Det Manifesterte og Umanifesterte Universet

Det Manifesterte og Umanifesterte Universet   Forståelsen at alt er gjennomtrengt av Det Totale Sinnet er videre utdypet i Gita og Upanishadene. De avslører at denne all-kunnskap og all-kraft var tilstedeværende i sin umanifesterte, udifferensierte potensielle form før skapelsen (Maya) inntraff. Det betyr at skapelse er syklisk av natur. Denne all-kunnskap og all-kraft manifesterer kontinuerlig som seg selv gjennom skapelse, alle navn og former kommer fra denne kraften. Når universet av navn og former går inn i en umanifestert tilstand forblir kraften tilstedeværende. Gitas og Upanishadenes holdning til Det Totale Sinnet – årsaken – som er til stede både i det manifesterte og i potensialform er støttet av undersøkelsen av hva som er til stede nå. Hvis vi ser på nuet, skifter ting kontinuerlig fra en umanifestert tilstand til en manifestert tilstand. I løpet av brøkdelen av et sekund, utgjør kroppens celler og alle partikler hvert objekt og vesen, viser seg og forsvinner ustanselig. Ingenting er statisk i universet. Det er all-kunnskap som muliggjør disse konstante endringene og forbinder de manifesterte navnene og formene til det umanifesterte potensialet. Med utgangspunkt i det som skjer nå kan vi spore forbindelsen til skapelsens begynnelse, der tiden startet. Vi kan erkjenne at det må ha eksistert all-kunnskap i skapelsens potensiale, dens umanifesterte tilstand, selv før det store smellet (big bang.) Logisk sett kan ikke skapelse komme fra ingenting. All-kunnskap og all-kraft var i sin umanifesterte tilstand. Den samme all-kunnskap og all-kraft ble både skaperen og materialet fra hvor alle navn og former oppstod. I Gitas visjon har det vært uendelige skapelsessykluser og oppløsninger av universet. Hele universet var i en umanifestert tilstand før den nåværende manifestasjonen, og vil igjen bli umanifestert. Det er slik vi tenker om skapelsen. Derfor kan vi ikke postulere at det var ingenting og at alt kom fra ingenting. Kunnskapen som kreves for å forårsake universet var i sin potensielle tilstand, som igjen manifesterte i universets form fulgt av en spesifikk orden.   Tilstedeværelsen av en orden gjør at fysikere og kosmologer kan gå tilbake til alle store steg i universets evolusjon, slik som dannelsen av grunnstoffene i stjerner, galaksefødselen og planeter – fra nåtiden og helt tilbake til en liten brøkdel av et sekund etter det store smellet.Dette innebærer det astrofysikere og kosmologer gjennom det tyvende århundre har anslått å være universets alder, 14 milliarder år. Samtidig er det bare den nåværende historiens skapelsessyklus. Fysikere sier at de bare kan beskrive hva som skjedde fra sekunder etter det store smellet fram til i dag. Vitenskapsmenn tenker ut fra lineær måte og tror at vi bare har erfart denne syklusen av skapelsen i universet. Vedanta og Gita sier derimot at skapelse er begynnelsesløs.   Fysikere sier at de bare kan beskrive det som skjedde sekunder etter det store smellet. Denne tidsperioden blir kalt for Planck-tid, og referer til tiden da universets diameter var 10–33 centimeter, som blir referert til som Planck-lengde. De innrømmet uten vanskeligheter at de ikke vet hva universets natur er eller dens karakteristikk før Planck-tiden, fordi kjente fysiske teorier ikke lenger er gyldige bakenfor Plancks mur. Ifølge Gita var all-kunnskap (Det Totale Sinnet) tilstedeværende bakenfor Planck-muren.   Det umanifesterte er ikke kaotisk. Det er fullstendig i orden og strukturert. Den ser ut til å være uklar fra individet sitt perspektiv, fordi det er bakenfor persepsjon. Individet ser egentlig ikke forbindelsen. Individet drives av frykt og begjær (ønsker), noe som får virkeligheten til å se forvirrende ut. Vedantaundervisningen ser derimot forbindelsen.Kjøp av boka Bhagavad Gitas Visjon: https://www.bevissthetsvitenskap.com/bok