Den vonde og den gode nakenheten

"Da hørte de Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsvinden. Og Adam og hans hustru gjemte seg for ham mellom trærne i hagen." (1. Mos. 3, 8) Det står at de gjemte seg fordi de var nakne og derfor redde (v. 10). Jeg leste ei bok av en psykolog som skriver blant annet om hvordan den nakne følelsen og frykten bor i oss alle og styrer handlingene våre, og om selvforakten som er så nær og logisk i en slik setting. Og det slo meg; så vondt å bære på alt det alene. For en forskjell da, å kjenne Jesus! Sammen med Ham kan jeg trygt møte Gud (Hebr. 10, 19-22). Han viser meg at sannheten er at jeg er kjent og elsket av Ham! Han vet ALT om meg (Sal. 139; Hebr. 4, 13), men møter meg med tilgivelse og kjærlighet, ikke forakt eller straff, sier Bibelen (Sal. 103, 11-14). Det setter meg fri til å elske både meg selv og andre på samme måten. Jeg trenger ikke å frykte "nakenheten", om du skjønner, for Gud vet allerede om det og har dekket over det, sier Åpenbaringen 3 (v. 18). Det er frihet! Så når vi merker at Herren søker oss, så kan vi springe Ham trygt i møte og ikke gjemme oss for Ham. La oss møte Ham så trygt og godt i dag. Av Eli Fuglestad. Andakten er produsert av Norea Håpets Kvinner. Les mer på norea.no