Du har ikke noe valg

Du har ikke noe valg Hvis du aksepterer disse fakta og definisjonen av kjærlighet, er det ingen annen vei enn å elske selvet ubetinget – for det er den eneste årsakløse og varige kilden til lykke. Som Chandogya Upanishad sier (7.23.1): “Det uendelige er den eneste lykksalighet, som ikke finnes i begrensede objekter.” Objekter som tilsynelatende er kilder til glede, reflekterer bare din egen medfødte kjærlighet.Kjærlighet til “det” (Gud) er dermed selvkjærlighet. Men begrepet “Gud” (Isvara) kan ofte skape forvirring hos Vedanta-studenter, siden Gud forstås som ren, opprinnelig bevissthet kombinert med Maya. Ren bevissthet alene skaper ikke verden av objekter. Så hva mente Narada? At kjærlighet til Gud er kjærlighet til skaperen, eller til det uskapte selvet?Dette spørsmålet er i grunnen irrelevant, fordi det ikke er noen forskjell mellom ren opprinnelig bevissthet og bevissthet assosiert med Maya. Maya produserer både uvitenhet og objekter, men siden kjærlighet til objektene ofte fører til sorg – og Vedantas hovedoppgave er å fjerne sorg – må Narada referere til kjærlighet til ren bevissthet.Videre, fordi ren bevissthet inkluderer både Gud og skapelsen, betyr kjærlighet til selvet også kjærlighet til objektene. Før den ikke-dualistiske hengivenheten våkner, ser søkeren seg selv som en individuell jiva som må elske Skaperen for å kvalifisere seg til selvkunnskap. Men når kvalifikasjonene er oppfylt og kunnskapen absorberes, blir det klart at skapelsen er mithya – midlertidig og nesten uvirkelig. Da kan kjærligheten bare rettes mot selvet.Som Kaivalya Upanishad (vers 10) sier: “Den som ser sitt eget selv i alle skapninger og alle skapninger i selvet, oppnår grenseløs bevissthet – og på ingen annen måte.”På samme måte sier Bhagavad Gita (6:29-30): “For den som har disiplinert sitt sinn gjennom granskning, ser selvet i alle skapninger og alle skapninger i selvet. For ham har alle objekter samme verdi. Jeg (selvet) er aldri fraværende for den som ser meg overalt og ser alt i meg. Og han er aldri fraværende for meg.”Dette er ikke-dualistisk hengivenhet – den høyeste formen for kjærlighet. Det er en kjærlighet som overskrider dualitet, fordi Gud, selvet og alle skapninger er ett. Ikke-dualistisk kjærlighet er den eneste sanne kjærligheten, den reneste og mest varige hengivenheten.Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom