Den vidunderlige kraften ved å gi avkall

7.“Det skaper ikke ønsker, fordi dets natur heller mot å gi avkall på objektene.” Når du opplever fullstendighet, blir du meningen med ditt eget liv. Hva trenger du da av objektene? De har ingen makt til å definere eller validere deg, for det er du som gir dem verdi. For den ikke-dualistiske hengivne er objekter kun praktiske, uten noen evne til å tilføre mer til den indre fullstendigheten han opplever.En slik hengiven kan sammenlignes med teflon: ingenting fester seg til ham. Han beveger seg gjennom livet med en urokkelig balanse, hvor både tiltrekning og avvisning mister sin kraft. I stedet er han forankret i selvet, badet i grenseløs kjærlighet og fred. Den vidunderlige kraften ved å gi avkall 8. «Å gi avkall er å overgi alle jordiske og åndelige plikter til Gud.» Å gi avkall kan forstås på to nivåer: eksternt og internt. Både objektene vi omgir oss med, og avhengigheten av dem, er sett som eksterne fra selvets synspunkt. Men som Narada påpeker, er denne forståelsen ofte fremmed for et individ som ennå ikke har oppdaget sitt sanne selv. For slike personer er det avgjørende å erkjenne at selv om man kan gi slipp på ytre ting – som jobb, partner eller barn – er det selve ideen om at lykke avhenger av objekter som utgjør den største hindringen for frihet og ikke-dualistisk kjærlighet.Når du gir slipp på denne forestillingen, kan du fortsette å leve med ektefellen og barna, uten å være fanget av avhengighet. Hvorvidt de er til stede eller ikke, vil det ikke påvirke din indre helhet – fordi i essensen er de ikke adskilt fra deg.Frie, ikke-dualistiske hengivne er tilfredse i seg selv. De har ingen jordiske eller åndelige mål, fordi de allerede opplever seg som fullstendige. Handlinger blir gjort – for hvem kan unngå å handle, selv ikke et øyeblikk? – men de er ikke avhengige av resultatene. Enkelte handlinger, som å spise, sove og puste, er nødvendige for overlevelse. Men mange andre handlinger, de som ofte drives av en følelse av mangel eller ufullstendighet, er ikke nødvendige.Folk som opplever seg som ufullstendige, strever stadig for å finne lykke gjennom handlinger og opplevelser. De søker å bli forelsket, for eksempel. Men hvis du kjenner ditt sanne selv, oppstår ikke dette behovet – for du er allerede ikke-dualistisk kjærlighet. Hvorfor skulle du dra ut for å spise en hamburger og drikke øl, når du har indrefilet og champagne hjemme?Et gammelt indisk sagn illustrerer dette poenget godt. En melkemann ba til Gud om en uendelig kilde til melk for å bli rik. Gud innvilget ønsket, men melkemannen var fortsatt ikke fornøyd. Han sa: «Som du kanskje vet, Gud, pleier jeg å vanne ut melken for å tjene mer. Vær så snill å gi meg en uendelig vannkilde også.» Gamle vaner er vonde å vende. Vi har alle en uuttømmelig kilde til kjærlighet – for kjærlighet er selvets natur – men likevel jager vi etter flyktige opplevelser av kjærlighet utenfor oss selv.Dette betyr ikke at frie, ikke-dualistiske hengivne er uten ønsker. Men å handle på disse ønskene er helt valgfritt for dem. Ønskets kraft, sammen med evnen til å vite og handle, er en hellig gave fra Gud som er unik for mennesker. En hund har ingen slike ambisjoner; den følger instinktene sine. Men mennesker har kapasiteten til å forfølge ekstraordinære mål som kan berike verden – ikke minst det høyeste målet av alle: å realisere ikke-dualistisk kjærlighet. Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom