Den essensielle naturen til ren kjærlighet til Gud er ubeskrivelig

KAPITTEL 4: Definisjonen av ikke-dualistisk kjærlighet  Selv om ikke-dualistisk kjærlighet ikke kan defineres med ord, kan den oppleves direkte når blokkeringene som skyldes selv-uvitenhet, blir fjernet gjennom lærens visdom. Dette kapittelet understreker verdien av selvgranskning og utforsker kontrasten mellom betinget og ubetinget kjærlighet.51. “Den essensielle naturen til ren kjærlighet til Gud er ubeskrivelig.”Fordi virkeligheten er ikke-dualistisk og består av eksistens, bevissthet og kjærlighet, er hengivenhet og kjærlighet én og samme sak. Likevel, i den jordlige konteksten, knyttes ordet "kjærlighet" ofte til objekter og er forbundet med ønsket om disse objektene. Derfor er det viktig å forstå at i denne sammenhengen handler kjærlighet om hengivenhet til selvet.Dualistisk hengivenhet kan være knyttet til ønsket om noe, men dette ønsket er også en nøkkelkvalifikasjon for å oppnå moksha – frigjøring – og oppdagelsen av at ikke-dualistisk kjærlighet er selve selvets natur. Kjærlighet er ikke en følelse, selv om den kan oppleves som en følelse når den flyter gjennom menneskehjertet. Følelsen av kjærlighet avhenger imidlertid av hvilken guna som dominerer sinnet i øyeblikket, og derfor kan den virke foranderlig. Men kjærligheten som er selvet, er uforanderlig, grenseløs og ren "lykksalighet."Det beste språket for å beskrive denne kjærligheten er: perfekt tilfredshet, fullkommen selvtillit og en følelse av helhet. Det er en kjærlighet som ikke er avhengig av noe objekt. Når vi sier "jeg elsker et objekt," mener vi ofte at objektets tilstedeværelse gir oss glede. Dette antyder samtidig at fraværet av visse objekter kan føre til mangel på glede. Kjærligheten som vi er, er imidlertid alltid til stede, konstant og uavhengig av ytre forhold. Den uttrykker seg naturlig gjennom de objektene vi gir vår oppmerksomhet til – det er selve manifestasjonen av indre helhet.Ingen årsak-og-virkning-forholdLikevel skaper Maya en utfordring: Når vi oppdager at vår evige kjærlighet noen ganger manifesterer seg som en følelse, begynner vi ubevisst å knytte denne følelsen til et årsak-og-virkning-forhold. Vi tror at bestemte situasjoner eller objekter "produserer" kjærligheten vi føler, og dette fører til en streben etter å opprettholde disse situasjonene.Dette blir en endeløs jakt, fordi det er umulig å alltid føle seg bra. Følelser oppstår i det tidsbundne aspektet av virkeligheten (mithya), hvor ingenting forblir uforandret fra øyeblikk til øyeblikk.Hvis vi opplever kjærlighet i nærheten av en bestemt person, forsøker vi å holde denne personen nær oss hele tiden og skaper en historie rundt dette. Hvis vi føler kjærlighet til et dyr, ønsker vi å eie det som kjæledyr. Hvis vi opplever kjærlighet ved å besøke et sted som India, kan vi bli avhengige av å stadig vende tilbake dit. Denne troen – at kjærlighet er knyttet til objekter – er roten til samsara, livets syklus av tilknytning og lidelse. Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom