4. Tilpasning og imøtekommenhet

4. Tilpasning og imøtekommenhet Å møte mennesker og situasjoner med åpenhet og forståelse – ikke med resignert likegyldighet, men med innsikt – er essensen av imøtekommenhet. Det er en holdning som hviler på en dyp forståelse av at ting ikke kan være annerledes enn de er, fordi de er formet av karmaens lov.Et menneskes oppførsel er ikke et resultat av ren viljestyrke, men av dets betingelser og tidligere handlinger. Ingen er her for å tilfredsstille meg; hver sjel er født for å arbeide ut sin egen karma. På samme måte er enhver situasjon et produkt av utallige faktorer i dharma-feltet, utenfor individets kontroll. Derfor blir det meningsløst å dømme, like eller mislike mennesker basert på noe de i bunn og grunn ikke kan styre.Alle vellykkede relasjoner avhenger av evnen til å tilpasse seg andre. Likeledes kan jeg ikke være annerledes enn det jeg er, og min nåværende situasjon er et speilbilde av min egen karma. Dermed ligger friheten i å akseptere meg selv fullt ut, uten å lengte etter å være annerledes eller kjempe for å forandre det som er. De som nekter å tilpasse seg virkeligheten, vil alltid være urolige – og slik uro gjør dem uegnet for selvgransking.For å utvikle denne essensielle kvaliteten bør jeg lære meg å verdsette variasjon, fremelske en holdning av mangfold og våkent observere sinnet mitt for tegn på misnøye. Når jeg merker at utilfredshet vokser i meg, er det et signal om at mine forventninger må justeres.En nyttig praksis er å se meg selv og andre som enten hjelpeløse sjeler fanget i sine egne begrensninger eller som livløse objekter. Hvorfor? Fordi jeg har gode relasjoner med objekter – jeg forventer ingenting av dem. Jeg irriterer meg ikke over en stol eller en stein, og på samme måte tåler jeg tåper lett, fordi jeg forstår at de ikke kan være annerledes enn de er.Nøkkelen til ekte tilpasning er å møte andre med bevissthet og identifisere seg med personen – ikke med deres handlinger. Hvis jeg kan se at mennesket foran meg er Selvet, men midlertidig forhekset av Maya, blir det lettere å møte dem med forståelse fremfor fordømmelse. Isvara er den egentlige aktøren bak alle handlinger – ikke egoet.Når noen opplever et anfall av sjalusi, arroganse eller sinne, og jeg forstår at dette er midlertidige uttrykk for deres betingede natur, da forsvinner også trangen til å reagere. Med en slik innsikt blir det naturlig å tilpasse seg med ro og aksept.Mekaniske reaksjoner kveler evnen til tilpasning. Hvis jeg ønsker å møte verden bevisst, må jeg handle med intensjon – ikke reagere som en maskin styrt av gamle vaner og innprentede mønstre. Reaksjoner kan til og med gå imot all min visdom og erfaring. Selv om jeg intellektuelt forstår sannheten, vil det ikke ha noen reell verdi hvis den ikke er integrert i mitt vesen.Derfor, inntil universelle verdier er dypt assimilert – slik at riktige holdninger og handlinger oppstår spontant – må jeg bevisst velge mine reaksjoner. Jeg må aktivt unngå impulsivitet og heller forme mine holdninger og handlinger med omhu.Vil du være en helgen? Hvis du søker hellighet, er ikke-skade og tilpasning de mest grunnleggende forutsetningene. Visdom og skriftlig kunnskap er ikke nødvendige – bare disse verdiene. Helgener skader ikke andre bevisst med sine ord, tanker eller handlinger. De ser mennesker, enten de er gode eller dårlige, slik de er – og har en uendelig kapasitet for tilgivelse og barmhjertighet.De reagerer på personen, ikke på handlingene deres, fordi de vet at Isvara er den virkelige aktøren. Denne forståelsen utvider hjertet og åpner veien til sann frihet. Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom