Anger

Velkommen til en ny episode om anger og dårlig samvittighet. I dag skal vi utforske en følelse som mange av oss kjenner godt til, men som vi kanskje ikke alltid forstår helt. Anger. Hva er egentlig hensikten med denne følelsen? Er det mulig å leve et liv uten å angre på noe, slik noen hevder? Eller har anger en viktig funksjon i livene våre? Kanskje er det nettopp gjennom anger vi lærer, vokser og finner ut hvem vi egentlig ønsker å være. I denne episoden skal vi se nærmere på hvorfor anger oppstår, hvordan vi kan forholde oss til den, og ikke minst, hvordan vi kan bruke den til noe konstruktivt – i stedet for å la den tynge oss ned. Så bli med, og la oss sammen reflektere over angerens rolle i livet vårt. Når vi snakker om anger, er det lett å tenke på det som noe negativt – en følelse vi helst skulle vært foruten. Mange bøker og selvhjelpsråd oppfordrer oss til å leve uten anger, til å bare kjøre på og aldri se oss tilbake. Men er det egentlig realistisk? Og er det sunt? En stor undersøkelse blant 4500 amerikanere viste at bare én prosent hevdet at de aldri angret på noe. Resten, altså det store flertallet, kjente på anger jevnlig – noen ukentlig, andre nesten hele tiden. Det er tydelig at anger er en del av det å være menneske. Samtidig finnes det en slags kulturell idé om at det å aldri angre er et ideal. Bare gjør det, ikke se deg tilbake, ikke la angeren stoppe deg. Men hvis vi ser nærmere på hva anger faktisk gjør med oss, så er det kanskje ikke så enkelt. Anger kan nemlig være både konstruktiv og destruktiv. Den kan hjelpe oss til å lære av feilene våre, men den kan også bli en klam hånd som holder oss fast i fortiden og hindrer oss i å komme videre. Et kjent eksempel på hvordan anger kan føre til positiv endring, er historien om Alfred Nobel. Nobel fikk en dag lese sin egen nekrolog i avisen – riktignok var det broren hans som hadde dødd, men avisen hadde skrevet om Alfred som om han var død. Der sto det at han hadde funnet opp dynamitt, tjent seg rik på menneskers destruksjon, og at hans ettermæle var preget av dette. Nobel fikk dermed et sjeldent innblikk i hvordan verden så på ham, og det førte til at han endret kurs. Han opprettet Nobelprisen, et fond som deler ut penger til gode formål, og på den måten snudde han sitt ettermæle fra destruksjon til noe konstruktivt. Dette er et eksempel på hvordan anger kan brukes til å lære og endre seg. Men for de fleste av oss utspiller angeren seg kanskje mer som det vi kaller kontrafaktisk tenkning. Vi tenker: «Hvis jeg bare hadde gjort det annerledes…», «Hvis jeg ikke hadde sagt det…», «Hvis jeg hadde valgt en annen vei…». Denne typen tankegang kan fort bli en suppe av selvforakt og oppgitthet, hvor vi bare ser på alt vi burde gjort annerledes, og klandrer oss selv for valgene vi har tatt. Det er lett å bli sittende fast i denne grublingen, og da blir angeren destruktiv. Likevel er det viktig å huske at anger ikke bare er en følelse, men også en mulighet. Den gir oss sjansen til å reflektere over egne valg, og til å lære noe om oss selv. Hvis vi klarer å bruke angeren som en pekepinn på hva vi kan gjøre annerledes i fremtiden, blir den konstruktiv. Men hvis vi bare bader i selvforakt og dårlig samvittighet, uten å gjøre noe med det, blir den en byrde. Det er interessant å merke seg at de fleste av oss angrer på lignende ting. I boken «The Top 5 Regrets of the Dying» forteller en australsk sykepleier om hva folk på dødsleiet angrer mest på. Øverst på listen står at de ikke hadde mot nok til å leve et liv tro mot seg selv, men i stedet levde etter andres forventninger. Mange angrer også på at de jobbet for mye, og at de ikke brukte nok tid sammen med familie og venner. Andre sier at de skulle ønske de hadde vært flinkere til å uttrykke følelsene sine, holdt bedre kontakt med venner, og latt seg selv være lykkeligere. Det er slående hvor ofte anger handler om relasjoner, om å være tro mot seg selv, og om å gripe øyeblikkene. Et annet eksempel på hvordan anger kan utspille seg, er den svenske syklisten Emma Johansen. Hun tok sølv i OL i 2016, men i stedet for å glede seg over prestasjonen, satt hun med hodet i hendene og tenkte bare på hva hun kunne gjort annerledes for å vinne gull. «Hvis jeg bare hadde spist litt mer til frokost, hvis jeg hadde trent litt mindre, hvis jeg hadde restituert bedre…» Dette er kontrafaktisk tenkning i praksis. Hun klarte ikke å glede seg over det hun faktisk hadde oppnådd, fordi hun var så opptatt av det hun ikke fikk til. Her ser vi forskjellen mellom uproduktiv og produktiv anger. Den uproduktive angeren paralyserer oss, holder oss fast i grubling og selvkritikk. Den produktive angeren, derimot, kan fungere som en katalysator for endring. Alfred Nobel brukte angeren til å endre kurs og gjøre noe godt. Emma Johansen ble sittende fast i tankene om hva hun burde gjort annerledes, og mistet gleden over prestasjonen sin. Anger er altså ikke en grunnfølelse, men en følelse som oppstår gjennom selvrefleksjon. Det er evnen til å se seg selv utenfra, til å gjøre «tidsreiser» i tankene og forestille seg hvordan ting kunne vært annerledes. Det er en del av det å være menneske, å kunne konstruere alternative historier om livet sitt. Men hvis vi bruker for mye tid på å fantasere om hvordan ting kunne vært, risikerer vi å ødelegge øyeblikket vi faktisk lever i. Noen ganger kan det være nyttig å akseptere at de valgene vi har tatt, har ført til både gode og dårlige konsekvenser. Kanskje vi tok en utdannelse vi ikke trivdes med, men underveis møtte vi en kjæreste, fikk nye erfaringer, eller flyttet til et sted vi ellers aldri ville havnet. Hvert valg åpner for nye muligheter, og det er umulig å vite hvordan livet ville sett ut hvis vi hadde valgt annerledes. Det er en illusjon å tro at det finnes én riktig vei, og at alt ville vært perfekt hvis vi bare hadde valgt annerledes. Ofte blir vi så opptatt av å ta de riktige valgene for å unngå anger, at vi ender opp med å gruble oss gjennom livet uten egentlig å leve det. Dette er nært beslektet med perfeksjonisme – ideen om at hvis vi bare gjør alt perfekt, slipper vi å angre. Men livet er fullt av usikkerhet, og det er umulig å unngå feil og dårlige valg. Anger er en naturlig del av det å være menneske, og uten anger ville vi heller ikke lært noe. Anger og dårlig samvittighet er også sosiale følelser. De hjelper oss å opprettholde kontrakter med hverandre, og sørger for at vi korrigerer oss selv når vi har gjort noe galt. Studier viser at barn som kjenner på anger, ofte er mer tilpasningsdyktige og utvikler et mer civilisert sinnelag. I fengsler har man sett at innsatte som kjenner mye anger, har mindre sannsynlighet for å komme tilbake i fengsel senere. Anger fungerer altså som en moralsk regulerende følelse. Men skyldfølelse kan også brukes til å kontrollere mennesker, både i familier og i religiøse sammenhenger. Det er en effektiv måte å styre andres adferd på. Dette reiser store spørsmål om moral – hva er egentlig rett og galt? Er moral bare subjektivt, eller finnes det objektive standarder? Noen mener at moral er kulturelt betinget, mens andre, som Sam Harris, hevder at det finnes måter å behandle mennesker på som er bedre enn andre, og at vi kan vite noe om dette gjennom kunnskap om hva som gir mennesker gode liv. Når det gjelder anger, er det ikke alltid slik at følelsen fører til endring. Forskning viser at mange som angrer på for eksempel rusmisbruk eller dårlige vaner, ikke nødvendigvis endrer adferd. Anger kan gjøre oss mer selvrefleksive, men det er tenkningen rundt angeren – hvordan vi forstår og bruker den – som avgjør om den fører til endring. Hvis vi bruker angeren til å forstå oss selv bedre, kan vi kanskje endre oss over tid. Men hvis vi bare lar den bli til selvforakt og selvhat, risikerer vi å bli paralysert og miste troen på at vi kan gjøre noe annerledes. Det er derfor viktig å ha et nøytralt syn på følelser – ikke dømme dem som gode eller dårlige, men se på dem som potensielle kilder til innsikt. Anger kan ...