Å være fordømmende

Å være fordømmendeÅ mislike noe en kreativ person gjør og kalle dem mentalt i ubalanse er fordømmende, i motsetning til å si «den type kunst er ikke noe jeg foretrekker». Vi har en tendens til å tolke situasjoner og menneskers intensjoner på en veldig spesifikk måte og tar vårt perspektiv som en absolutt virkelighet. Dette leder ofte til en umiddelbar avvisning av personer og at man føler sinne mot dem eller er redd dem.  Vår tendens til å være fordømmende leder til en serie av komplekse og forstyrrede holdninger og følelser. Spørsmålet som dukker opp er hvorfor vi har tendenser til å være fordømmende. Vi dømmer ofte folk og ydmyker dem, fordi vi lider av lav selvfølelse. Vi forsøker å føle oss bra ved å rakke ned på andre. Når vi undersøker verden, ser vi folk som har eksempelvis mer penger, makt og berømmelse enn vi har. Problemet er ikke deres prestasjoner, men det faktum at vi føler oss små. Så lenge vi føler oss små vil noen rundt oss påminne oss om det å være liten. Vi tåler ikke denne ubetydeligheten, slik at vi forsøker å rakke ned på andre ved å felle en dom slik at vi kan føle oss bra.  Vi bruker dømmekraft i mange situasjoner for å leve på en intelligent måte. For eksempel når vi går i en storby alene om natten må vi vurdere situasjonen og kanskje gå over veien hvis vi ser en gruppe mistenkelige personer komme mot oss. Denne måten å dømme på er viktig for oss i forbindelse med å beskytte oss og det er ingen visdom i å gi det opp.  Gita snakker om den vise personen som ser alt som ett. Den vise personen er den samme mot forskjellige typer mennesker, objekter og situasjoner. Denne likheten som Gita snakker om i ulike vers må forstås i en fullstendig annerledes kontekst, nemlig konteksten av en vis persons ståsted. Hver manifestasjon i verden er sett på av den vise personen som ikke forskjellig fra den grenseløse bevissthet. Det betyr ikke at det ytre fundamentalt sett har endret seg, det er snarere utrykk for en persons grad av objektiv virkelighetsforståelse. Eller sagt på en annen måte: det er uttrykk for en persons forståelse med tanke på å se det fra ulike virkelighetsordener. Imidlertid på det psykologiske nivået er den ideelle forestillingen av å oppfatte alt som å være det samme verken mulig eller sunn. Alle objekter i verden er forskjellige, og objektiviteten ligger i det å anerkjenne disse forskjellene og ikke behandle dem som det samme.  Utfordringen gjennom livet er å respondere til forskjellige folk ut ifra hva som er passende. Fra øyeblikk til øyeblikk er vi i samhandling med andre mennesker og vi må vurdere dem objektivt for å respondere passende, ved å bruke vår visdom og dømmekraft tilstrekkelig. Det er derfor galt å tro at spirituelt utviklede mennesker psykologisk sett forholder seg likt til alt og alle. Kjøp av boka Bhagavad Gitas Visjon - https://www.bevissthetsvitenskap.com/bok