#222 - Det selvbevisste mennesket i Edens Hage

Av og til rammes jeg av en overveldende angst. Jeg er bevisst min plass i livets bokholderi, og denne innsikten har jeg visstnok arvet fra Adam og Eva. Denne selvbevisstheten er også en byrde, og med et team bestående av prest, psykolog og forfatter diskuterer vi denne tematikken.Troen på en dypere mening med livet kan være med på å sette hverdagslivets utfordringer og plager i perspektiv. I min jobb som psykoterapeut ved en psykiatrisk poliklinikk møter jeg ukentlig mennesker som først og fremst sliter med en følelse av meningsløshet. De kan ikke se at de selv eller livet har noen betydning, og de makter ikke å skape mening i eget liv. De preges av likegyldighet og har ofte tanker om at det kan være like greit å dø. Som terapeut er det ikke så lett å snakke den nihilistiske pasienten tilbake til livet. En del kristne teologer har hevdet at moderniteten representerer en avvisning av teisme, og at en slik avvisning innebærer en form for nihilisme. Noen forstår altså vår tids meningsløshet som et resultat av sekularisering. Når livet mister sin åndelige overbygning, står mennesket alene tilbake på en tilfeldig planet i universet, blottet for mening.I boken som heter «Psykologens journal» har jeg jobbet, eller skrevet, mye om min egen eksistensielle angst, og min verste fiende er meningsløsheten. Jeg opplever at livet mitt er veldig meningsfullt. Jeg har 3 barn, kone, familie, venner, jobb og hobbyer og alt sammen fyller meg med en voldsom følelse av takknemlighet og mening. Hver gang jeg ser inn i barnas øyne, fylles jeg av beundring og enorm glede. Disse følelsene er helt fantastiske, og jeg opplever dem blant livs største høydepunkter. Om kvelden leser jeg for barna før vi slukker lyset og sier god natt. Siden den mellomste er i en litt utrygg fase, liker han at jeg ligger i sengen til han har sovnet. Jeg ligger og ser på barna idet de sovner inn, og jeg kan kjenne på kjærlighet, fascinasjon og takknemlighet, men så plutselig druknes de gode følelsene i en flodbølge av panikk og uro. «Hva har du gjort?» sier en stemme inni meg. Du er ansvarlig for at disse små uskyldige menneskene har kommet inn i denne verden som kanskje kollapser innen kort tid. Og det er ikke det verste. Det verste er at de kan få det veldig bra, bli lykkelige og glede seg over livet, for så å innse at alt er helt meningsløst. Vi er bare en ubetydelig biologisk prosess som fødes, lever og dør i et kaldt, mekanisk univers som ikke har noen omtanke eller omsorg for noe som helst.Takk for at du hørte på. Vi du ha mer SinnSyn hver måned, kan du alltid melde deg inn på mitt mentale treningsstudio via patreon.com/sinnsyn. Som Patreon supporter bidrar du til å holde hjula i gang her på podcasten, og som takk for din støtte får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, videomateriell, lydbøker og mye mer. Takk til alle dere som allerede er Patreon-supporter!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.