Bruk din frie vilje

4. «Den som oppnår ikke-dualistisk hengivenhet, blir fullkommen, udødelig og helt tilfreds.» De fleste av oss bærer på en lengsel etter perfeksjon. Vi streber etter perfekte omstendigheter, jobber, kropper, barn, partnere og trygghet. En "supermamma" er et jordnært eksempel på dette – en som gjør alt hun kan for å være den ideelle moren. De med spirituelle ambisjoner står ofte overfor en lignende kamp, bare på et annet plan. De plages av en følelse av åndelig eller moralsk utilstrekkelighet: "Jeg er for egoistisk, grådig, kontrollerende og uærlig. Jeg ønsker å være ren, hellig og like opphøyet som Kristus eller Moder Teresa."For å oppnå dette kaster de seg inn i selvfornektende disipliner og "uselviske" handlinger, i håp om å bli mindre uperfekte og mer fullkomne. Det kan gi en viss tilfredsstillelse å føle at man utvikler seg til å bli et bedre menneske, og slike handlinger kan også forberede sinnet på dypere innsikt. Men streben etter å oppnå perfeksjon som jiva, individet, møter en uunngåelig hindring: Samsaras natur - en verden preget av dualitet, separasjon og utilstrekkelighet.Uansett hvor hardt du jobber for å bli perfekt, og hvor langt du kommer på veien mot målet ditt, vil du aldri nå perfeksjon. Hver gang du tar et skritt fremover, ser målet ut til å trekke seg et skritt tilbake. På hvert nytt nivå blir du oppmerksom på nye ufullkommenheter som må "fikses." Dette er samsara i et nøtteskall – en evig sirkel av utilstrekkelighet og streben.Men her er sannheten: Din opplevelse av ufullkommenhet er en forestilling. Forestillingen om at du er en hengiven som søker noe utenfor deg selv – ikke-dualistisk kjærlighet – er også en misforståelse. Du kan ikke oppnå fullkommenhet gjennom handling, fordi du allerede er det du søker. Ufullkommenhet er samsaras natur, ikke din.Tenk deg en fullkommen sirkel som sier: "Jeg vil bli enda rundere." Det er meningsløst, for den er allerede hel. På samme måte er du allerede det du lengter etter. Det handler ikke om å bli noe mer – det handler om å se hvem du allerede er. Bruk din frie vilje Narada sier at du vil bli fullkommen hvis du oppnår ikke-dualistisk hengivenhet. Men hvordan kan du "oppnå" denne hengivenheten – som innebærer frihet fra og for den hengivne – gjennom handling, når handlinger alltid kommer fra et begrenset individ, mens fullkommenhet er grenseløs? Det eneste du kan gjøre for å nærme deg denne fullkommenheten, er å forberede sinnet gjennom karma yoga og upasana yoga. Dette skaper grunnlaget for at Isvara kan arrangere omstendighetene som trengs – tilgangen til læren og en kvalifisert lærer – slik at du kan eksponere sinnet for Vedanta med innsats og dedikasjon.Når du gjør dette, vil du oppdage at ideen om din ufullkommenhet var basert på en feilaktig tro. Du, det evige individet, er ikke adskilt fra den fullkomne, alltid tilstedeværende og alltid tilgjengelige ikke-dualistiske bevisstheten. Misforståelsen ligger i å identifisere seg som et begrenset individ – kroppen, sinnet og sansene – mens sannheten er at du alltid har vært noe langt større.Å lese dette verset med forståelse for den underliggende prosessen av selvrealisering – kartet over ikke-dualistisk hengivenhet – kan gi inntrykk av at det finnes en spesiell teknikk som vil fremkalle en kraftfull opplevelse av ikke-dualistisk kjærlighet og transformere individet til et perfekt vesen. Men Vedanta gjør det klart: Omdannelsen fra dualistisk til ikke-dualistisk hengivenhet skjer ikke automatisk, og ingen andre kan gjøre det for oss. Selvgranskning – i form av å lytte, resonnere og assimilere under veiledning av en ordentlig guru – er den eneste broen som leder til ikke-dualistisk hengivenhet.Bhagavad Gita (4.34) sier: "Måtte du oppnå kunnskap gjennom ydmykhet, tjeneste og riktig gransking. De vise vil formidle denne kunnskapen til deg."Du kan lese mer i bloggen -