#440 - Medisinen er en overdose kjærlighet

I dagens episoe skal jeg snakke om ulike strategier i relasjoner som egentlig ikke skaper en autentisk kontakt, men snarere representerer et spill hvor man forsøker å tilkjempe seg noe man trenger. Den avhengige personligheten er et eksempel på dette. Avhengighet i denne forstand handler om å klamre seg til andre i frykt for å være ”alene i verden”. Denne ”personlighetstypen” følte seg ofte forlatt, isolert, redd eller ensom i oppveksten. Det kan hende man har opplevd ulike grader av omsorgssvikt. Noen har levd i familier med aggressive foreldre, mens andre har vokst opp under forhold hvor utryggheten var mer subtil. Det kan altså dreie seg om forhold som har skapt utrygghet i familien over en viss periode, enten det var skilsmisse, dødsfall, sykdom, åpenlyst uvennskap eller foreldre som av ulike årsaker ikke fungerte godt nok som omsorgspersoner. For å unngå frykten forbundet med ensomhet, forsøkte barnet å ”vinne” andres oppmerksomhet og omsorg ved å opptre på en ”lydig”, medgjørlig eller ettergivende måte. De utvikler seg som ”snille” og ”føyelige” personer for å få det de hadde behov for fra andre.Som voksne vil deres behov for andres omsorg og medfølelse komme til uttrykk som et inderlig behov for en venn, kjæreste eller livspartner som kan ”fullbyrde alt de forventer av livet”. De kjemper ikke for et likestilt forhold til en partner, men de kjemper om et menneske som kan fungere som en slags livsforsikring eller en trygg base. De er mer fokusert på egen trygghet enn på partneren, og de vil ofte tilkjempe seg sin utkårede uansett hva denne personen måtte føle for dem. Det er altså ikke et relasjon basert på en ekte, kjærlig og likestilt kontakt, men en relasjon hvor man får eller ikke får det man «trenger». Relasjonen blir en transaksjon, og ikke en «ekte relasjon». Jegh tror at denne typen dynamikk er svært vanlig, og jeg tror det fører til en underliggende følelse av mangel, ensomhet og despereasjon som igjen er blant de viktigste driverne i veldig mange sykdomsbilder.I dagens episode skal jeg forsøke å kaste lys over ulike varianter av relasjonsproblemer, og deretter undersøke hvorvidt et ganske kontroversielt stoff kan være en del av den terapeutiske løsningen mot et mer nært og kjærlig forhold til andre, og til seg selv. Stoffet heter MDMA og det er et psykoaktivt stoff. MDMA er et sentralnervestimulerende, psykoaktivt middel som i disse dager viser lovende potensial som medisin.Stoffet omtales gjerne som et såkalt empatogen fordi det kan ha virkninger som eufori, økt våkenhet, forsterkede sanseopplevelser, økt utadvendthet og sosial omgjengelighet, og en følelse av nærhet og empati overfor andre.Studien tyder på at MDMA kombinert med intensiv samtaleterapi er trygt og har god effekt, selv på pasienter som er krevende å behandle på grunn av rus- og alkoholavhengighet. Forskerne omtaler behandlingen som potensielt banebrytende.MDMA utløser hormonet oxytocin i hjernen. Det skaper følelser av trygghet og nærhet, noe som virkelig kan være til hjelp i en terapeutisk setting. Dersom vi begynner å forholde oss til oss selv og andre mennesker med mindre skespis, tvil, frykt, skam og usikkerhet, og erstatter dette med en langt vennligere og mer åpen holdning, tror jeg vi kan vinne enormt mye helse. Spørsmålet er om denne typen holdningsendringer kan fasilliteres av en oversvømmelse av kjærlighetshormonet Oxytocin, understøttet av et psykedelisk preparat i kombinasjon med samtaleterapi. Velkommen til en tilknytningsteoretisk og psykedelisk episode av SinnSyn.  Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.