Bhakti - Hengivenhet - En handling av kjærlighet for deg av deg, Selvet

Bhakti – Hengivenhet – En handling av kjærlighet for deg av deg, Selvet «Kjærlighet er ikke en følelse, det er selve eksistensen» ― RumiÅ praktisere hengivenhetspraksiser har å gjøre med forståelse gjennom anvendelse av selvkunnskap, at alt er selvet. Hva som helst du gir oppmerksomhet til er hengivenhet for selvet. Hengivenhet (bhakti) er et naturlig biprodukt av selvkunnskap. Faktisk er det selvkunnskap, fordi Vedanta dreier seg om deg. Den avdekker din sanne natur, som er parama prema svarupa, den aller høyeste kjærlighet. Når du ser skjønnhet og perfeksjon som den du er og derfor som hva denne verden er, hvordan kan du da ikke føle kjærlighet og hengivenhet for selvet?  Krishna sa i Bhagavad Gita: «Uansett på hvilken måte du tilber meg (selvet) vil jeg komme til deg». Og han sier at de som tror de tilber andre guder tilber bare selvet, fordi det er bare selvet som finnes. Grunnen til at hengivenhet er en praksis som det oppmuntres til i Vedanta er at det hjelper å nøytralisere personligheten og gjør anvendelsen av karma yoga til en bønn til selvet: Det å gi opp forsøket på å kontrollere resultatene av ens handlinger blir da en innvielse, en handling ut av kjærlighet for deg av deg, selvet.  Det er to typer spirituell kjærlighet: guna bhakti og parabhakti. Spirituell kjærlighet er kalt for bhakti. Bhakti kommer fra Sanskritkilden bhaj, som betyr å tilbe. Hverdagskjærlighet er kalt for kama, fordi det er naturen av begjær (ønsker). En kami er en person som elsker et objekt med begjær, og tilber ikke objektet. Han eller hun ønsker noe fra objektet. Det kan være hva som helst, kanskje til og med å bli tilbedt og forgudet. Det er ikke noe moralsk feil med denne type kjærlighet, men den er veldig begrenset. Ens følelser begrenses av kjærlighetsobjektets adferd. Selv om det blir kalt for kjærlighet, er det egentlig motsetningen til kjærlighet, fordi kjærligheten er fri. Den ønsker ingenting. Den frykter ingenting. Den er selvtilfreds. Begjær føles som kjærlighet, fordi når dens pregning er blitt møtt i virkeligheten, er sinnet rolig og lykksalighet er erfart. Når begjærets preging ikke blir møtt, blir sinnet urolig. Tilbedelse er fritt for begjær. Det er verdsettelse. Du verdsetter skjønnheten eller godheten av noe, uten å blande inn personlighetens behov for å skape falsk trygghet gjennom å eie eller kontrollere. Du ønsker ikke å eie kjærligheten eller bruke den på en eller annen måte. Det er en følelse av takknemlighet født ut av forståelsen at du er priviligert som erfarer kjærligheten. Du begjærer ikke solnedgang. Du elsker solnedgangen.  Guna bhakti og kama har en ting til felles: Det er en aktør, en elsker, og denne aktøren elsker noen eller noe annet enn hans eller hennes selv, selv om det er for selvets skyld at han eller hun elsker. En kami føler seg ufullstendig og elsker en annen person for å føle seg fullstendig. En bhakta, en hengiven, føler seg også ufullstendig og elsker Gud fordi det å elske på den måten får ham eller henne til å føle seg lykkelig. Og det er alltid en opplevelse av adskilhet fra kjærlighetsobjektet, som det er det med kami. Fordelen er at Gud alltid er tilgjengelig til å elske, mens derimot kami ikke har den luksusen. Objektet for hans eller hennes kjærlighet er noen ganger tilgjengelig og noen ganger ikke på grunn av subjektive og objektive faktorer. Du kan lese mer om dette i boka Bhagavad Gitas Visjon -  https://www.bevissthetsvitenskap.com/bok