Behovet for ledsagende oppmerksomhet til psykologisk vekst og relativiteten av personlig vekst

Behovet for ledsagende oppmerksomhet til psykologisk vekst Å korrigere denne grunnleggende visjonen om vår virkelige natur er ikke så enkelt. Hvis du ser en taustump henge fra et tre, men på grunn av manglende lys oppfatter du det som en slange, så kan dine usanne konklusjoner bli fjernet av noen som gjenkjenner virkeligheten. Personen må bringe med seg fysisk lys, slik at konklusjonen om at det er en slange, er korrigert for alltid. Ved å kjenne virkeligheten, vil våre frykter umiddelbart forsvinne. Å korrigere feilaktige oppfatninger av vår begrensning er mer komplekst enn vi aner. Det som gjør det så vanskelig er det komplekse vevet av subjektiviteter, som filtrerer alle aspekter av vårt liv. Det er en lang prosess og det krever selvfølgelig en bevisst anstrengelse og forpliktelse. Relativiteten av personlig vekst Vi trenger å strebe etter selvutvikling og være oppriktig i vår spirituelle søken, men på samme tid trenger vi å unngå å bli besatt av selvperfeksjon. Sinnet er et fantastisk instrument, som hjelper oss til å oppnå kunnskap og uttrykke følelser. Gita underviser oss imidlertid at tankene, som utgjør vårt sinn, endrer seg hele tiden. Derfor er det urealistisk å sette oss mål om at vi vil aldri igjen skal ha en upassende tanke eller følelse. Poenget med sinnets relativitet kan også anerkjennes gjennom å huske betydningen av ordet mithya. I den empiriske verdenen, hvis virkelighet er mithya, kan vi ikke finne absolutt perfeksjon. Vi kan ei heller forvente at sinnet bare skal inneholde spesifikke tanketyper, ei heller kan vi finne en årsak for hver tanke som dukker opp. Ja, vi trenger å fortsette å jobbe med sinnets klarhet, men til slutt må vi oppløse alle våre begrensninger og hjelpesløshet i oppdagelsen av Det Totale Sinnets orden. Som med alt som er mithya, når vi går inn i årsakene bak sterke følelser, finner vi oss selv i å gå videre og videre og det er ingen slutt på dem. Til slutt må vi oppløse det i Det Totale Sinnet. Vi kan si at på tross av å forsøke veldig hardt å komme over vår lidelse, kommer lidelsen tilbake om og om igjen. At vi må erfare denne følelsen for en bestemt tidsperiode er også en del av orden. Sammenhengen mellom tidligere hendelser og følelser, som lidelsen stammer fra, er for mange og for komplekse for oss til å være i stand til å favne totaliteten av hvordan vårt sinn fungerer. Vi må slappe av i bevissthetens tilstedeværelse av den storslagne ordenen og la disse følelsene gradvis avta i deres eget tempo.  Swami Dayananda pleide å si at hvis vi var redd for vår frykt, ville vi aldri være i stand til å komme over frykten. Eneste måten vi kan bli fullstendig fri fra frykt på er å akseptere den og ønske den velkommen. Vi kan si at jeg omfavner frykten: Jeg er ikke redd for å erfare frykt. Ved  å gjøre det aksepterer vi hver følelse som en del av ordenen og vi oppnår kognitivt rom med referanse til vår frykt. På denne måten kan vi takle frykten objektivt og frykten vil forsvinne naturlig siden den vil miste dens kraft til å ryste oss.  Vi må ha nok klarhet og ro hvis vi skal oppnå evnen til å forstå hvor langt en skal gå inn og finne årsaken til å endre vår måte å se ting på. Akkurat som den ytre verden ikke kan bli favnet fullstendig, kan heller ikke vårt indre liv bli favnet fullstendig. Eneste måten å løse det på er å verdsette at alt som er her er Det Totale Sinnet.  Til slutt vil vi finne absolutt ro gjennom bare den andre dimensjonen av denne undervisningen, som avslører selvet, Jeg som totalt fri fra alle sinnets preginger. Kjøp av boka Bhagavad Gitas Visjon: https://www.bevissthetsvitenskap.com/bok