Elias og Jesabel

Elias’ frykt: Selv en stor profet kan miste motet når et menneske (Jesabel) truer med å ta livet av ham. Det viser hvor sterk makt ord og trusler kan ha når man er sliten og sårbar. Gud griper inn: Gjennom en engel og et overnaturlig «måltid» reiser Gud Elias opp igjen og gir ham styrke til å vandre videre. Jesabel som advarsel: Bibelen bruker Jesabel som et symbol på falsk religiøs innflytelse, avgudsdyrkelse og manipulering. Hun ble historisk dømt av Gud, og også i dag advarer Johannes’ åpenbaring menigheter mot «Jesabel-ånden». Lærdom for oss: Når vi møter press, kritikk eller trusler som vil kneble Guds ord, trenger vi å huske Elias’ eksempel. Gud har alltid en rest som holder fast, og han sender sin kraft til dem som er motløse. Vær frimodig: Gud ønsker at vi ikke lar oss styre av frykt, men av tillit til hans ord og Ånd. Han som støttet Elias, vil også støtte og utruste oss i dag. REFERERTE BIBELVERS Kongebok 19: Elias’ flukt fra Jesabel, engelens mat. Kongebok 21:20, 23: Elias’ profeti om Akab og Jesabels endeligt. Kongebok 9: Jesabels død og oppfyllelsen av profetien. Nehemja 6: Forsøk på å skremme folket fra gjenoppbyggingen. Esra 4:4: Motstanderne skremmer Juda fra å bygge. Filipperne 1:28: «La dere ikke skremme av motstanderne!» Tessalonikerbrev 2:1–2: Ikke bli skremt når det gjelder tiden før Jesu gjenkomst. Johannes’ åpenbaring 2:20: Anklagen mot menigheten i Tyatira for å tolerere «kvinnen Jesabel». Malaki 4:5: Profeti om Elias før Herrens dag. Lukas 1:17: Døperen Johannes som «Elias’ ånd og kraft». Salme 105:15 / 1. Krønikebok 16:22: «Rør ikke ved mine salvede, gjør ikke mine profeter noe ondt!» (Indirekte referanse) Johannes 10:3–5, 27: «Mine får hører min røst…»