Innestemme

Hvordan møter vi autoritære angrep på fri journalistikk? Etter Øverland-foredraget diskuterte foredragsholder Katharine Viner utfordringene med kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery, demokratiforsker Tore Wig, og ansvarlig redaktør i Klassekampen Mari Skurdal. Samtalen ble ledet av Jørgen Watne Frydnes fra Norsk PEN og Nobelkomiteen.

Katharine Viner, sjefredaktør i The Guardian, mener vår tid preges av en historisk informasjonskrise og at mediene må ta ansvar for å tilby det motsatte av teknologiselskapene. Hun besøkte Norge og Human-Etisk Forbund for å holde Øverland-foredraget 2026.

Det virker å bli stadig vanligere å oppleve at noen vi står nær forsvinner inn i konspirasjonsteorier på nettet.Hør panelsamtalen fra Arendalsuka med forfatterne av boka «Nettforgiftning» Siw Aduvill og Didrik Søderlind om hvordan det oppleves å være pårørende, hvordan vi kan møte mennesker som har blitt nettforgiftet, og hvilke grep som kan forebygge. Samtaleleder er Marte Spurkland, redaktør i H magasin.

Hva kan Norge lære av alt-right-bevegelsens fremvekst i USA? Hør tidligere alt-right-leder Evan McLaren og journalist Lasse Josephsen i samtale med Didrik Søderlind fra Human-Etisk Forbund. Selv om bevegelsen falt etter Charlottesville i 2017, lever ideene videre – med fotfeste i amerikansk politikk. Hvordan motvirker vi lignende utvikling i Norge?

Redaktør og forfatter Marte Spurkland leder panelsamtale om hvordan Europa bør håndtere de autoritære strømningene og sikre det liberale demokratiets fremtid. I panelet: Guy Verhofstadt, mangeårig EU-parlamentariker, Cathrine Thorleifsson, forsker og leder av ekstremismekommisjonen, Kjetil Wiedswang, journalist, forfatter og tidligere Europa-korrespondent, Guri Melby, leder i Venstre og Heidi Nordby Lunde, leder i Europabevegelsen.

Guy Verhofstadt, tidligere statsminister i Belgia og mangeårig medlem av EU-parlamentet, har markert seg som en av Europas fremste forkjempere for liberalt demokrati og rettsstat. Dagen før Trumps andre presidentperiode begynte, besøkte han Norge og Human-Etisk Forbund med en advarsel om at Europa må våkne for å møte den nye verdensordenen med konkurrerende stormakter.

Hvorfor er retten til blasfemisk religionskritikk en viktig humanistisk kampsak? Arnfinn Pettersen er seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund, med ytringsfrihet som sitt spesialfelt. I denne episoden gjennomgår han kort og godt om hvorfor blasfemilover er en trussel mot humanistiske verdier.

Filmskaper Deeyah Khan, ekstremismeforsker Tore Bjørgo og TV 2-journalist Kadafi Zaman deler erfaringer og metoder for hvordan vi bør møte personer og grupperinger med ekstreme verdisyn. Filosof i Human-Etisk Forbund, Kaja Melsom, leder samtalen om en av vår tids største trusler.

Deeyah Khan er en prisbelønt dokumentarfilmskaper og menneskerettighetsaktivist, og har vist en unik evne til å møte hatefulle mennesker med empati og nysgjerrighet. I samtale med Kaja Melsom, filosof i Human-Etisk Forbund, deler hun hvordan vi kan og bør snakke med ekstremister og andre mennesker vi er sterkt uenige med.

Demokratier dør ikke av selg selv, de blir drept. Demokratifremskrittene siden den kalde krigen er nå nullet ut. Vi er inne i en autokratiseringsbølge, der demokratisk valgte ledere systematisk plukker fra hverandre sitt lands demokratiske grunnlag. Lederne i Russland, India, Polen, Ungarn, Tyrkia, Brasil, Filippinene og Trump i USA følger den samme oppskriften.Torkjell Leira er Brasilekspert, samfunnsgeograf og forfatter, og gir til høsten ut bok om Bolsonaros Brasil, og hvordan han har tatt landet i autoritær retning. I oktober er det valg igjen.

Etter å ha bodd ett år i California, ga politisk rådgiver i Human-Etisk Forbund ut bok om sekulære amerikaneres innsats mot religiøs innblanding i offentlige institusjoner og politikk.Konfliktene er sjokkerende skarpe.Vi kommer også inn på USAs historie, i sin tid etablert med verdens mest sekulære grunnlov og et vakkert motto:«Ut av mange; en!»Det var en betingelse at staten ikke bekjente seg til èn religion: nasjonen bestod av et mangfold trosretninger, befolkningen hadde for en stor del flyktet nettopp på grunn av sin tro.Så, på 1950-tallet, kom: «En nasjon, under Gud!» (One nation, under God!), inn i Pledge of Allegiance og vedtatt som landets offisielle motto.Hva skjedde? Og hvordan har religion tatt en stadig større plass i det offentlige, amerikanske samfunnet, siden?Evens bok heter «One nation, under God! Sekulære amerikaneres kamp for å skille stat og kirke» og du kan bestille den ved å sende en mail til [email protected].

Det såkalte begrepet «kjønnsideologi» stammer opprinnelig fra Vatikanet, og brukes flittig for å skape splid og frykt i land som Russland, Polen, Ungarn og USA – land som er, eller har vært, demokratiske. Hva innebærer det, og hvordan brukes det som politisk poeng?Samtidig skjer det samme i land i Afrika og Asia, men bakgrunnen er her en annen.Episodens gjest er Marna Eide, hun er leder for Internasjonal avdeling i Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. De har flere samarbeid og prosjekter i Afrika og Asia, der de jobber mot diskriminering og for at alle skal kunne leve gode og trygge liv uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

I denne episoden snakker vi om noe som bør snakkes mye mer om: voldtekt som våpen i krig og trenden med innskrenking i kvinners rettigheter.Mange ukrainske kvinner utsettes for et trippelt traume:krigvoldtektikke tilgang til nødprevensjon i landet de søker sikkerhetPolen strammet i 2020 inn på en allerede meget restriktiv abortlov, og nødprevensjon, angrepiller, er i praksis ikke tilgjengelig.Dette så polsk-norske Aleksandra Weder Sawicka, og hun handlet. Gjennom det som har blitt kjent som Angrepilleaksjonen har hun sørget for at ukrainske kvinner slipper å bære frem barn av sine voldtektsmenn.For to uker siden ble 500 angrepiller fraktet fra Norge til grenseområdene mellom Ukraina og Polen og inn i Ukraina.Men det er et problem for fortsettelse av aksjonen: distribusjon av legemidler er ulovlig uten tillatelse fra legemiddelverket, og Aleksandra er blitt advart.

Personer med onde hensikter vet å utnytte kriser. Både pandemien og krigen i Ukraina har “tilrettelagt” adgangen til handel med mennesker, eller trafficking.  En «candy shop» for folk med onde hensikter, sa en polsk flyktningkoordinator om grenseovergangene mellom Ukraina og Polen.Gjest er Cecilia Dinardi, barnerettsadvokat og partner i advokatfirmaet Elden.Cecilia har ekspertise innenfor menneskerettigheter generelt, og barns rettigheter spesielt. Ved siden av virket som advokat, driver hun forskningsprosjekter innen menneskerettigheter og særskilt barns rettigheter. Hvordan lures og utnyttes barn og unge? Hvordan håndteres traffickingsaker i rettsvesenet? Og hva kan gjøres for å hindre menneskehandlere? 

Temaet utløser betente debatter.  På den ene siden står interessegrupper som argumenter sterkt mot å utvide vårt syn på kjønn. På den andre siden står de som kjemper for friheten til å være og leve som den de er.  Midt i er alle oss som har gode intensjoner, men som ikke vet helt hva vi skal mene og si. Christine Marie Jentoft er rådgiver i kjønnsmangfold i Foreningen Fri. Christine har både faglig kompetanse og personlig erfaring, og gjør oss litt klokere i denne samtalen.

I realiteten har Ukraina vært under angrep av Russland de siste åtte årene.Forfatter og journalist John Færseth kom hjem fra en av sine mange reiser til landet bare fire dager før invasjonen.Vi snakker med John om: starten på Putins angrep: Krim, Luansk og Donetsk i slutten av 2013 At krigen mot Ukraina egentlig kan ses på som Putins krig mot vestlige regime-endringerHva var spesielt med ukrainernes valg av president Zelenskyj? Og til slutt: finnes det håp?