76 - Norsk Politikk: Et overblikk

Epost: [email protected] Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/76-norsk-politikk-et-overblikk YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Det kan være vanskelig å følge politikken i ett annet land. For eksempel er partiene ukjente, man har kanskje ikke hørt om politikerne og det politiske systemet kan også være ganske annerledes. I denne episoden skal vi se litt på de største partiene i Norge og hva som kjennetegner dem. Først skal vi se litt på det politiske systemet i Norge og gå igjennom noen viktige norske politiske ord og uttrykk. Norge er et såkalt parlamentarisk monarki. Dette systemet er basert på en grunnlov som er de øverste lovene i landet. Grunnloven er de øverste lovene i Norge og alle må følge dem. Makta i Norge er fordelt mellom regjeringa, Stortinget og domstolene. Regjeringa er den utøvende makta i Norge. Den foreslår ett statsbudsjett og nye lover for Stortinget. I tillegg er de ansvarlige for å iverksette de lovene som Stortinget har bestemt. Norge er et parlamentarisk system som vil si at det er mange partier i Norge. Partiene går ofte i allianse med hverandre og former da en regjering. Den koalisjonen med partier som får majoritet former regjering. Det største partiet innenfor denne koalisjonen får som oftest statsministeren som leder regjeringa. Statsminister blir offisielt utnevnt av kongen, den formelle lederen av regjeringa. Kongen har derimot ikke noe politisk makt i Norge. I Norge heter parlamentet vårt Stortinget. De har ansvaret for å lage nye lover i Norge. Stortinget består av 169 representanter valgt fra 19 valgdistrikter. Antall representanter fra hvert valgdistrikt justerer seg hvert åttende år, slik at det skal ta hensyn til befolkningsvekst og fraflytting. Det er valg for Stortinget hvert fjerde år og da kan alle byttes ut. Norge har ett valgsystem som gjør at vi har mange partier. De som vinner Stortingsvalget får også mulighet til å forme regjering, så det er ikke separate valg for regjering og Storting i Norge. Likevel har vi separate valg for Stortinget og kommuner og fylkeskommuner, altså det regionale og lokale nivået. Likevel er Norge en enhetsstat som vil si at kommuner og fylkeskommuner bare har makt i den grad Stortinget gir dem makt. I forbundsstater som Tyskland og USA har statene ofte egne grunnlover og egen makt. I Norge er all makt samla nasjonalt. Domstolene i Norge er delt mellom alminnelige domstoler og særdomstoler, eller domstoler for spesielle saker. De alminnelige domstolene består av tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett som er den øverste institusjonen for domstolene i Norge. Tingretten er den første domstolen. Det er der de fleste saker havner først. Det er det mest lokale nivået i Norge. Lagmannsretten er over tingretten. De har ansvar for ett større område og kan overkjøre tingretten. Øverst er Høyesteretten. Den består av 19 dommere og én justitiarius som er lederen for domstolen. Det er veldig få saker som kommer helt til Høyesteretten. De kan ta opp sivile saker, straffesaker, forvaltningssaker og grunnlovssaker. De kan altså dømme i mye forskjellig, ikke bare grunnlovsspørsmål. Det er ikke valg for høyesterettsdommere, men kandidater blir plukket ut, intervjua og blir deretter utnevnte av kongen sammen med regjeringa.