandPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi lærer ofte om historiens store diktatorer som menn i uniform, men bak og ved siden av dem sto kvinner som var like overbeviste og tidvis like grusomme. Hvorfor er disse kvinnene nesten borte fra historiebøkene? Er det fordi vi nekter å tro at kvinner kan være i stand til den samme ondskapen som menn?Sammen med forfatter og historiker Nora Steenberg tar vi et oppgjør med myten om «det milde og sårbare kvinnelige». Vi forklarer hvordan konseptet «apolitisk politikk» ble brukt til å mobilisere millioner av kvinner til nasjonalsosialismens tjeneste, og vi møter skikkelser som "har arbeidet i det ondes tjeneste". Bli med på en reise gjennom det 20. århundrets mørkeste ideologier, sett gjennom øynene til kvinnene som aktivt valgte å tjene dem.Programleder Christian GilsvikTeknisk produsent Simon Lynau. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvem var kvinnen som personlig kjørte Vidkun Quisling til statskuppet natt til 9. april 1940? Halldis Neegaard Østbye var en moderne skipioner og kvinnesaksforkjemper, men hun ble samtidig «uten tvil Norges mest fanatiske nazikvinne».I denne episoden utforsker vi de enorme paradoksene i hennes liv: Hvordan kunne en kvinne som kjempet for likestilling i idretten, bli den viktigste ideologiske motoren bak Nasjonal Samlings mest ekstreme rasehat? Vi dykker ned i hennes mørkeste skrifter under pseudonymet Irene Sverd, og ser på det nådeløse brevet der hun sammenliknet jøder med dyr som måtte skytes. Historiker Nora Steenberg tar oss med fra barndommens tragedier i Stor-Elvdal, via maktens korridorer, til en dramatisk flukt på ski over fjellet i fredsdagene 1945. Dette er historien om kvinnen som endret norgeshistorien fra passasjersetet, men som siden ble skrevet ut av den.Sammen med Ida Rydning har Nora Stenberg skrevet boken «I det ondes tjeneste - totalitære kvinner i historien». Nora Stenberg er også kjent fra Tiktok og Instagram under @historikerstenberg. Programleder Christian Gilsvik. Teknisk produsent: Simon Lynau. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva har verdens største fotballstjerne til felles med Norges viktigste kongesagaer?I denne episoden av Historier som endret Norge dykker vi ned i den utrolige fortellingen om Snorre Sturlasons Heimskringla – et verk som er så sentralt at man kan spørre seg om Norge i det hele tatt ville eksistert som en selvstendig nasjon uten det.Vi tar utgangspunkt i nyheten som overrasket mange: Fotballstjernen Erling Braut Haaland har kjøpt et unikt eksemplar av Mattis Størsønns saga-oversettelse fra 1594. Dette er Norges dyreste bok, med en prislapp på 1,3 millioner kroner, og Haaland har valgt å gi denne historiske skatten til biblioteket på Bryne.Hvorfor er denne gamle boken så verdifull? Sammen med Ørjan Zazzera Johansen fra Garborgsenteret utforsker vi hvordan Snorres fortellinger gikk fra å være maktkamp og propaganda i middelalderen til å bli selve fundamentet for den norske identiteten på 1800-tallet. Hør om lovsigemannen og maktmennesket Snorre som ble drept på ordre fra kongen, men som rakk å skape det som beskrives som «den kuleste historien om Norge».Hvordan ble sagaene ble brukt som politisk sprengstoff for å rive Norge løs fra unionen med Sverige frem mot 1905?Og hvordan påvirket tekstene Arne Garborg og andre nasjonsbyggere. Dette er historien om hvordan det skrevne ord formet vår felles bevissthet og ga oss en stolthet som fortsatt preger oss i dag.Gjest: Ørjan Zazzera Johansen, formidlar og lesevitar på Garborgsenteret.Programleder: Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden er en live-innspilling fra Litteraturhuset i Oslo sammen med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.Natt til 26. april 1986 skjedde det utenkelige i Tsjernobyl, men i Norge ante vi ingenting før radioaktive skyer bokstavelig talt falt ned over oss med regnet. Høyst uvanlige måleverdier ble oppdaget på et luftfilter ved målestasjonen på Østerås i Bærum noen dager senere.I denne episoden av Historier som endret Norge tar Anne Liv Rudjord oss med bak kulissene hos Statens institutt for strålehygiene (SIS), hvor hun som ung fysiker sto midt i det som ble kalt en «kunnskapskrise». Hun forteller om et Norge som var totalt uforberedt, med utdatert utstyr og et informasjonskaos som skapte frykt i befolkningen.Hør om de dramatiske dagene da foreldre nektet barna å leke ute, da Dagbladet slo opp at 500 nordmenn måtte dø, og hvordan radioaktiviteten preget norsk mat og reindrift i over 30 år. Dette er historien om ulykken som tvang frem en totalrenovering av norsk atomberedskap – hva er endret på 40 år?Podkasten er tatt opp i samarbeid med DSA.Programleder: Christian Gilsvik.Teknisk produsent: Christian Konglund. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jakten på Snartemosverdet: Arkeologenes krig og kampen om Norges sjel.Da de tyske troppene marsjerte inn i Oslo 9. april 1940, startet en av de mest uvanlige motstandskampene i norgeshistorien. Mens bombene falt, ble Snartemosverdet i all hemmelighet fraktet ut av byen og gjemt i et hemmelig bankhvelv i Valdres. I denne episoden forteller Jan Ingar Thon om de «usannsynlige heltene» ved Oldsaksamlingen som nektet å la seg kue av okkupasjonsmakten.Hør den dramatiske historien om hvordan norske arkeologer brukte byråkratisk sabotasje og «uvennlige handlinger» som våpen for å nekte å utlevere sverdet som en personlig gave til Heinrich Himmler. Dette er en fortelling om intellektuell ryggrad, og om hvordan en gruppe forskere risikerte alt for å beskytte vår felles kulturarv mot nazistenes propaganda. Dette er del 2 av 2 om Snartemosverdet.Jan Ingar Thon er gjest. Thon er arkeolog, journalist og forfatter. Skriver for Dagbladet og Aftenposten Historie. i 2026 kom han ut med boken "Jakten på Snartemosverdet".Programleder: Christian Gilsvik.Produsent opptak: Simon Lynou.Produsent etterarbeid: Ingvild Barkve Røssland.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da et arkeologisk funn i en åker i Agder ble brennstoff for Heinrich Himmlers ville teorier.I oktober 1933 støter plogen til brødrene Kjellingland mot en massiv steinhelle under høstpløyingen i Vest-Agder. Det som skjuler seg under hellen, er et praktfullt sverd i gull, men også en gjenstand som vekker umiddelbar oppsikt langt utenfor Norges grenser: et vevet bånd prydet med hakekors.Bare måneder etter at Adolf Hitler har tatt makten i Tyskland, blir dette norske gravfunnet fra folkevandringstiden brennstoff for nazistenes raseideologi.I denne episoden hører vi hvordan Heinrich Himmler og hans kvasivitenskapelige organisasjon SS Ahnenerbe ble besatt av tanken på Norge som den «ariske rasens urhjem». Hør historien om raseideologen Hans F.K. Günther, som tilbrakte to år i Skien for å studere nordmenn som «halvguder», og den karismatiske Herman Wirth, som mente at all sivilisasjon stammet fra et sunket Atlantis i Norden. Bli med på starten av en dramatisk fortelling der arkeologi blir brukt som et livsfarlig politisk våpen, og som er forløpet til hvordan nazistene visste nøyaktig hvilke skatter de skulle jakte på da de invaderte Norge i 1940.Dette er del 1 av 2 om Snartemosverdet.Jan Ingar Thon er gjest. Thon er arkeolog, journalist og forfatter. Skriver for Dagbladet og Aftenposten Historie. i 2026 kom han ut med boken "Jakten på Snartemosverdet".Programleder: Christian Gilsvik.Produsent opptak: Simon Lynou.Produsent etterarbeid: Ingvild Barkve Røssland. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Visste du at brunosten, vår mest «urnorske» matskatt, egentlig ikke er en ost i det hele tatt?Bli med på en fascinerende reise inn i hjertet av norsk mathistorie når Andreas Viestad igjen gjester studio for å snakke om vår norske mathistorie, denne gang brunosten. Vi kaller den ost, men teknisk sett er den faktisk en innkokt karamell laget av det andre land kastet til grisene.I denne episoden får du høre om hvordan brunosten ble født ut av en unik kombinasjon av nød og overflod. Du får lære om det ekstreme håndverket som krever ti timer med konstant røring. Vi utforsker også hvorfor utlendinger blir så forvirret av den, og hvordan en liten bit brunost fra et gårdsysteri faktisk kunne endre liv.Enten du spiser den på matpakka hver dag eller sparer den til de fineste anledninger, vil du aldri se på brunosten på samme måte igjen.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er Bergen Norges sanne mathovedstad?I denne episoden av Historier som endret Norge møter vi kokk, rerturanteier, matskribent og forfatter Andreas Viestad til en samtale om vår norske mathistorie. Selv om Oslo kanskje har de beste restaurantene i dag, argumenterer Viestad for at Bergen er landets egentlige kulinariske hovedstad fordi byen har den tydeligste matidentiteten knyttet til sin historie.Du får høre om hvordan Bergen bokstavelig talt ble bygd på torsk. Eksporten av tørrfisk til Europa var så lukrativ at den finansierte det meste. Denne handelen gjorde Bergen til en port mot verden, hvor man allerede på 1300-tallet kunne spise eksotiske retter som kylling med safran og kanel. Viestad knuser også myten om at krydder ble brukt for å skjule smaken av råtten mat; tvert imot var krydder så dyrt at det ble brukt nettopp fordi det smakte fantastisk.Samtalen dykker ned i Bergens unike borgerskapsmat med sine særegne navn. Hva er egentlig pusspass, røkerumpe og persjetorsk? Og visste du at retten "kattemat" faktisk består av de fineste delene av fisken? Til slutt får vi et dypdykk i den ekte bergenske fiskesuppen – en rett med strenge regler som har lite til felles med varianten man finner i en pose.Hør hvordan handel, identitet og tradisjoner har formet hva vi har på tallerkenen i dag.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Visste du at mens bare 4 % av oss går i kirken i påsken, velger hele halvparten av alle nordmenn å tilbringe ferien på hytta? Hva er det som driver oss til å bytte ut moderne komfort med utedo, hermetikk og gamle familietradisjoner?I denne episoden av Historier som endret Norge møter vi forfatter, journalist og hytteentusiast Magnus Helgerud for å snakke om det nesten religiøse forholdet vi har til fritidsboligene våre. Fra forfatterens arbeid med boka "Knytta til hytta" kan han fortelle hvorfor italienere blir sjokkerte over våre bitre arveoppgjør, og hvorfor et klistremerke av Erik Thorstvedt fra 1990-tallet fortsatt er en urokkelig del av interiøret på en hytte i Telemark.Sammen dykker vi ned i de uskrevne reglene som styrer de som ønsker å ta del i hyttelivet:Hvorfor utløser det familiekrise hvis noen kjøper en ny hyttesaks?Hva er greia med "pissesteinen" og de hellige reglene i Monopol?Er hytta egentlig vårt "egentlige hjem" og et anker i en altfor moderne verden?Fra historiske husmorferier til jakten på de eneste norsk-somaliske hytteeierne i landet – dette er en fortelling om nostalgi, identitet og nasjonalromantikk. Enten du elsker hytta eller bare har vært innom, vil denne episoden gi deg svaret på hvorfor vi nordmenn er akkurat så hytte-gale som vi er.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor feirer vi påske som vi gjør?Hvorfor er nordmenn så besatte av krim, appelsiner og lammelår når påsken er her? I denne episoden av Historier som endret Norge møter vi Geir Thomas Risåsen, landets eneste påskekonservator, som tar oss med på en reise fra påskens strenge religiøse røtter til dagens sekulære hyttepåske.Du får høre den overraskende historien om hvordan påskekrimmen startet, og hvorfor påskelammet faktisk er en av våre aller nyeste tradisjoner – og hva som er linken til Tsjernobyl-ulykken. Risåsen forklarer også hvorfor vi tar inn gåsunger, og hvordan påsken gikk fra å være en tid der alt var stengt og man skulle «lide med Jesus», til å bli vårens store sosiale høydepunkt.Enten du lurer på hvorfor vi spiser så mange egg i påsken, eller hvorfor Kvikk Lunsj og appelsiner ble påskesymboler, gir denne episoden deg svarene. God påske! 🗿Denne episoden ble først publisert 7.april 2025. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er et opptak av en live innspilling av Historier som endret Norge på Nasjonalbibloteket, i samarbeid med fagsjekk.no. Dette er opptak fra spørsmål og svar-runden gjort i etterkant av episoden om Hans Nilsen Hauge. Den episoden er ute nå.Det er historieprofessor ved Universitetet i Agder Knut Dørum som svarer på spørsmålene. For historikere er Hans Nielsen Hauge en av de viktigste personene bak utviklingen av det moderne Norge. Han og hans etterfølgere "haugianerne" myndiggjorde folk på grasrota og ble en kraft som måtte regnes med, av kirken, politikere og næringsliv. Samtidig kunne Hauge fremstå på måter som gjør det lett å forstå hvorfor han fikk myndighetene mot seg, men vanskeligere å forstå at han fikk folk med seg. Programleder: Christian Gilsvik.Teknisk produsent: Anton Bjarnesson Styve.Tekniker fra Nasjonalbibloteket: Anders Ofstad Madsen.Takk til Bjørn Are Davidsen og Møyfrid Eriksen fra fagsjekk.no.Podkasten er produsert av Gjenklang og Screen Story for Gjenklang.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er et opptak av en live innspilling av Historier som endret Norge på Nasjonalbibloteket, i samarbeid med fagsjekk.no. I denne episoden hører vi om en av de mest innflytelsesrike – men kanskje også mest misforståtte – skikkelsene i norsk historie: bondesønnen, lekpredikanten og gründeren Hans Nielsen Hauge. På få år rundt 1800 rystet han kirke og øvrighet, inspirerte vanlige folk til å ta mer plass – både åndelig, sosialt og økonomisk – og la grunnlaget for en bevegelse som satte dype spor i det Norge vi kjenner i dag. Samtidig tilbrakte han store deler av sitt voksne liv under overvåkning, i avhør og i fengsel, fordi virksomheten hans ble oppfattet som farlig for Norge.Noen ser ham som en helteskikkelse nærmest uten feil, hos andre har han gått i glemmeboken. For historikere er Hans Nielsen Hauge en av de viktigste personene bak utviklingen av det moderne Norge. Han og hans etterfølgere "haugianerne" myndiggjorde folk på grasrota og skapte hundrevis av bedrifter i store deler av landet. De ble en kraft som måtte regnes med, av kirken, politikere og næringsliv. Samtidig kunne Hauge fremstå på måter som gjør det lett å forstå hvorfor han fikk myndighetene mot seg, men vanskeligere å forstå at han fikk folk med seg. Med oss til å hjelpe oss å forstå hvem Hauge var, hva haugianerne faktisk gjorde, og hvordan de formet Norge, har vi med oss historieprofessor ved Universitetet i Agder Knut Dørum.Programleder: Christian Gilsvik.Teknisk produsent: Anton Bjarnesson Styve.Tekniker fra Nasjonalbibloteket: Anders Ofstad Madsen.Takk til Bjørn Are Davidsen og Møyfrid Eriksen fra fagsjekk.no.Podkasten er produsert av Gjenklang og Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi forlot Gudrun på Berg i en umulig situasjon: Hun var dømt for mord av sine egne naboer, men hadde fått ni måneder på å bevise sin uskyld. I denne delen skal vi se nærmere på den dramatiske kulminasjonen av saken i februar 1433, der et ett år gammelt lik ble gravd opp for å tale sannheten. Vi skal utforske middelalderens rettsmedisin, kampen om ære, og hvorfor denne glemte saken fra 1400-tallet kan lære oss noe viktig om moderne justismord og jakten på sannhet.Ole-Albert Rønning Nordby har skrevet boken "Mord - en historie fra middelalderen om løgn, sannhet og ære". Dette er andre episode om denne ukjente mordgåten fra middelalderen som gir et fascinerende innblikk i Norgeshistoriens glemte århundre, 1400-tallet.Programleder: Christian Gilsvik.Teknisk produsent: Christian Konglund.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden får du høre historien om en forbrytelse som rystet Ringsaker i middelalderen: drapet på storbonden Sigurd Jonsson på gården Berg. Dette er ikke bare en kriminalgåte, men et unikt vindu inn i et samfunn der rykter og sladder hadde juridisk kraft. Hovedpersonen er Gudrun, kona til den drepte Sigurd. Gudrun sto alene mot en hel bygd som nektet å forsvare henne. Forfatter og historiker Ole-Albert Rønning Nordby forteller om hvordan et steinansikt på kirkebakken og hvisking mellom naboer kunne føre til lovens strengeste straff.Ole-Albert Rønning Nordby har skrevet boken "Mord - en historie fra middelalderen om løgn, sannhet og ære". Dette er første av i alt to episoder om denne ukjente mordgåten fra middelalderen som gir et fascinerende innblikk i Norgeshistoriens glemte århundre, 1400-tallet.Programleder: Christian Gilsvik.Teknisk produsent: Christian Konglund.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I forrige episode fulgte vi Kari Knutsdatters dramatiske vei til rettarstaden. I denne episoden skal vi løfte blikket og spørre: Hva var det med 1700-tallets samfunn som gjorde at en kvinne så barnedrap som sin eneste utvei? Vi skal høre hvordan utdanningsrevolusjonen ga fattige jenter som Kari makt til å lese, og hvordan «verdens skam» låste kvinner fast i håpløse situasjoner. Vi skal se på rettsvesenet som lignet et teater med parykker og vengebåter, og hvordan synet på Gud og stat endret seg i Karis levetid. Og kanskje får vi svar på hvorfor en jusprofessor velger å skrive en «forsvarstale» for en femdobbelt morder? Vi fortsetter samtalen med Jørn Øyrehagen Sunde som har skrevet boken «Forsvarstale for eit vondt menneske - rett, samfunn og kvinner på 1700-tallet.»Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag skal vi tre inn i en verden som føles fremmed, men som likevel ligger bare noen generasjoner bak oss. Vi skal til vestlandet og et gjennkjennbart terreng med dype fjorder og klyngetun. Til Hardanger på 1700-tallet, en tid preget av en knallhard sosial kontroll.Her møter vi Kari Knutsdatter, datter av en fattig tambur i Odda, som endte sitt liv som en beryktet morder. Kari ble beskrevet av samtiden som det «vondeste mennesket Hardanger hadde sett - på over hundre år". Fra en oppvekst i det nederste sosiale sjiktet til en brutal henrettelse i 1771, bærer historien til Kari, eller "Karmanns-Kari", preg av desperasjon, manipulasjon og en rystende serie med drap. Med oss for å nøste opp i denne «true crime»-fortellingen er Jørn Øyrehagen Sunde, som har brukt 30 år på å studere kildene som skjuler Kari. Han har studert kilder fra 1700-tallet på Vestlandet som blant annet har materialisert seg i en ny bok: «Forsvarstale for eit vondt menneske - Rett, samfunn og kvinner på 1700-tallet".I denne episoden skal vi se nærmere på livet til Kari Knutsdatter og hennes sak. Kvinnfolket som ble dømt for fem drap. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hør om sildeeventyret som bragte solskinn til sagaøya.I denne episoden skal vi høre om hvordan norsk kapital, teknologi og eventyrlyst endret et naboland – og kanskje også vårt eget syn på oss selv som sjøfartsnasjon.Tenk deg en isolert fjord på Nord-Island på slutten av 1800-tallet. Folk bor i torvhus begravd i snø, de lever i en natural-husholdning, bundet til jorda gjennom en middelaldersk arbeidsplikt og der tre kilo hvetemel koster 'ni og nitti ufiskede ørreter’.Så, en vakker sommerdag, skjer det som for islendingene føltes som en 'Mars-landing': En enorm, norsk seilskute glir inn fjorden, lastet med tømmer, penger og en helt ny teknologi. Hør historien om hvordan nordmenn brakte 'svettegull' og penger til en kontantløs nasjon, og hvordan de rykket Island ut av mørketiden og inn i det moderne århundret. Med oss for å fortelle denne historien er forfatter Hallgrímur Helgason, som har skrevet kritikerroste Seksti kilo solskinn. Hallgrímur Helgason er en av Islands fremste forfattere. Han har utgitt en rekke kritikerroste romaner og mottatt Islands Litteraturpris tre ganger, blant annet for de to første bøkene i Seksti kilo-sagaen. Etter at Seksti kilo solskinn kom ut på norsk har den inntatt bestselgerlisten her hjemme - og høstet en hel haug med gode anmeldelser. Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den 11. februar 1980 ble norsk matkultur endret for alltid. Da ble Pizza Grandiosa lansert, et produkt som i dag har solgt over en halv milliard eksemplarer og har fått en status ingen kunne forutse. Men visste du at kvinnen bak suksessen, produktutvikler Ruth Romskaug, aldri hadde smakt pizza før hun fikk oppdraget med å lage den?I denne episoden møter vi matskribent og historiker Andreas Viestad for å snakke om den utrolige reisen fra fabrikken i Brumunddal til norske middagsbord. Vi dykker ned i hvordan Grandiosaen ble utviklet basert på "koffertmarinerte smaksprøver" fra Canada, og hvorfor den ble designet med en helt spesifikk sur-søt smaksprofil for å treffe alle, uten å skremme noen. Men kan man si at Grandiosa er norskere enn kjøttkaker og fårikål?Andreas Viestad er kjent som matskribent og faglig ansvarlig for Geitmyra matkultursenter for barn. Han er også medeier i restauranten St. Lars og har forfattet 14 bestselgende kokebøker. Hans siste bok Vår norske mathistorie er fortellingen om maten som har formet oss – og nasjonen. Den handler om overflod og nød, om kreativitet og til dels nokså ekstrem ressursutnyttelse. Boken tar oss med på en reise gjennom tiden, fra den første rakfisken for 10 000 år siden, til Grandiosaens debut i 1980.Programleder er Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan kunne to Norgesglass med poteter og en ung kvinnes dristighet bli starten på en av norgeshistoriens største redningsaksjoner? Fra sivilt fangenskap på et forfallent slott utenfor Berlin, bygde Wanda Hjort og hennes familie opp et hemmelig fangearkiv som viste vei for de hvite bussene.Dette er del to i historien vi forteller om Wanda Hjort - senere Wanda Heger. Vi fortsetter historien om Wanda i Tyskland og på Gross Kreutz, der familien Hjort lever i en underlig limbo mellom fangenskap og privilegier. Vi skal høre om hvordan Wanda, utstyrt med en Bergans-sekk og et smil, klarte å vinne SS-vaktenes tillit for å smugle mat og informasjon inn og ut av konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Vi følger den livsfarlige jakten på den hemmelige «Natt og tåke»-leiren Natzweiler, og ser hvordan familiens lister over tusenvis av fanger ble det faktiske grunnlaget for grev Folke Bernadottes forhandlinger med Himmler om redningsaksjonen med de hvite bussene. Wandas fortelling er histoiren om hvordan små, riktige valg kunne endre Norge.Wanda Heger var en norsk motstandskvinne under andre verdenskrig. Hun er kjent for sin innsats for å kartlegge og hjelpe nordmenn som satt i fangenskap i Tyskland under krigen, ved formidling av brev og beskjeder, og forsendelser av matvarer og medisiner. En viktig del av virksomheten var utarbeidelsen av et illegalt kartotek over norske fanger i tyske fengsler og leirer, noe som bidro til å redde mange liv da fangene ble sporet opp og frigjort våren 1945.Dette er del en av to om Wanda Heger. For å fortelle om sin mor, og sin families historie har vi invitert forlegger og forfatter Anders Heger. Han har skrevet en kritikerrost biografi om sin mor; "Wanda - en familiehistorie". Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.   Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Historien om Wanda Hjort, senere gift Heger, er fortellingen om et familiedynasti revet mellom to verdener. Med dype røtter i tysk adel og norsk embetsmannsstand, ble de vitner til at faren, Johan Bernhard Hjort, ble selve hjernen bak Quislings Nasjonal Samling – før han valgte å bryte tvert med nazismen og endre familiens skjebne.I dagens episode skal vi tett på storfamilien på Bestum, der Wanda vokste opp med mottoet: «Vi er ikke her for å være lykkelige, men for å gjøre vår plikt». Vi skal høre om det kompliserte forholdet til Vidkun Quisling, som var en hyppig gjest i Wandas barndomshjem. Vi følger farens radikalisering, hans dramatiske brudd med Nasjonal Samling og det modige juridiske oppgjøret med okkupasjonsmakten som førte til at Gestapo-sjef Heinrich Fehlis personlig banket på døren til huset på høyden. Dette er del en av to om Wanda Heger. For å fortelle om sin mor, og sin families historie har vi invitert forlegger og forfatter Anders Heger. Han har skrevet en kritikerrost biografi om sin mor; "Wanda - en familiehistorie". Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi kjenner historien om Roald Amundsen som plantet det norske flagget på Sørpolen i 1911. Men visste du at Amundsens bragd ikke ga Norge en eneste kvadratmeter land i sør? Likevel gjør Norge i dag krav på et område i Antarktis som er sju ganger større enn Fastlands-Norge. Veien dit handler mindre om hunder og ski, og mer om enorme inntekter fra hvalfangst, vitenskap og storpolitisk frykt for Nazi-Tyskland.I dag skal vi høre om hvordan Norge sikret seg Dronning Maud Land og hvorfor vi fortsatt bruker milliarder på forskning i isødet rundt sørpolen.Polarhistoriker Harald Dag Jølle er ukens gjest i Historier som endret Norge. Jølle har deltatt i ekspedisjon til Sørpolen i 2011 (100 år etter Amundsen), Nordvestpassasjen i 2016 og nordspissen av Grønland i 2018. Hans nyeste bok, Ytterst i verden (2025), utforsker polarkultur basert på egne reiser.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den 27. juni 1931 tok fem norske fangstmenn i Myggbukta av seg luene, heiste det norske flagget og erklærte et område på Nordøst-Grønland for norsk under navnet ‘Eirik Raudes Land’. Det som startet som en privat okkupasjon, tvang den norske regjeringen inn i en diplomatisk krig med Danmark. Hvorfor følte nordmennene at de hadde rett på Grønland? Og hvordan endte denne kampen opp som et av de største traumene i moderne norsk historie?Grønlandsaken er den største konflikten Norge har vært i med et naboland i moderne tid. Noe som dagens gjest beskriver som en nasjonalt traume som har formet Norge. Polarhistoriker Harald Dag Jølle er med oss denne uken. Han har deltatt i ekspedisjon til Sørpolen i 2011 (100 år etter Amundsen), Nordvestpassasjen i 2016 og nordspissen av Grønland i 2018. I sin nyeste bok, Ytterst i verden (2025), utforsker polarkultur basert på egne reiser.Grønlandssaken var en konflikt mellom Norge og Danmark om suvereniteten over Grønland. Konflikten nådde sitt høydepunkt i 1931–1933.I Kieltraktaten av 1814 fikk det danske kongedømmet beholde de gamle norske områdene, Grønland, Island og Færøyene, selv om de vært en del av det norske kongedømmet i middelalderen.Etter unionsoppløsningen i 1905 kom spørsmålet opp om Grønland burde anses som et gammelt norsk land. Dette hadde ikke minst sammenheng med at nordmennene hadde fangstinteresser i området. Danmarks suverenitet over Vestgrønland var ubestridt. Men Østgrønland ble, særlig av nasjonalistiske interesser i Norge, betraktet som ingenmannsland. Territoriell ekspansjon framstod som et utenrikspolitisk mål også for Norge i en tid hvor kolonialisme og imperialisme sto sterkt blant flere europeiske nasjoner. Kilde: Store Norske Leksikon. Programleder Christian GilsvikPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne vinteren er det 35 år siden et hav av blomster og lys utenfor Slottet ble et symbol på en nasjon i sorg etter Kong Olavs død. I sin egen sorg over tapet etter sin far ser Harald en nasjon som sørger over folkekongen som ledet Norge gjennom gjenreisning og inn i en moderne tid. Det fantes de som var usikker på hvordan Harald ville bli som konge. Vil han klare å bli den samme samlende kraften, eller vil folk reise spørsmål om monarkiets rolle i det moderne Norge? I anledning kongens 89-årsdag lørdag 21.februar skal vi denne uken bli bedre kjent med kongen vår. I denne episoden skal vi høre om Haralds år som konge av Norge.Vi har med oss historiker, forfatter og tv2s kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen.Ute med boken «Tronarvingen» som tar for seg alle de som var tiltenkt den norske tronen etter 1814.Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da kong Haakon VII gikk bort i 1957, trådte Olav V opp på tronen, og den 20 år gamle Harald ble landets kronprins. I denne episoden skal vi høre om en tilværelse i skyggen av kong Olav, som konsekvent holdt sin sønn utenfor det reelle statsstyret med begrunnelsen: «Min far gjorde det alltid slik». Mest av alt skal vi innom kampen som definerte Haralds unge voksne liv: kampen for å få gifte seg med den borgerlige Sonja Haraldsen. Med det historiske ultimatumet «Sonja eller ingen» satte Harald selve monarkiets fremtid på spill for kjærligheten. I anledning kongens 89-års dag 21.februar skal vi bli bedre kjent med kongen vår. Dette er del 2 av i alt tre deler om kong Harald i Historier som endret Norge denne uken. Vi har med oss historiker, forfatter og tv2s kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen. Aktuell med boken «Tronarvingen» som tar for seg alle de som var tiltenkt den norske tronen etter 1814.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da lille prins Harald ble født i 1937, var Norge et ungt kongerike, og kongemakten var fremdeles under oppbygging etter unionsoppløsningen. Han vokste opp i en tid preget av både krig og gjenreisning, mellom tradisjonell lojalitet til kongehuset og et stadig mer demokratisk samfunn. Gjennom sin barndom og ungdom representerte prinsen et nytt kapittel for kongemakten – et som skulle bygge bro mellom folket og slottet. Denne uken skal vi bli bedre kjent med kongen vår. I denne episoden skal vi høre om Haralds først år. Han er den første prinsen født på norsk jord på hundrevis av år, et faktum som gjorde ham til et nasjonalt symbol allerede fra fødselen. Hans barndom og ungdomstid som prins skulle bli preget av krig, et liv i eksil, personlige tragedier.Vi har med oss historiker, forfatter og tv2s kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen. Aktuell med boken «Tronarvingen» som tar for seg alle de som var tiltenkt den norske tronen etter 1814.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skipet Fredensborg tilhørte det danske Kongelige Octrojerede Guineiske Compagni. På sin ferd hjem fra Karibien støtte skipet på uvær. Slaveskipet Fredensborg forliste ved Tromøy 1. desember 1768. Mannskap og slaver måtte reddes i land - mens arbeidet med å redde den dyrebare lasten startet.Den transatlantiske slavehandelen foregikk fra 1500-tallet til ut på 1800-tallet og Danmark-Norge var involvert. I løpet av disse hundreårene ble millioner av afrikanere tatt til fange, solgt som slaver og tvangssendt til Amerika. Et av de dansk-norske skipene som deltok var Fredensborg som forliste utenfor Arendal 1. desember 1768. Vraket ble funnet i 1974. Takket være kildematerialet som ble berget i land da skipet forliste, nyere tids dykkerfunn og utgravninger, regnes Fredensborg som det best dokumenterte slaveskip som er gjenfunnet som vrak. Dette er andre del om Fredensborg hvor Kari Helene Kullerud, museumspedagog ved KUBEN Arendal, forteller om forliset.Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den transatlantiske slavehandelen foregikk fra 1500-tallet til ut på 1800-tallet og Danmark-Norge var involvert. I løpet av disse hundreårene ble millioner av afrikanere tatt til fange, solgt som slaver og tvangssendt til Amerika. Et av de dansk-norske skipene som deltok var Fredensborg som forliste utenfor Arendal 1. desember 1768. Vraket ble funnet i 1974. Takket være kildematerialet som ble berget i land da skipet forliste, nyere tids dykkerfunn og utgravninger, regnes Fredensborg som det best dokumenterte slaveskip som er gjenfunnet som vrak. Vi får blant annet høre om den norske styrmannen Christian Runge, som mønstret ombord på Fredensborg. Runge var ein av mange nordmenn som jobba på dansk-norske slaveskip på 1700-talet.Med oss for å fortelle om Fredensborg har vi Kari Helene Kullerud, museumspedagog ved KUBEN Arendal.Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I anledning de 25. olympiske vinterleker som går av stabelen i Milano og Cortina, skal vi mimre tilbake til OL på Lillehammer.I forbindelse med 30 års jubileet for to år siden snakket vi med forfatter Magnus Helgerud om de sagnomsuste 16 dagene på Lillehammer. Han har skrevet boka 16 dager på Lillehammer. En biografi om vinter-OL 1994. I episoden "Da Lillehammer fikk OL" kan du høre om hvordan lekene havnet på Lillehammer, og dramatikken som utspilte seg før åpningssermonien. I denne episoden skal vi høre hvordan det gikk. Hvordan var de 16 dagene på Lillehammer?Denne samtalen ble først sendt 13.februar 2024.Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Thia Dahl.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12. februar 1994 sitter Gerhard Heiberg på VIP tribunens første rad. Da Lillehammer ble tildelt OL, høsten 1988, var Heiberg konsernsjef i sementindustrien. Ett år senere ble han oppringt av statsministeren, som spurte om han kunne være villig til å ta på seg en viktig oppgave for det norske folk. Etter det brukte Heiberg all sin våkne tid på å planlegge en idretts- og folkefest. Men hans ferd frem mot dette øyeblikket var på ingen måte preget av fred og forbrødring. De siste ukene før 12. februar 1994 hadde OL-sjefen knapt sovet. De siste dagene hadde vært de verste i Gerhard Heibergs liv. Denne samtalen ble først publisert 12.februar 2024.I denne episoden få høre hvordan Lillehammer fikk OL og om dramatikken som utspant seg dagene og timene før den 12.februar 1994. kl 16:00. Magnus Helgerud er forfatter av boken 16 dager på Lillehammer, og er gjest denne uken i Historier som endret Norge.Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Thia Dahl.LYD:Epidemic SoundNRK https://tv.nrk.no/serie/olympiske-leker-tv/2019/MSPO48050719/avspillerNRK https://tv.nrk.no/serie/olympiske-leker-tv/2019/MSPO48051319/avspillerPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Historien om sjimpansen Julius er fortellingen om Norges største dyrekjendis, som ble født i Kristiansand Dyrepark i 1979 og vokste opp som et menneskebarn. Han ble et unikt popkulturelt fenomen som preget en hel generasjon gjennom barne-TV, hit-sanger og egne kosedyr.I denne episoden utforsker vi hvordan en liten sjimpanse kunne bli et nasjonalt fellespunkt og hvilke spor han har etterlatt seg i den norske folkesjelen.Apen Julius fikk en dramatisk start på livet da han ble avvist av sin mor Sanne, og funnet med en avbitt finger. For å redde ham ble han tatt med hjem til familiene til direktør Edvard Moseid og lege Billy Glad.Her levde han et liv som var «nesten menneske». Julius brukte bleier, pusset tennene og sov i vanlige senger. Han ble stjerne i egne NRK-dokumentarer som ble sett igjen og igjen av norske barn.Men oppveksten mellom to verdener skapte en identitetsforvirring for Julius. Han slet med å bli godtatt av de andre sjimpansene og levde i mange år i isolasjon, avbrutt av dramatiske fluktforsøk fra anlegget. Først i 2005, etter en tålmodig prosess støttet av dyrepasserne, klarte han endelig å bli flokkens ubestridte leder.Historien om Julius er også en fortelling om en annen tid. I dag fungerer fenomenet som et symbol på overgangen fra menneskelige instinkter og «nybrottsarbeid» til moderne, vitenskapelig basert dyrevelferd, der man aldri ville behandlet en sjimpanse som et kjæledyr.Julius lever i dag som flokkens leder og som en påminnelse om en historie som forandret Dyreparken – og kanskje Norge?Med oss for å fortelle om apen Julius er administrerende direktør i Dyreparken Per Arnstein Aamot.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Rottefella: Replikk til kronprinsen ble et nasjonalsymbolI denne episoden dykker vi ned i historien om et produkt som er blitt en ekte norsk klassiker. Fortellingen starter med de tidlige vidjebindingene og Bror Withs ikoniske oppfinnelse i 1927, som revolusjonerte sporten gjennom økt stabilitet og kontroll. En fortelling om ingeniørkunst, sportslige bragder og et norsk industrieventyr som nekter å flagge ut.Oppfinneren Bror With skapte den første prototypen i 1927 av deler fra et gammelt sykkelsete. Da kronprins Olav spurte hva han hadde på skiene, svarte With lynraskt: «Å, det er bare et par rottefeller jeg har kjøpt hos Ingwald Nielsen». En kongelig latter senere var navnet et faktum.Under OL i 1928 ble bindingen verdenskjent gjennom det legendariske militære patruljeløpet. Under ledelse av Ole Reistad og hans berømte ordre «Samling i bånn!», beviste Rottefella sin overlegenhet i de bratte utforkjøringene.Rottefella representerer den norske evnen til å kombinere praktisk friluftsliv med teknisk innovasjon. Bindingen har vært med på å profesjonalisere langrennssporten og har sikret at Norge har beholdt en viktig del av sin industrielle identitet i en globalisert verden.Thor Gotaas er folkeminnegransker og forfatter og skriver kulturhistoriske bøker med folkloristisk vinkling. Han er cand.philol. fra Universitetet i Oslo med hovedfag i folkloristikk. Gotaas er særlig opptatt av outsiderne i samfunnet, og også de som beveger seg mye, enten som levevei eller på fritiden. Det har blant annet resultert i mange bøker om skiløpere, landstrykere, tatere, sjømenn og løpere. Også lokalhistorie er viet mye oppmerksomhet.Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Thia Dahl.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Thor Gotaas forteller om myten Sondre Nordheim - Skisportens far.Vi tar et dypdykk ned i en historie som for mange er selve fundamentet for vår nasjonale identitet som skinasjon. Vi skal til Telemark, til Morgedal, og møte en mann hvis liv har blitt en legende, omgitt av anekdoter, vandrehistorier og myter. En fattig husmann som ble et forbilde for generasjoner, og som av mange regnes som den moderne skisportens far: Sondre Norheim.Født i Morgedal i 1825, formet av et bratt terreng og et liv i knappe kår, tok Sondre skileken til nye høyder. Han demonstrerte en dristighet og beherskelse på ski som imponerte samtiden og som la grunnlaget for mye av det vi kjenner som skisport i dag. Hans reise fra de snøtunge liene i Telemark til de organiserte skirennene i Christiania, og videre til et nytt liv i det fjerne Amerika, er en fortelling om utholdenhet, lidenskap og en utemmet sjel.Thor Gotaas er folkeminnegransker og forfatter og skriver kulturhistoriske bøker med folkloristisk vinkling. Han er cand.philol. fra Universitetet i Oslo med hovedfag i folkloristikk. Gotaas er særlig opptatt av outsiderne i samfunnet, og også de som beveger seg mye, enten som levevei eller på fritiden. Det har blant annet resultert i mange bøker om skiløpere, landstrykere, tatere, sjømenn og løpere. Også lokalhistorie er viet mye oppmerksomhet.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Høsten 1982 sitter Arnfinn Nesset foran retten, tiltalt for tidenes største drapssak i Norge, mens landet holder pusten. Han har først tilstått en rekke drap – for så å trekke alt tilbake og hevde at han ble presset i avhør. Hva kom frem i den fem måneder lange rettssaken, og hvordan står dommen seg i dag?  I denne andre delen av vår prat om Arnfinn Nesset dykker vi ned i den dramatiske rettssaken der Nesset nektet straffskyld for alt han tidligere hadde tilstått. Forfatter Simen Sætre er fortsatt med oss. I sin nye bok «Den usannsynlige seriemorderen - Arnfinn Nesset og hans 31 tilståelser» utfordrer han den etablerte sannheten om saken, presenterer funn om falske tilståelser og tvilsom bevisførsel. Vi skal høre om Sætres avsløringer, og høre hvorfor saken i dag kan fremstå som norgeshistoriens mest omfattende justismord. Var Nesset tidenes seriemorder, eller ble han et offer for systemets behov for en skyldig?Programleder Christian GilsvikPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På et lite sykehjem i Orkdal, tidlig på 1980‑tallet, begynner noen pleiere å stille seg et ubehagelig spørsmål: Hvorfor dør så mange pasienter – og hvorfor akkurat når bestyreren er på vakt? Arnfinn Nesset er en høyt respektert sykehjemsbestyrer og kirkesanger, en mann alle stoler på – helt til det viser seg at han har bestilt inn store mengder av et muskellammende legemiddel som ikke har noe på et sykehjem å gjøre. Dette er del en av to episoder om Arnfinn Nesset-saken. Vi skal høre om en av norgeshistoriens mest omfattende drapssak: saken mot sykehjemsbestyrer Arnfinn Nesset, som i 1981 ble siktet for en lang rekke drap med lammende gift. Forfatter og journalist Simen Sætre har brukt år på å grave i arkivene og flyttet til Orkdal for å forsøke å løse gåten Nesset. Han skal hjelpe oss i å forstå hvordan den pliktoppfyllende og kristne bestyreren, som ble beskrevet som en «pleaser», endte opp med å tilstå hele 31 drap på sine egne pasienter. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av Historier som endret Norge dykker vi ned i den dramatiske historien om Harald Hardråde siste dager. Mannen som ofte får betegnelsen «den siste vikingkongen». Vi har med oss historiker og forfatter Tore Skeie, som tegner et levende bilde av Haralds ambisiøse forsøk på å gjenta Knut den mektiges bragd: å erobre den engelske tronen.Høsten 1066 seilte Harald over Nordsjøen med en enorm flåte på rundt 300 skip og en hær på over 10 000 mann. Dette var ikke bare et «vilt stormannsgalt eventyr», men en nøye planlagt invasjon støttet av et voldsomt logistikkapparat og juridiske krav på tronen. Vi følger Harald fra den knusende seieren i slaget ved Fulford og underkastelsen av York, til det skjebnesvangre og overraskende møtet med Harold Godwinson ved Stamford Bridge.Hør om de små tilfeldighetene – som vindretningen som holdt Wilhelm Erobreren værende i Frankrike mens Harald angrep – og den massive militære katastrofen som endte med at Harald falt. Av de 300 skipene som seilte ut, vendte bare rundt 20 tilbake til Norge. Dette markerte slutten på en aggressiv norsk ekspansjonspolitikk og starten på en ny tid under Haralds sønn, Olav Kyrre. Var det her vikingtiden egentlig tok slutt?.Dette er del 3 av 3 om Harald Hardråde.Ukens gjest er historiker og forfatter Tore Skeie. Hans ferske bok "Hardråde" forteller historien om "den siste vikingkongen" og gir oss et innblikk i hans tid. Programleder Christian Gilsvik. Teknisk produsent Simon Lynau. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I andre del av serien om Harald Hardråde følger vi den utrolige reisen fra den unge kongssønnens flukt etter slaget ved Stiklestad til han vender hjem som en av Europas rikeste og mest herdede menn. Sammen med historiker og forfatter Tore Skeie utforsker vi Haralds tid i Miklagard (Konstantinopel), der han steg i gradene som leder for den bysantinske keiserens elitesoldater, væringene.Vi blir kjent med en mann som var like sofistikert som han var hensynsløs. Du får høre om Haralds involvering i det bysantinske voldsapparatet – fra brutale massakrer og sjøslag i Egeerhavet til den dramatiske blindingen av en keiser. Vel hjemme i Norge viser Harald hvorfor han fikk tilnavnet «Hardråde». Han konsoliderer makten ved å rydde mektige motstandere av veien, samtidig som han legger grunnlaget for det moderne Norge gjennom bybygging i Oslo og banebrytende økonomiske reformer. Visste du at han står bak norgeshistoriens første dokumenterte inflasjon? Harald Hardråde var som en tosidig mynt fra hans eget myntverksted: På den ene siden den sofistikerte arkitekten som bygde byer og krevde orden, og på den andre siden den brutale leiesoldaten som ikke nølte med å kaste sølvverdien – eller menneskeliv – over bord for å sikre sin egen makt.Dette er del 2 av 3 om Harald Hardråde.Ukens gjest er historiker og forfatter Tore Skeie. Hans ferske bok "Hardråde" forteller historien om "den siste vikingkongen" og gir oss et innblikk i hans tid. Programleder Christian Gilsvik. Teknisk produsent Simon Lynau. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sommeren 1030 faller Olav Haraldsson på Stiklestad. Ved hans side står en femten år gammel gutt – halvbroren Harald Sigurdsson.Hardt skadet og jaget flukter han fra Norge. Etter 15 år vender han tilbake som en legende. Med seg har han en slavisk fyrstinne, et krigerfølge som tilber ham, og et skip lastet til randen med sølv.Harald Sigurdsson hadde sett Jerusalem og Alexandria, tjent keisere og keiserinner, overlevd revolusjoner og borgerkriger – og sett på nært hold hvordan verdens mest brutale maktmaskineri fungerte. Med denne erfaringen kom han nå hjem som Harald Hardråde som ville endre Norge. I denne episoden av Historier som endret Norge har vi besøk av historiker og forfatter Tore Skeie, som er aktuell med boken Hardråde. Vi følger Harald på hans utrolige reise gjennom Gardarikets elveveier og ned til det sofistikerte bysantinske riket, der han i ni år tjenestegjorde som leiesoldatleder for keiseren i Konstantinopel.Skeie belyser hvordan Harald ble formet av den avanserte sivilisasjonen i øst – et samfunn preget av skriftkultur, komplekst byråkrati og kynisk maktpolitikk. Du får også høre hvorfor de samtidige greske øyenvitneskildringene gir et helt annet bilde av Harald enn de senere kongesagaene, og hvordan Harald brukte skaldekvad som et moderne PR-apparat for å bygge sin egen myte.Bli med og lær om hvordan en hjemløs tenåring forvandlet seg til en verdensmann på jakt etter makt, klar for å vende hjem og endre Norge for alltidDette er del 1 av 3 om Harald Hardråde.Ukens gjest er historiker og forfatter Tore Skeie. Hans ferske bok "Hardråde" forteller historien om "den siste vikingkongen" og gir oss et innblikk i hans tid.Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Simon Lynau.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjer når de som skal redde deg, blir dine bødler?I denne episoden av Historier som endret Norge tar vi for oss en av de mest tragiske og omdiskuterte sakene fra det norske landsvikoppgjøret: Feldmann-saken. Ekteparet Rakel og Jakob Feldmann hadde vært kjærester siden barndommen og skapt seg et velstående liv i Norge, men i oktober 1942 ble de tvunget på en desperat flukt.De betalte store summer for å bli ført i sikkerhet til Sverige, men reisen endte i et grusomt svik ved Skrikerudtjernet. Forfatter Aage Georg Sivertsen er utdannet historiker, forfatter og kriminolog. Han har utgitt en rekke bøker og også laget flere dokumentarer for NRK og TV 2. Høsten 2025 kom boken Landsvikerne. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Flyplass-skandalen: Sviket som endret NorgeMens norske byer ble bombet til ruiner og krigen raste som verst i 1940, hjalp norske myndigheter og næringsliv okkupasjonsmakten med å bygge ut militære flyplasser. Hvorfor ble eliten beskyttet, mens vanlige arbeidere ble ofret i det etterfølgende rettsoppgjøret?Forfatter Aage Georg Sivertsen har dykket ned i ukjente dokumenter og avslører nå «flyplass-skandalen» – en historie om systematisk samarbeid, dramatiske bombetokt og et rettsoppgjør preget av urettferdighet.Hør den utrolige historien om hvordan norske ressurser ble brukt mot vårt eget land, og hvorfor sannheten har ligget «under teppet» i tiår. Forfatter Aage Georg Sivertsen er utdannet historiker, forfatter og kriminolog. Han har utgitt en rekke bøker og også laget flere dokumentarer for NRK og TV 2. Høsten 2025 kom boken Landsvikerne. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I Historier som endret Norge har vi tidligere i år fått hørt noen episoder om Thorbjørn Egner, hans oppvekst og formative år, og om klassikerene Klatremus og dyrene i Hakkebakkeskogen, og Folk og røvere i Kardemomme by og nå sist om Lesebøkene han skrev for norsk skole. På den fortsettelsen skal skal du nå få høre dramatikeren Thorbjørn Egner. Det er bare Ibsen av norske forfattere som er satt opp mer på teater. Du får høre hvordan han ble behandlet av miljøet rundt Nasjonalteateret og vi får høre at ikke alle syns det var enkelt å samarbeide med Thorbjørn Egner. I denne episoden hører du intervjuer med Anne Helgesen og Janne Stigen Drangsholt. Janne Stigen Drangsholt professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. Og har skrevet om Egner i bokserien «klassikere du naturligvis har lest». Anne Helgesen har en doktorgrad i teatervitenskap og har jobbet mye med barnekultur. Aller mest på barneteater, men også på radio, fjernsyn og litteratur. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nå skal du få en liten bonus episode. I høst har vi hatt flere episoder om Thorbjørn Egner og hans verk. Denne uken får du nye episoder om Egner, blant annet skal vi høre hvordan det var å jobbe med han. En venn av podkasten, som har arbeidet med Thorbjørn Egner er Hanne Krogh. For en stund siden hadde vi en prat om hvordan hun husker samarbeidet med Enger.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Thorbjørn Egners lesebøker var et omfattende leseverk i 16 bind som kom ut mellom 1950 og 1972, og som dekket nesten hele grunnskolen fra småskoletrinnet og opp til ungdomsskolen. Egner regnet selv dette som sitt viktigste arbeid, viktigere enn både Hakkebakkeskogen og Kardemomme by. Egner skrev og illustrerte en stor del av stoffet selv, men inkluderte også klassikere fra kulturarven og nyskrevne tekster fra samtidige forfattere.Lesebøkene skulle både trene leseferdighet og gi et felles «kunnskapslager» i historie, geografi, samfunnsfag, litteratur og kunsthistorie – en klassisk allmenn-dannende leseboktradisjon. I denne episoden hører du intervjuer med Anne Helgesen og Janne Stigen Drangsholt. Anne Helgesen har en doktorgrad i teatervitenskap og har jobbet mye med barnekultur. Aller mest på barneteater, men også på radio, fjernsyn og litteratur. Janne Stigen Drangsholt professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. Og har skrevet om Egner i bokserien «klassikere du naturligvis har lest». Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Han var en mann preget av både krig og troskap – en høvding, kriger og politiker i en tid da Norge ble revet mellom kongsemner og stormenn. Navnet hans dukker stadig opp i sagaene, som en slags mafiaboss. Hvem var egentlig Erling Skakke? Mannen som styrte landet i kulissene, og som sørget for at hans sønn Magnus Erlingsson ble kronet som Norgeskonge?I dagens episode skal vi tilbake til 1100-tallets Norge – en tid med borgerkrig, allianser, forræderi og kirkens voksende makt. Vi følger Erling til den politiske makten i Norge i det som blir omtalt som «Erling Skakkes Norge». Vi ser nærmere på hvordan en viljesterk vestlending klarte å forme et helt rike - og banet veien for sin egen undergang.For å fortelle om Erling Skakke har vi invitert Nasjonalbibliotekets Ole-Albert Rønning Nordby. Han er aktuell med ny sesong av podkasten Strid som kommer etter jul. Takk også til Øystein Ekroll - arkeolog og forsker ved Nidaros domkirke restaureringsarbeider, som har vært med på forberedende samtaler til denne episoden.Følg oss på Instagram for bilder og video til episodene.  Husk å følg og abonner der du hører podkast, så får du beskjed når det kommer nye episoder. Vi ønsker deg og dine en riktig god jul <3 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Borgerkrigstiden i Norge var en tid preget av konflikt og maktkamp. Men jul var det også på starten av 1200-tallet. Juletiden, var som i dag en tid for fest og samvær, også for en skjør kongemakt - og en krigstrøtt nasjon. Julen 1203 var kongens hoff samlet i Bergen. Kong Håkon Sverresson, Norges konge, hadde samlet sine nærmeste til julefeiring. Men bak de høye murene utspilte det seg et drama: Ble kongen forgiftet og drept av sin egen stemor?Dette er historien om en julefortelling om maktspill, svik og død. Hva skjedde egentlig i juleselskapet i Bergen i 1203 da Norges konge døde? Endret juleselskapet Norge?Med oss for å fortelle om det dramatiske juleselskapet er Nasjonalbibliotekets Ole-Albert Rønning Nordby. Ole-Albert er historiker og podkast-host i Nasjonalbibliotekets podkast "Strid", hvor han sammen med Aslak Sira Myhre tar oss gjennom borgerkrigstidens dramatiske vendinger. Sesong 2 er gjennomført - også kommer det ny sesong på nyåret. Programleder Christian GilsvikTeknisk produsent Christian KonglundMusikk: SoundlyPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er del 2 av 2. Anbefaler at du hører del 1 før du hører denne episoden. Natt til 25. mars 1944 rømte 76 piloter fra fangeleiren Stalag Luft III i det som er dagens Polen. Det var en spektakulær flukt, planlagt i ett år, og fangene hadde i all hemmelighet gravd en 110 meter lang tunnel under leirområdet, produsert falske papirer, dekkhistorier og sivile klær. Av de 76 som rømte i det som for ettertiden skulle bli kjent som The Great Escape, så var det bare tre stykker som kom seg levende ut av Nazi-Tyskland. Av de tre, var det to nordmenn - Jens Müller og Per Bergsland.Fortellingen om Den store flukten ble udødeliggjort i den legendariske Hollywood-filmen fra 1963 der Steve McQueen spilte hovedrollen. Fortsatt går den hvert eneste år som julefilm på tv i Storbritannia, og der er historien om flukten en del av kulturarven, og noe alle briter kjenner til. Dette er kanskje historiens mest kjente flukthistorie, det er skrevet mange engelske bøker om emnet, men likevel er det nesten ingen som vet at historien egentlig er norsk. For å fortelle oss historien om den verdensberømte flukten med norske øyne har vi i studio forfatter Eivind Sæther, aktuell med boken "Den store flukten: Historien om andre verdenskrigs mest spektakulære fangeflukt og tragedien som fulgte." Programleder Christian Gilsvik.Lyd i episoden er fra Soundly og Upright Music. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Natt til 25. mars 1944 rømte 76 piloter fra fangeleiren Stalag Luft III i det som er dagens Polen. Det var en spektakulær flukt, planlagt i ett år, og fangene hadde i all hemmelighet gravd en 110 meter lang tunnel under leirområdet, produsert falske papirer, dekkhistorier og sivile klær. Av de 76 som rømte i det som for ettertiden skulle bli kjent som The Great Escape, så var det bare tre stykker som kom seg levende ut av Nazi-Tyskland. Av de tre, var det to nordmenn - Jens Müller og Per Bergsland.Fortellingen om Den store flukten ble udødeliggjort i den legendariske Hollywood-filmen fra 1963 der Steve McQueen spilte hovedrollen. Fortsatt går den hvert eneste år som julefilm på tv i Storbritannia, og der er historien om flukten en del av kulturarven, og noe alle briter kjenner til. Dette er kanskje historiens mest kjente flukthistorie, det er skrevet mange engelske bøker om emnet, men likevel er det nesten ingen som vet at historien egentlig er norsk. For å fortelle oss historien om den verdensberømte flukten med norske øyne har vi i studio forfatter Eivind Sæther, aktuell med boken "Den store flukten: Historien om andre verdenskrigs mest spektakulære fangeflukt og tragedien som fulgte." Dette er del 1 av 2. Programleder Christian Gilsvik.Lyd i episoden er fra Soundly og Upright Music. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nå skal du få høre om en politisk triller fra et kongerike som sto foran undergangen. Dette er del to av vår prat med Mona Ringvej om den dramatiske tiden før reformasjonen endret Norge.En historie om da maktkampen om Norge nådde kokepunktet, da lojalitet smuldret og tyranniet marsjerte fra København!Unionskongen Kristian den Annen, han svenskene kalte "Kristian Tyran", har et mål: Å etablere et mer autoritært styresett. Ved hjelp av forfalskning, brutalitet og politisk spill, ønsket han å tilrane seg enevoldsmakt over Norge. Han fikk gjennomført et statskupp godt hjulpet av sin nærmeste rådgiver Erik Valkendorf. For å sette et siste nådestøt sender kongen sin kansler Erik Walkendorf, til Nidaros for å blir erkebiskop. Hva var oppdraget? Jo å undergrave den siste rest av motstand mot unionskongen, ta makten over erkebiskopembetet og kontrollere mektige makten til Norges evige konge, Hellige Olav.Men - historien skal ta en dramatisk vending. For hva skjer når Erik Valkendorf kommer til den mektige katedralen Nidarosdomen og han kjenner nærværet til Olav den hellige?Mona Ringvej er gjest og forteller om den dramatiske historien. Ringvej har skrevet boken "Et kongerike foran undergangen - erkebiskop Erik Valkendorf og det katolske Norge som forsvant". En bok om maktkamp mellom en tyrannisk dansk konge, norske adelsmenn og katolske prester i en tid der man ennå trodde på mirakler.Programleder er Christian Gilsvik.Musikk: Upright MusicPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.