BONUSEPISODE Krigen i Arktis
from Nordnorsk historie
Bli med på en historisk kjøretur gjennom Longyearbyen. I denne bonusepisoden av Nordnorsk historie setter vi oss i bilen sammen med Haakon Kvaale fra Svalbard Museum. Med sjåfør, isbjørnvakt og formidlingsleder Anne Kaslegard og kamerakvinne Ingrid Stavrum på laget besøker vi steder som forteller om gruvedrift, hverdagsliv og kampene under andre verdenskrig. Turen går først til kommandoplassen i fjellsiden over Longyearbyen. Den var en del av forsvarsverket rundt byen, med stillinger ved Hotellneset, Taubanesentralen og området ved dagens Polarhotellet. Herfra hadde man utsikt over Longyeardalen, Adventdalen og fjorden. Plasseringen ga oversikt, men veien opp var bratt og krevende – særlig for en soldat som var skadet. Under det tyske angrepet på Svalbard 8. september 1943 ledet kaptein Trond Astrup Vigtel den norske garnisonen i Longyearbyen. Han ble skadet under kampene og døde på vei opp mot kommandoplassen. Graven hans ligger på kirkegården i Longyearbyen. Han er den eneste av de norske som falt i forsvaret av Svalbard under krigen, som er gravlagt der. Kirkegården forteller også om de spesielle forholdene på Svalbard. Permafrosten gjør det vanskelig å grave, og kroppene brytes saktere ned enn på fastlandet. Derfor blir de fleste som dør på øygruppa, fraktet til fastlandet før begravelse. Videre kjører vi gjennom området der gamle Longyear City lå. Byen ble anlagt i 1906 av det amerikanske selskapet Arctic Coal Company, rett nedenfor Gruve 1A – også kjent som Amerikanergruva. Samfunnet var tydelig klassedelt. Arbeiderne bodde nærmest gruva, mens funksjonærer og ledelse hadde boliger på den andre siden. Fellesfunksjoner som sykehus, messe og kirke lå mellom områdene. Gruvedriften var farlig. I januar 1920 ble Gruve 1A rammet av en kullstøveksplosjon. 26 arbeidere mistet livet. Redningsarbeidet var krevende, ikke minst fordi det manglet røykdykkerutstyr. Det måtte fraktes opp med første båt, men på vinteren kunne det gå flere måneder før et skip kom til Svalbard. I landskapet finnes fremdeles spor etter det gamle gruvesamfunnet. Fundamenter etter arbeiderbrakker, rester av taubaner og gruveanlegg viser hvordan kull ble fraktet fra fjellsiden og ned til utskipningskaia. Mange bygninger ble ødelagt da tyskerne angrep Longyearbyen i 1943. Blant bygningene som overlevde, var Ahlmannkåken og det gamle posthuset. Vi får også høre om hverdagslivet i gruvebyen. Arbeiderne kunne bo tett i brakker, og det var et eget forsamlingshus. Drikking og fest hørte med til miljøet, men bildet av gruvearbeiderne som særlig bråkete og drikkfeldige skal ifølge Kvaale ha blitt overdrevet. Noen arbeidere fikk ta med familien til Svalbard, særlig dersom selskapet ønsket å beholde dem over tid. Etter krigen ble Nybyen bygd for å huse arbeiderne. Også da fortsatte skillet mellom arbeidere og funksjonærer å prege bosetningen. Vi ser rester etter taubanesystemet, som i dag står som kulturminner fra gruvedriftens tid. Før evakueringen ble det holdt en jubileumsgudstjeneste i den gamle kirken, som markerte 20 år, og senere en avskjedsgudstjeneste med militærparade. Det var den gamle Longyearbyen som ble evakuert og senere brent under krigen. Turen handler ikke bare om fortiden. Vi snakker også om hvordan Longyearbyen har forandret seg. Kullfyringen ble avsluttet i 2023, og byen har gått over til en midlertidig løsning med diesel mens man arbeider med en mer langsiktig energiløsning. Vi får høre om utfordringene med permafrost, vannforsyning og sikkerhet i et område der isbjørn og skred fortsatt er en del av hverdagen. Bli med Haakon Kvaale, Anne Kaslegard og Ingrid Stavrum på en kjøretur gjennom Longyearbyen. Underveis blir historien synlig i fjellsidene, på kirkegården og blant restene av den gamle gruvebyen – et landskap der sporene etter krig og industri fortsatt er tett på dagens samfunn. https://radionordnorge.no/longyearbyen-pa-historisk-rundtur-krigsminner-gruver-og-hverdagsliv/
Embed this episode
No transcript yet.