87 - De tre bukkene Bruse (folkeeventyr)

Epost: [email protected] Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/87-de-tre-bukkene-bruse-folkeeventyr/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Eventyret begynner med å presentere de tre bukkene. En bukk er en geitebukk. Det er et dyr som ligner mye på en sau, men de har litt større horn. Disse tre bukkene skal til seters for å gjøre seg feite. Seter er et område som dyra beiter på, altså spiser gress på, om sommeren. For å komme til seters, så må de krysse ei bro. Under broa er det et stort troll med ei nese så lang som et kosteskaft. Et kosteskaft er håndtaket på en kost som man bruker til å vaske gulvet. Først prøver den minste bukken å krysse broa. Den tripper over brua. Å trippe vil si å gå med veldig lette skritt. Troller kommer opp og truer bukken, men den klarer å lure seg unna. Den sier at trollet bare må vente på den mellomste bukken som snart kommer. Trollet ønsker kanskje heller å spise den større bukken, så han lar den minste bukken gå over broa. I denne delen står det at den minste bukken var så «tynn og fin i målet». Målet betyr her språket, altså i måten den snakka på. Og slik ender eventyret. Den store bukken er den siste til å krysse. Den tripper ikke på broa, men tramper siden den er så stor. Å trampe betyr å gå med veldig tunge skritt. Det står at den store bukken kommer «rett som det var». Denne frasen betyr at den kom veldig plutselig. Den store bukken er den eneste av bukkene som ikke er redd for trollet. Den store bukken har to store horn, eller «spjut» som den sier selv. Spjut er det samme som spyd. Bukken stikker ut øynene til trollet og stanger den utfor fossen. Han dreper altså trollet. Og slik ender det altså. De tre bukkene kan endelig spise seg store og feite på gress på seteren. Eventyret er veldig typisk for Norge. Det finnes noen få eksempel på denne eventyrtypen i Sverige, Ungarn og India, men det finnes ikke mange slike utenfor Norge. Eventyret har sitt opphav i seterkulturen i Norge. I Norge var det vanlig å ta dyra oppi naturområder for at de kunne spise gress. Dette skjedde på våren. Før det var dyra sultefora. Sultefora vil si at man ga dyra akkurat nok til å overleve, men de var veldig svake når de kom til seteren på våren. De var altså veldig, veldig sultne. Dette gjelder nok også for de tre bukkene i eventyret. Det er altså ikke tilfeldig at de skal til seters for å gjøre seg feite.