Å sløse med lovprisning

"Da tok Maria et pund svært kostbar olje av nardus, salvet Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Huset ble fylt av salveoljens duft." (Joh. 12, 3)Maria øste det ut som en kjærlighetserklæring og en lovprisning. Kritikken kom fort. Salven kunne vært solgt for 300 denarer, nesten ei årslønn! Men var det prisen den hadde kostet Maria? Hvordan hadde hun fått tak i en så dyr salve?De var tre søsken, men vi vet ikke om de hadde familie eller om de bodde sammen (Joh. 11,1-2). Kanskje var de unge voksne. Var salven Marias arv etter foreldrene? Eller var Maria en av de mange prostituerte som fikk et nytt liv etter møtet med Jesus? Kanskje salven var kjøpt for "lønna" eller blitt gitt henne som betaling av en av mennene som hadde brukt henne? Vi vet ikke. Uansett kan salven ha kostet Maria mye mer enn bare pengeverdien, på så mange måter.Vi vet ikke alltid hva det har kostet andre når de øser ut lovprisning til Jesus. Men Gud vet hvilket offer hver av oss gir (Hebr. 13,15). Og Han tar imot med glede! Velger vi å kritisere "overdrivelsen" eller å nyte "velduften" fra andres lovprisning?Ja, det er et godt spørsmål i dag. Måtte vi alle huske dette her når vi ser noen som priser Gud på en slik måte som vi tenker at "ok, det var litt mye…" Nei! Det kan ligge så mye bak der. Og uansett, så er Han verdt ALL lovprisning. La oss heller ta del i det og prise Ham sammen med dem!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.