Definisjonen på Gud

9. «Å gi avkall på noe er en målrettet hengivenhet til Isvara og en fullstendig frigjorthet overfor objektene» Jeg tenker at en veloverveid oversettelse av denne teksten, som gjelder de kunnskapssøkende hengivne, sier at å gi avkall "krever" ensrettet hengivenhet til Isvara og en fullstendig frigjorthet overfor objektene. Å gi avkall på noe med en forståelse av at nullsummen er dualitetens natur, kan enten lede hjertet mot Isvara eller ikke. Hvis ikke, vil søkeren uten tvil forbli fanget i samsara og oppleve en form for "sjelens mørke natt," fordi sinnet trenger et positivt alter å tilbe.Men dersom oppmerksomheten rettes mot Isvara, vil søkeren bli inspirert og oppløftet etter hvert som hans forst åelse av Gud blir stadig dypere og mer raffinert. Det er umulig å trekke oppmerksomheten bort fra objektene uten å ha et passende alternativt alter hvor hengivenheten kan plasseres. Å vie oppmerksomheten til Isvara er en målrettet hengivenhet som er nødvendig for selvkunnskap – en forutsetning for ikke-dualistisk hengivenhet. Derfor blir det å gi avkall på noe en praksis i å holde tankene rettet mot Isvara.Når tankene er rettet mot Isvara, utvikler man objektivitet – en av de fremste kvalifikasjonene for selvkunnskap og ikke-dualistisk hengivenhet. Men verset beskriver egentlig en ikke-dualistisk hengiven som ikke trenger å streve for noe. Sinnet higer etter objekter fordi de synes vakre. Men for en opplyst person, som er gjennomtrengt av Isvaras skjønnhet – kilden til all skjønnhet som reflekteres i objektene – blir frigjortheten eller objektiviteten uanstrengt. Den kommer ikke fra disiplin, men fra en dyp forståelse av Isvara.Kunnskap om Isvara holder naturlig den ikke-dualistiske hengivnes sinn konsentrert, uten behov for anstrengelse. Kunnskap trenger ingen vedlikehold. For en dualistisk hengiven, derimot, holdes oppmerksomheten på Isvara ved kontinuerlig å eksponere sinnet for læren om Vedanta, gjennom et introspektivt og dharmisk liv.Kjærlighet er den universelle opplevelsen som de fleste søker, og den er tilgjengelig for alle, overalt. Kjærlighet kjenner ingen dualitet – den er én.  Definisjonen på Gud Ordet "Gud" har gjennom tidene blitt utsatt for en overveldende trang til definisjon. Uten en klar definisjon kan Gud være hva som helst vi ønsker det skal være – noe som kan være praktisk for troende, men sjelden nyttig for de som søker dypere forståelse. I Vedanta er Gud et nyansert konsept, som ikke lar seg redusere til enkle kategorier. Siden Gud refererer til noe som er empirisk virkelig, men samtidig utilgjengelig for sansepersepsjon, blir skriftenes logikk det eneste pålitelige verktøyet for å forstå Gud. Samtidig minner Vedanta oss om at slutningsbasert kunnskap er et gyldig middel til innsikt.Hvis virkeligheten er ikke-dualistisk, da er selvet – det ubegrensede, ikke-skapt eksistens/bevissthet – Gud. Det finnes simpelthen ingen annen mulighet. Men hvordan forklarer vi verden og de bevisste vesener som tydeligvis er skapt, og som ved første øyekast ikke synes å være ubegrenset eller ikke-skapt? Her introduserer Vedanta konseptet Maya.Maya beskriver en kraft i eksistens/bevissthet som er hverken helt identisk med, ei heller helt adskilt fra denne grunnleggende virkeligheten. Den fungerer på samme måte som en kunstners evne til å skape eller en kokks evne til å tilberede et måltid. Kraften er en integrert del av personen, men ikke identisk med ham.I lys av dette blir Gud definert som ren, ikke-skapt bevissthet kombinert med Maya – skapelsens kreative kraft. Hva skaper denne kraften? Den skaper alt som finnes.Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom