33. Påske, oppstandelse og Skjernøya

Vi starter med punkter, så ser vi hvor tastaturet tar meg:Lignelse fra BremsenInnspilling fra kjellerstua på SkjernøyaHåper vi sier noe annet enn forrige gang vi hadde episoder om påske«Alt henger sammen med alt.»Vi har ikke sett hverandre på lenge, så vi har mye å snakke om.«D går så fort me den nye veien.»Høy memefaktor i SørlandshjørnetForegripende sitat til eksklusjonssaken mot Christian: «Christian synes at Buddha er like mye Gud som Jesus.»På en mer seriøs note: Den norske kirke (og fryktelig mange kristne og kirker) har et fattig språk i møte med ppstandelsen. Vi ønsker som noen ganger å ta tyrene ved hornene, og vi stammer og stotrer oss gjennom det: «Jeg tror på oppstandelsen. Men jeg tror ikke på oppstandelsen.» Blir ikke mer klarspråk enn det. Men det er et seriøst forsøk, og det er noe viktig som står på spill her. For kirka og troen må være for dem som ikke har lagt igjen huet i våpenhuset også (shots fired, helt uncalled for, men dette er bra for clout (har sett Louis Theroux sin dokumentar om mannosfæren og fått noen nye begreper i beltet (som for øvrig minner meg på «halfswipe» på Snapchat som søstra mi sa i går og som ingen har lært meg (OG JEG KALLER DERE VENNER (og dette skulle være «den seriøse nota» (dette er fullstendig MC Gets sidetracked easily))))). Poenget er i hvert fall at kirkeligheten burde ha et større mangfold av meninger og måter å tenke om tro på – og dette er faktisk et seriøst forsøk i så måte. Men som det står på alle mine favorittrussekort: HVEM FAEN ER MÅTE SOM ALLE SIER JEG SKAL DRIKKE MEDTrodde ikke ånden var over meg, men vinden kjenner ingen.