31 - Tyske låneord på norsk

Epost: [email protected] Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/31-tyske-laneord-pa-norsk/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ I dag skal vi snakke om tyske låneord på norsk. Tysk og norsk er to språk som ligner ganske mye på hverandre; de er for eksempel i samme språkgrein, den germanske. I tillegg ligger ikke Norge og Tyskland så veldig langt i fra hverandre. Dette var grunnen til at mange tyske handelsfolk reiste opp til Norge for å kjøpe og selge varer. Mange av de tyske låneorda på norsk kommer fra disse handelsmennene eller via dansk. Som dere kanskje vet var Norge lenge i en union med Danmark. Danmark grenser til Tyskland og tok da inn mange tyske låneord. Ettersom dansk blei skriftspråket i Norge, altså det språket vi skreiv på, var det mange tyske ord som spredde seg fra dansk til norsk. De aller fleste tyske låneordene på norsk kommer fra nedertysk. Dette kalles også for lavtysk eller platt-tysk. Dette var slik de snakka i den nordlige delen av Tyskland, for eksempel i Hamburg. Så mye som 30% av norske dagligord kommer faktisk fra nedertysk. Dagligord er ord man bruker til vanlig i dagligtalen. Nedertysk blei aldri gjort om til et skriftspråk. Man kan altså ikke lese eller skrive nedertysk. Standard tysk eller skrevet tysk er av den såkalte høytyske varianten. Nedertysk er altså ikke det samme som tysk. I dag snakker ca. 2,5 millioner folk nedertysk, altså en ganske liten del av befolkningen i Tyskland. Det var størst kontakt mellom norsk og nedertysk gjennom tyske handelsfolk i Hansaforbundet på midten av 1300-tallet og 1400-tallet. Altså ganske lenge siden. Hansaforbundet var en organisasjon av nordlige tyske handelsbyer som handla mye i Nordsjøen og Østersjøen med land som Sverige, England, Norge, Danmark og til og med litt i Russland. I Norge var Hansaforbundet spesielt stort i Bergen som da var hovedstaden og den største byen i Norge. De hadde for eksempel et eget område i byen der de eide fabrikker, handelshus og lignende. Det var først på midten av 1500-tallet at de tyske kjøpmennene og håndverkerne i Bergen ble en del av det norske borgersamfunnet; de ble assimilert i den norske kulturen. Størsteparten av tyske låneord komme altså derfor fra nedertysk fra denne perioden (ca. 1400-tallet).