Å gi avkall - en kilde til glede

11.» Hengivne med ensrettet fokus utfører kun de jordlige og religiøse pliktene som er i harmoni med dharma.» På sanskrit kalles en som gir avkall på verdslige ting en sannyasi.Det finnes fire typer sannyasa (avkallelse), som varierer fra delvis til total avkallelse. Den høyeste formen kalles paramahamsa sannyasa, som innebærer å gi avkall på alt. Det finnes også "lavere grader" av sannyasis, som fortsatt har en viss interesse for det jordlige. Paramahamsa sannyasa er videre delt inn i to typer:Vividisha sannyasa – "Å ønske å vite": Dette er avkallelse med formål om å studere de hellige skriftene.Vidvat sannyasa – "Fullkommen avkallelse": Dette representerer en sannyasi som har oppnådd kunnskapen og som ikke holder fast ved noe – ikke engang ideen om å være en jnani (en som vet). Han er fri fra stolthet over kunnskapen sin.Målet med vividisha sannyasa er å vie seg til studier, mens målet med vidvat sannyasa er total frihet fra alle bindinger. Ifølge Vedaene er vividisha sannyasa den ideelle veien, mens vidvat sannyasa er det ultimate målet i livet.En sannyasi som speil for selvetHvorfor er dette tilfellet? Fordi en sannyasi legemliggjør egenskapene til selvet. Selvet er:Fri fra alle handlinger og plikter: En sannyasi har ingen familiære, sosiale, religiøse eller økonomiske plikter.Fri fra alle relasjoner: Akkurat som selvet ikke er bundet av relasjoner, bryter en sannyasi alle verdslige bånd.En støtte for alt: Selvet ligger til grunn for hele skapelsen, og en sannyasi tilhører ingen, men tilhører alle. Ingenting eies av ham, men alt deles av alle.Avhengig av ingenting: Selvet trenger ingen ytre ting for sikkerhet, og det gjør heller ikke en sannyasi. Han eier ikke eiendeler, har ingen bankkonto eller hus. Hans sikkerhet finnes i selvet.Ironisk nok gir en sannyasi ofte en dyp følelse av trygghet til andre, selv til de som kanskje har store materielle ressurser. Mens sannyasien selv lever i enkelhet, gir han likevel en følelse av sikkerhet og fred til andre.Å gi avkall – en kilde til gledeEn sannyasi forstår at alt verdslig uunngåelig vil bli tatt fra oss av tid eller død. Men ved å gi avkall på det frivillig, unngår han smerten av tap. En enkel historie illustrerer dette:En kvinne mistet en gullpynt mens hun besøkte et tempel. Hun ble svært lei seg, overbevist om at den var stjålet. Hun avla en ed om at hvis hun fant den igjen, ville hun ofre den til Gud. Da hun faktisk fant gjenstanden, holdt hun sitt løfte og ofret den, noe som ga henne stor glede. I begge tilfeller mistet hun retten til å bruke smykket – men mens tapet ga sorg, ga frivillig avkallelse glede.Slik viser denne historien at å gi noe fra seg gir oss frihet og fred. En sannyasi lærer å gi alt til tiden før tiden tar det fra ham. Når penger, relasjoner eller kroppens styrke falmer med alderen, opplever han ingen smerte – for han har allerede gitt slipp.Den ultimate avkallelse er å gi opp alt vi kan miste, og finne sikkerhet i det ene som aldri kan tas fra oss: selvet. Dette er essensen av paramahamsa sannyasa og vidvat sannyasa.Livet til en sannyasiEn sannyasi lever i bevegelse, fra sted til sted, for å unngå å bli bundet til mennesker eller la andre bli avhengige av ham. Hans liv er å undervise og dele visdom. Han eier ingenting, har ingen sikkerhet for morgendagen – og likevel er han ofte den lykkeligste personen du møter.Når vi ser en slik sannyasi, oppdager vi en dyp sannhet: Vi trenger ikke noe for å være lykkelige. Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom