Det meningsfulle krever viljestyrke

Velkommen til en ny episode om viljestyrke og mening. I dag skal vi utforske hvorfor det å gjøre det som er meningsfullt, ofte er så mye vanskeligere enn å bare gi etter for det som frister her og nå. Hva er egentlig viljestyrke, hvordan fungerer den, og hvorfor føles det noen ganger som om vi har altfor lite av den? Dette er spørsmål som angår oss alle – enten det handler om å stå imot sjokoladen, la mobilen ligge, eller faktisk gjennomføre det vi vet er viktig for oss på sikt. Så bli med på en reise inn i viljestyrkens psykologi, og la oss sammen undersøke hvordan vi kan styrke denne evnen – og kanskje også forstå hvorfor det noen ganger føles som om hele samfunnet vårt trekker oss i feil retning. Viljestyrke er en fascinerende og kompleks egenskap. Den har blitt studert fra mange ulike vinkler – fra psykologi, filosofi og til nevrovitenskap. I bunn og grunn handler det om evnen til å gjøre det som er meningsfullt, selv når det er ubehagelig eller krevende, i stedet for å velge det som er lettest eller mest tilfredsstillende i øyeblikket. Dette er en utfordring alle mennesker møter, og det har vi gjort til alle tider. Et klassisk eksempel på dette er marshmallow-testen. Du har kanskje hørt om den: Barn får tilbud om én marshmallow nå, eller to hvis de klarer å vente i en halvtime. Noen barn klarer å vente, de bruker ulike teknikker for å distrahere seg selv, og får dermed dobbelt så mye belønning. Dette eksperimentet har blitt tolket som en test på evnen til å utsette behov – altså selvkontroll. Forskning har vist at de barna som klarte å vente, ofte gjør det bedre på en rekke områder senere i livet: De har bedre helse, mer tilfredsstillende relasjoner, tjener mer penger, og lever til og med lenger. Men det er viktig å huske at marshmallow-testen ikke nødvendigvis sier alt om viljestyrke. For noen barn, spesielt de som vokser opp i miljøer med knapphet eller utrygghet, kan det faktisk være rasjonelt å ta det de får med én gang – fordi de ikke kan stole på at det kommer mer senere. Så konteksten har mye å si. Likevel, for de fleste av oss som lever i en verden full av fristelser og overflod, er evnen til å utøve selvkontroll og viljestyrke avgjørende for både psykisk og fysisk helse. En annen kjent studie på viljestyrke er gjort av Roy Baumeister og kollegaer. De delte folk inn i tre grupper, alle hadde fastet i et døgn. Den ene gruppen ble satt i et rom med nybakte boller og reddiker, men fikk bare lov til å spise reddikene. Den andre gruppen fikk spise så mye de ville av både boller og reddiker. Den tredje gruppen fikk ikke mat i det hele tatt. Etterpå skulle alle løse en umulig oppgave – og det forskerne målte, var hvor lenge de holdt ut før de ga opp. Resultatene var slående: De som hadde fått spise boller og reddiker, holdt ut i 20 minutter. De som ikke hadde fått mat, holdt ut omtrent like lenge. Men gruppen som hadde sittet i rommet med boller, men ikke fått lov til å spise dem, ga opp etter bare halvparten så lang tid. Poenget? Viljestyrke er en begrenset ressurs. Når vi bruker mye energi på å motstå fristelser, har vi mindre igjen til andre krevende oppgaver etterpå. Dette er en viktig innsikt. Viljestyrke kan sammenlignes med en muskel – den blir sliten hvis vi bruker den for mye, men den kan også trenes opp over tid. I dagens samfunn, med smarttelefoner og konstante distraksjoner, er vi kanskje i en situasjon hvor viljestyrken vår blir brukt opp på småting hele tiden. Det å motstå fristelsen til å sjekke mobilen kan koste oss like mye viljestyrke som å motstå boller når vi er skrubbsultne. Kanskje er det derfor mange av oss føler oss utmattet, selv om vi ikke har gjort noe spesielt krevende. Viljestyrke handler ofte om å velge det som er bra for oss på lang sikt, selv om det er ubehagelig i øyeblikket. Dette kan være å trene, spise sunt, spare penger, eller å jobbe mot et mål som ligger langt frem i tid. Det handler om å motstå umiddelbare fristelser for å oppnå noe større senere. Viljestyrke kan deles inn i flere fasetter. For det første har vi «jeg vil ikke»-viljestyrken – evnen til å si nei til fristelser. Dette kan være alt fra å motstå sjokolade, alkohol, eller andre ting som frister oss i øyeblikket, men som ikke er bra for oss på sikt. Hvis du vil finne ut hva som er din største utfordring på dette området, kan du spørre deg selv: Hvilken vane skader min helse, lykke eller karriere mest, og skulle jeg helst ha gitt opp? Men viljestyrke handler ikke bare om å si nei. Det handler også om «jeg vil»-viljestyrken – kraften til å gjøre det du ikke har lyst til akkurat nå, men som du vet er bra for deg på sikt. For eksempel: Jeg vil trene, jeg vil spise sunt, jeg vil jobbe med det prosjektet selv om det er kjedelig. Ofte er det lurt å ikke bare fokusere på å unngå det dårlige, men å aktivt velge det gode. Hvis du bare prøver å holde deg unna junkfood, kan det være mer effektivt å fokusere på å spise mer av det sunne. Den tredje fasetten er «jeg ønsker»-viljestyrken – evnen til å holde fast ved langsiktige mål, selv når det frister å gi opp underveis. Dette handler om å huske hvorfor du gjør det som er ubehagelig akkurat nå. Hvorfor jogger du med blodsmak i munnen? Hvorfor ofrer du tid eller penger for noe som ikke gir deg glede her og nå? Det er fordi du har et større mål, en dypere mening, som driver deg. Mening og viljestyrke henger tett sammen. Det som gir oss mening, er ofte ikke det som gjør oss lykkelige i øyeblikket. Det kan være smertefullt å gjøre det meningsfulle – å trene, å hjelpe andre, å ofre noe for en større sak. Men det er nettopp disse handlingene som gir livet dybde og retning. Så hvordan kan vi trene opp viljestyrken vår? Noen anbefaler å utsette seg for fristelser – for eksempel å ha en pose godteri synlig hjemme, og øve på å ikke spise av den. Men som med fysisk trening, må det gjøres med måte. Hvis du overdriver, risikerer du å bli utmattet. I dagens samfunn, med konstante fristelser fra teknologi, mat, og underholdning, er det lett å bruke opp viljestyrken på småting, slik at vi ikke har noe igjen til det som virkelig betyr noe. Vår biologi er også en utfordring. Hjernen vår er skrudd sammen for å søke umiddelbar belønning – det var nyttig i steinalderen, da sukker og fett var mangelvarer. Nå er det overflod, men hjernen vår har ikke endret seg. Vi får dopamin-kick av å spise søtt, sjekke mobilen, eller få likes på sosiale medier. Dette gjør det vanskelig å holde fokus på langsiktige mål. Interessant nok ser vi at siden 2010, da smarttelefonen kom for fullt, har unge mennesker blitt dobbelt så deprimerte og har dobbelt så mye angst. Oppmerksomhetsspennet har blitt kortere, og evnen til å holde ut i krevende oppgaver har blitt svekket. Samtidig har den såkalte Flynn-effekten – at folk blir smartere for hver generasjon – snudd. Nå blir folk faktisk dummere, og dette sammenfaller med smarttelefonens inntog. Det er ikke sikkert det er en direkte årsakssammenheng, men det er i hvert fall tankevekkende. For å gjøre det meningsfulle, trenger vi ro. Hvis sinnet vårt er fullt av stress, tanker og distraksjoner, blir det vanskelig å holde fast ved langsiktige mål. En studie viste at elever som ble bedt om å huske et telefonnummer samtidig som de skulle velge mellom sjokolade og frukt, valgte sjokolade dobbelt så ofte som de som ikke hadde en ekstra oppgave i hodet. Når vi er distraherte, tar vi oftere valg som gir umiddelbar tilfredsstillelse, på bekostning av det langsiktige. Dette er kanskje en av grunnene til at mindfulness og meditasjon har blitt så populære. Meditasjon trener evnen til å være til stede, til å holde ut i krevende situasjoner, og til å ikke la seg styre av impulser. Studier viser at bare noen timers meditasjon kan forbedre selvkontroll og oppmerksomhet. Etter elleve timers trening kan man til og med se endringer i hjernen. Det å være oppmerksom på seg selv, sine tanker og følelser, er avgjørende for å ta gode valg. Hvis vi hele tiden er i kamp- eller flukttilstand, blir det vanskelig å stoppe op...