35 - Banning på norsk episode artwork

EPISODE · Oct 12, 2020 · 23 MIN

35 - Banning på norsk

from Lær norsk nå! · host Marius Stangeland

Epost: [email protected] Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/35-banning-pa-norsk/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Banneord er kraftord som kan være svært uhøflige og støtende og kan skape sterke reaksjoner. Man kan også bruke banneord for å vise at man har en sterk mening om noe eller for å forsterke meninga til et annet ord. Hva som er banning på ulike språk vil variere med de ulike kulturene. Banning er svært tett knyttet opp mot kultur, og dersom man ikke kjenner kulturen kan det være vanskelig å vite hva som er banning og ikke. I denne episoden tenkte jeg at vi kunne se på noen av de vanligste banneordene på norsk, hva de betyr, hvor stygge de er, hvor de kommer fra, og hvordan de kan brukes. Slik kan dere få en liten anelse om hvordan man banner på norsk. Anelse betyr fornemmelse eller følelse for noe. Før vi begynner å se på banneordene, tenkte jeg at vi kunne snakke litt generelt om banning først. Analyser av samtaler har vist at i gjennomsnitt vil en person bruke 80-90 ord hver dag som kan anses som banneord. Dette er ca. 0,5% til 0,7% av alle ord en person vil si i løpet av en dag, men det er store individuelle forskjeller. Noen banner mer enn andre. Normalt er 0% til 3,4% av alle ord en person sier i løpet av en dag banneord. Det er altså noen som aldri banner, mens andre banner mye mer enn gjennomsnittet som var på ca. 0,5%. Men hvorfor banner vi? Steven Pinker, en kanadisk-amerikansk kognitiv psykiatrier, mener at man kan dele banning inn i fem ulike kategorier. De ulike kategoriene viser til hvilken funksjon banningen har: 1. Fornærmende banning. Dette er banning som blir brukt for å fornærme, skremme eller skape emosjonell skade hos et annet menneske. Slik banning vil altså være ganske aggressiv. 2. Katarsis eller utløp for følelser. Slik banning brukes dersom man faller og slår seg eller opplever en ulykke av noe slag. For eksempel kan man banne høyt dersom man plutselig føler en intens smerte under foten etter å ha tråkka på en legokloss. Det gjør så ekstremt vondt det der. Banning i slike tilfeller skal ha en katarsis effekt, altså som et utløp for smerten. Legevitenskapen trodde før at det ikke var bra å banne dersom man fikk vondt; det ville forsterke de negative tankene trodde man. Nyere forskning viser at banning faktisk kan gjøre at man takler smerte bedre. Det er derfor slik banning har blitt kalt for katarsis banning. 3. Dysfemistisk banning. Dette er banning som blir brukt for å vise at en person tenker negativt om en ting eller et emne og at den som hører på bør tenke det samme. Et banneord brukt i en uforventa kontekst kan ha en dysfemistisk effekt. Banningen tydeliggjør at det er negativt. 4. Forsterkende banning, altså banning som blir brukt til å forsterke et annet ord for å vise hva som er viktig i setningen eller det man sier. Slik kan man fokusere ekstra mye på noe i det som blir sagt. 5. Idiomatisk banning, eller uformell banning om du vil. Idiomatisk banning er banning som ikke har noen annen funksjon enn å vise at forholdet mellom de som snakker er uformelt. Slik banning kan være vanlig blant venner og personer som kjenner hverandre godt. Da kan banning brukes som en slags måte å understreke relasjonen mellom personene. Faktisk er banning mellom venner et signal om at de stoler på hverandre. Dersom man bruker banning «rett» kan man faktisk styrke flere av relasjonene sine.

Epost: [email protected] Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/35-banning-pa-norsk/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Banneord er kraftord som kan være svært uhøflige og støtende og kan skape sterke reaksjoner. Man kan også bruke banneord for å vise at man har en sterk mening om noe eller for å forsterke meninga til et annet ord. Hva som er banning på ulike språk vil variere med de ulike kulturene. Banning er svært tett knyttet opp mot kultur, og dersom man ikke kjenner kulturen kan det være vanskelig å vite hva som er banning og ikke. I denne episoden tenkte jeg at vi kunne se på noen av de vanligste banneordene på norsk, hva de betyr, hvor stygge de er, hvor de kommer fra, og hvordan de kan brukes. Slik kan dere få en liten anelse om hvordan man banner på norsk. Anelse betyr fornemmelse eller følelse for noe. Før vi begynner å se på banneordene, tenkte jeg at vi kunne snakke litt generelt om banning først. Analyser av samtaler har vist at i gjennomsnitt vil en person bruke 80-90 ord hver dag som kan anses som banneord. Dette er ca. 0,5% til 0,7% av alle ord en person vil si i løpet av en dag, men det er store individuelle forskjeller. Noen banner mer enn andre. Normalt er 0% til 3,4% av alle ord en person sier i løpet av en dag banneord. Det er altså noen som aldri banner, mens andre banner mye mer enn gjennomsnittet som var på ca. 0,5%. Men hvorfor banner vi? Steven Pinker, en kanadisk-amerikansk kognitiv psykiatrier, mener at man kan dele banning inn i fem ulike kategorier. De ulike kategoriene viser til hvilken funksjon banningen har: 1. Fornærmende banning. Dette er banning som blir brukt for å fornærme, skremme eller skape emosjonell skade hos et annet menneske. Slik banning vil altså være ganske aggressiv. 2. Katarsis eller utløp for følelser. Slik banning brukes dersom man faller og slår seg eller opplever en ulykke av noe slag. For eksempel kan man banne høyt dersom man plutselig føler en intens smerte under foten etter å ha tråkka på en legokloss. Det gjør så ekstremt vondt det der. Banning i slike tilfeller skal ha en katarsis effekt, altså som et utløp for smerten. Legevitenskapen trodde før at det ikke var bra å banne dersom man fikk vondt; det ville forsterke de negative tankene trodde man. Nyere forskning viser at banning faktisk kan gjøre at man takler smerte bedre. Det er derfor slik banning har blitt kalt for katarsis banning. 3. Dysfemistisk banning. Dette er banning som blir brukt for å vise at en person tenker negativt om en ting eller et emne og at den som hører på bør tenke det samme. Et banneord brukt i en uforventa kontekst kan ha en dysfemistisk effekt. Banningen tydeliggjør at det er negativt. 4. Forsterkende banning, altså banning som blir brukt til å forsterke et annet ord for å vise hva som er viktig i setningen eller det man sier. Slik kan man fokusere ekstra mye på noe i det som blir sagt. 5. Idiomatisk banning, eller uformell banning om du vil. Idiomatisk banning er banning som ikke har noen annen funksjon enn å vise at forholdet mellom de som snakker er uformelt. Slik banning kan være vanlig blant venner og personer som kjenner hverandre godt. Da kan banning brukes som en slags måte å understreke relasjonen mellom personene. Faktisk er banning mellom venner et signal om at de stoler på hverandre. Dersom man bruker banning «rett» kan man faktisk styrke flere av relasjonene sine.

NOW PLAYING

35 - Banning på norsk

0:00 23:37

No transcript for this episode yet

We transcribe on demand. Request one and we'll notify you when it's ready — usually under 10 minutes.

Forholdspodden med Anne Marte & Kroken Kroken Produksjoner Anne Marte og Kroken startet som kollegaer og hadde morgenshow på radio sammen. Nå er de kjærester, foreldre samt bonusmor, og diskuterer ulikhetene et forhold møter på; kjærlighet, sex (eller mangel på), aldersforskjell, interesser, irritasjoner og samlivet generelt Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information. Drosjemysteriet Stenersen Østlendingen Torsdag 13. juli 1972 fikk drosjeeier Gudmund Stenersen i Rendalen bestilling på en langtur til Vestlandet. Han la igjen en lapp hjemme til familien som fortalte at han skulle kjøre noen turister som hadde ødelagt bilen sin til Møre. Han kunne ventes tilbake lørdag eller søndag. Så forsvant han. Stenersen-saken har vært et av norgeshistoriens mest omtalte kriminalsaker. I løpet av de snart 50 åra som er gått har politiet brukt tusenvis av timer på ulike vitneobservasjoner, feilspor og teorier mens det har versert fantasifulle historier på hva som egentlig skjedde med drosjesjåføren Gudmund Stenersen. Nå mener sønnen til Gudmund, Sæmund Stenersen og tidligere journalist Øyvind Bæk å ha funnet svaret. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information. Toppfotball Moderne Media Med Martin Roppestad, Lasse Vangstein, Jørgen Tjærnås og Ole Martin Nesselquist. Norsk fotball er full av underholdning, hele veien fra grasrota til landslaget. La oss ta deg med inn i breddefotballens vakre rike og samtidig gi deg fyldig preview på neste runde i Eliteserien. I blant inviterer vi interessante gjester som betyr, eller har betydd mye for norsk fotball. Hver uke gir vi deg en grundig oppdatering på hva som rører seg i norsk ball.For annonsering: [email protected] booking: [email protected] Heia Fotball Fotballpodkast med Sven Bisgaard Sundet, Tete Lidbom og interessante gjester. Lytt litt, lær litt, le litt, lev litt. Hør alle episodene i appen NRK Radio

Frequently Asked Questions

How long is this episode of Lær norsk nå!?

This episode is 23 minutes long.

When was this Lær norsk nå! episode published?

This episode was published on October 12, 2020.

What is this episode about?

Epost: [email protected] Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/35-banning-pa-norsk/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten:...

Can I download this Lær norsk nå! episode?

Yes, you can download this episode by clicking the download button on the episode player, or subscribe to the podcast in your preferred podcast app for automatic downloads.
URL copied to clipboard!