Å oppdage tilfredshet

Å oppdage tilfredshet Bak all vår søken i livet leter vi egentlig fullt og helt etter tilfredshet eller tilfredsstillelse. Hvis vår opplevelse av tilfredshet beror på å oppnå alt vi ønsker i hvert eneste stadium i livet, må vi være forberedt på misnøye og skuffelse. Så lenge vi likestiller vår tilfredshet med at ting går vår vei, må vi akseptere at vi aldri vil være fullstendig tilfredse, fordi vi kan ikke påvirke hvert utfall til å følge våre ønsker. Selv om dette er et faktum, kan vi ikke akseptere et dystert livssyn som sier: «Jeg vil fortsette å engasjere meg i verden selv om jeg vet at jeg aldri vil bli tilfreds.» Å søke etter tilfredshet er så medfødt at vi kan ikke gi det opp så lett.  Gita påpeker at vår opplevelse av tilfredshet kan øke enormt om vi omdefinerer tilfredshet ikke i form av situasjoner som utfoldes ifølge våre ønsker, men i form av utvikling vi gjør i vår personlige vekst. Vår personlige utvikling og modenhet er tilknyttet vår evne til å møte forskjellige omstendigheter i livet med sinnsro.  Etter hvert som holdningen av grasiøs aksept av situasjoner synker inn, lider vi mindre av anger, sårhet eller sorg, eller svingningen mellom glede og fortvilelse. Vi blir gladere, roligere og mer tilfreds. Med denne endringen i forståelsen av kilden til varig tilfredshet, som en prosess av å håndtere hver situasjon, blir det lettere å gratulere oss selv hver gang vi ikke gir etter for vårt sinne, sjalusi, hat eller frykt. Dette kan kreve en del anstrengelse, men prosessen med vekst er samtidig givende og tilfredsstillende.   Hvis vi derimot fortsetter å definere vår suksess bare i form av å få det vi ønsker kan det koste oss mye, som vi kan se ut ifra historien om det strålende barnet som alltid kom først i sin klasse på skolen. Når eksamen kom for hele kommunen hadde hans foreldre veldig høye forventninger og var alltid sikker på at sønnen vil komme først i hele kommunen. Av en eller annen grunn gjorde sønnen det imidlertid rimelig bra, men var ikke i nærheten av å være på toppen. Hans foreldre var veldig skuffede. De uttrykket sin skuffelse ved å klandre barnet for å ikke prøve hardt nok. Barnet var skuffet over sin egen prestasjon og hadde stort behov for støtte av hans foreldre. Men istedenfor å motta støtte og oppmuntring fra sine foreldre, mottok han bare kritikk og forakt. Dette påvirket barnet veldig dypt. Litt etter litt begynte han å miste interessen for sine studier, og han vendte seg til stoffer og alkohol for å kunne håndtere det enorme psykologiske presset som han følte. Dette viser at når vi har et spesifikt utfall av en hendelse som kriterie for vår tilfredshet, så kan en hendelse som ikke går vår vei slik vi ønsker, ødelegge livet vårt.  Her kunne forståelsen av ordenen ha hjulpet foreldrene til å takle situasjonen på en mer effektiv måte. Foreldrene kunne ha støttet barnet når han trengte det og oppmuntret ham ved å si at en eksamen er ikke verdens undergang. Suksess i livet er avgjort av mange faktorer og ikke bare et eksamensresultat. Når barnet hadde kommet seg etter sjokket og skuffelsen over hans egen relativt svake prestasjon, kunne de forsiktig ha sett på årsakene for hans relative svake prestasjon, og bestemt en handlingskurs for å forsøke å overvinne enhver vanskelighet. Å forstå ordenen gjør oss i stand til å holde fokuset på situasjonen og løse den, istedenfor å skylde på andre fordi vi ikke kan forsone oss med ting som ikke gikk slik vi ventet. Kjøp av boka Bhagavad Gitas Visjon: https://www.bevissthetsvitenskap.com/bok