18. Coal miner in a tourist town - Jon Gunnar Hansen

Episode 18 av PolarPrat er med ingen ringere enn Jon Gunnar Hansen, Gruveelektriker, musiker og levende Svalbard-historiebok. Han har bodd på Svalbard i 30 år, og allerede fire minutter inn i praten sitter jeg med historier om Svalbard jeg aldri har hørt før.Vi snakker om et helt annet Svalbard. Et friere Svalbard. Et sted der kardemommeloven regjerte, og hvor folk kunne fly opp på en spontan svipptur midt på natta bare for å kjøpe røyk, sjokolade og kjøtt før de tok flyet rett ned igjen noen timer senere. Om korte turistsesonger, lange stille perioder og en helt egen ro som lå over øya.Jon Gunnar tar oss også med inn i gruvelivet. Om samholdet, arbeidsmoralen, fellesdusjen, og førsteinntrykket hans av gruvearbeiderne:Mannfolk med eyeliner, store gjenger og en energi som minnet om de kule femteklassingene på skolen.Vi snakker om Svea og samfunnet som fantes der. Bowlingbane, klatrevegg, modellflymiljø og velferdstilbud langt ute i Arktis. Og ikke minst historien om blindpassasjerene fra Afrika som plutselig sto på kaia.Musikken får også stor plass i episoden. Jon Gunnar forteller om hvordan en nær døden-opplevelse nesten gjorde at han la musikken bort for godt – og hvordan Svalbard ga den tilbake til ham. Om hvordan gruvehverdagen inspirerer låtene han skriver, og historien bak den sterke og sårbare sangen «Coal miming problem (in a Tourist Town)».Og ja, han forteller også om den gangen han holdt konsert på selve Nordpolen. Bare den historien alene er verdt episoden.Når man hører alt Jon Gunnar har opplevd der oppe, virker det nesten som han har gjort absolutt alt et menneske kan gjøre på Svalbard. Derfor måtte jeg stille spørsmålet:«Er det fortsatt noe du ikke har opplevd her oppe?»Vi snakker også om hva som forsvinner fra Svalbard nå som gruvedriften er lagt ned. Om identitet, kultur og menneskene som bygde samfunnet.Dette er en episode full av historier, varme, skråblikk og latter. Akkurat sånn en god PolarPrat skal være. Og holder du ut helt til slutt, venter kanskje episodens største latterkrampe når Jon Gunnar drar frem noen av kallenavnene fra gruvene. Jeg skal ikke spoile noe, men jeg ler fortsatt!