Be Herren om å velsigne

"Og han sa: "Slipp meg, for morgenen gryr!" Men Jakob svarte: "Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg"" (1. Mos. 32, 26). Jakob hadde sitt livs kamp den natta, det var mye stod på spill. Det jeg beit meg merke i, var denne tryglingen om å bli velsigna. Forstod Jakob hvem han kjempet med? Det var uansett avgjørende for ham å få denne velsignelsen før han kunne gå videre i livet. Han ble velsignet (v. 29)! Og resultatet? Vel, du har gjenforeninga med Esau, broren, familiens berging fra hungersnød og historien videre med Israelsfolkets overlevelse helt opp til i dag (33,10; 47,11-12). Det lønte seg å kjempe for velsignelsen! Også Jabes var en som ba om velsignelse og fikk det, forteller Bibelen (1. Krøn. 4, 10). La oss ikke kimse av velsignelsen, men be om Herrens velsignelse over oss selv og alt og alle som ligger oss på hjertet. Over myndigheter nasjonalt og lokalt, bygd og by, fremmede folkeslag og fjerne steder, venner og uvenner, og naboer. Det lønner seg (Matt. 6, 6; Hebr. 11, 6)! Så la oss ikke gå trøtt av å gjøre det gode, av å be Herren velsigne. For én dag skal vi få se oppfyllelsen av det og den rike belønningen det gir! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.