31. Imposter syndromet - redd for å bli avslørt

Imposter-syndromen; å tvile på sine ferdigheter, talenter eller prestasjoner er noe som 70 % av oss er innom en gang eller to i løpet av livet.  For de fleste går dette over når de mestrer det de er redd for, men for noen blir det en vedvarende internalisert frykt for å bli avslørt som ikke bra nok.  Tanker som hva v´hvis de finner ut, hva hvis jeg blir testet og feiler -  preger hverdagen. Til tross for mange eksterne bevis på deres kompetanse, tror ikke de som opplever dette fenomenet at de fortjener suksessen.De viser nesten alltid til en ekstern forklaring på at det går bra:  eksamen var lett for alle, de var bare heldige med spørsmålene, læreren var for snill osv - og når de går dårlig er det alltid deres skyld.  All syke og ingen heder. Da imposter-syndrom først ble konseptualisert, ble det sett på som et fenomen som var vanlig blant høyt presterende kvinner. Ytterligere forskning har vist at det rammer både menn og kvinner, i den kollektive forstand at andelen som rammes er mer eller mindre likt fordelt på kjønnene.Fenomenet ikke er en formell psykisk lidelse. Her svarer vi på et spørsmål fra en jente som sier:   Jeg føler meg så utrolig ensom og alene. Alle rundt meg synes å ha det så fint, og når jeg treffer vennene mine smiler og ler jeg,  men tenker samtidig: Tenk om de visste hvordan jeg egenlig er?  Tenk som de visste hvor dårlig jeg gjør det på skolen? Hvor lite jeg får til? Tenk om jeg blir avslørt? Å aldri være bra nok og ikke tørre å snakke om det, er smertefult som sangen til Chris Holsten beskriver: "Stupe i havet Var frihet for deg Under vann for å skrike Så ingen kunne høre deg."