Å handle i harmoni med dharmaordenen

Å handle i harmoni med dharmaordenen  Ifølge Gita er den første normen i overenstemmelse med universelle verdier eller dharma. Universelle verdier kan bli definert som de verdier som vanligvis er forstått og akseptert av alle, og som former et grunnlag for vår adferd i samfunnet. For eksempel ønsker ingen å bli lurt, løyet til eller bli skadet. Vi vet at andre ikke forventer å bli lurt, skadet eller løyet til. Uansett om vi kommer fra India, USA, Europa, Afrika eller Australia – fra en storby eller en liten landsby, fra en rik eller fattig familie, er alle utrustet med denne kunnskapen. Hvis dette er en felles kunnskap blant alle, da blir det en universell verdi og burde forme grunnlaget for vår adferd.  Problemet er at vi alle strever med å følge disse verdiene. Vi kan ta et eksempel med en offentlig ansatt, som har muligheten til å ta imot bestikkelse. Kanskje blir han fristet til å lyve for å oppnå et stort pengebeløp, og nekte for bestikkelsen. Han velger å ta imot pengene. Mange av oss ville kanskje se på dette på samme måte. Å gi råd om å følge universelle verdier vil i seg selv trolig ikke endre vår atferd. Eneste måten vi kan påvirke endring i vår atferd på er å sette noe annet i ligningen for å få oss til å se den enorme størrelsen av tapet ved å ikke følge den universelle ærlighetsverdien.   Gita peker på at når vi går mot en verdi, uansett hvor mye vi prøver å rettferdiggjøre det, kan vi ikke unngå en skyldfølelse. Skyldfølelse skaper en indre konflikt og gjør oss urolige og bekymret. Hvis det er en kortvarig skyldfølelse, kan vi lett avlede vår oppmerksomhet ved å se på tv eller lytte til musikk eller gå på kino. Men virkeligheten er ikke så enkel. Når vi går på akkord med en verdi, er det sannsynlig at vi vil gjøre det igjen. Denne gjentakende feilen til å rette seg etter universelle normer vil få oss til å holde på skyldfølelsen og dette leder til mer problemer slik som lav selvfølelse, som igjen leder til at vi er mindre lykkelige.   Å gå på akkord med verdier påvirker også vårt verdenssyn. Vi blir mer bevisste på faktumet at vi kan overskride verdiene, og andre kan gjøre det samme. På denne måten kan vil bli mistenksomme eller kyniske overfor verden. Det er vanskelig å leve i en verden hvor vi tror vi ikke kan stole på noen eller noe. Altså er det å akseptere en bestikkelse, når den dukker opp på med mulighet for å oppnå noe, egentlig et stort tap. Analysene overfor foreslår uunngåeligheten av tapet på det psykologiske nivået. Imidlertid utfordrer mange dette synet ved å peke på at de vet at mange mennesker, som ikke følger verdiene, ser ut til å ha et veldig lykkelig og komfortabelt liv med en stor bil, et stort hus og alle andre gleder.   Virkeligheten er at vi kan oppnå mange ting kortsiktig ved å svindle, men objektsakkumuleringene er ikke alltid likestilt til lykke. Ingen kan gå inn i andre menneskers sinn for å se hvilke typer konflikter, prøvelser og lidelser som skjer. Poenget er ikke at en ikke kan ha bekvemmeligheter og rikdom. Spørsmålet er hvordan vi oppnår det. Hvis rikdommen er oppnådd gjennom etisk lovlige midler og hardt arbeid, da er det ikke et problem.  Det er selvfølgelig ikke sånn at velstående mennesker per definisjon er ulykkelige og fattige mennesker er lykkelige. Det som avgjør vår kapasitet til å være tilfredse og ha et godt liv er i hvilken grad vårt sinn er fritt fra konflikt. Dess mer vi overskrider universelle verdier, dess mindre er vi i stand til å nyte livet selv om vi kan være omgitt av mange dyre eiendeler. Her kommer forståelsen av Det Totale Sinnet i formen av universelle verdier inn, som hjelper oss til å forstå at erfaring av konsekvenser av hver handling, som vi har valgt, er uunngåelig. Ingen kan unnslippe eller overvinne lovene, som av natur er ufeilbarlige.   Du kan lese mer om dette - https://www.bevissthetsvitenskap.com/bok