En kjærlighet som brenner for den lidende

«Der viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild, som slo opp fra en tornebusk. Med ett fikk han se at busken stod i lys lue, men den brant ikke opp." (2. Mos. 3, 2) Versene før sier at Gud hørte og så hvordan israelittene led, og at Han brydde seg. Tornene og flammen forteller om lidelse og en kjærlighet som aldri tar slutt, og at de to hører tett sammen! Jesus ble ikledd ei tornekrone (Matt. 27, 27-31), og på Golgatas kors ble Han kronet med lidelse. Midt i alt brant den evige kjærligheten. "For så høyt har Gud elsket verden", sier Den lille Bibel, Joh. 3,16. Paulus fikk også kjenne torner (2. Kor. 11, 24-28;12,7). Men midt i lidelsen var Kjærligheten der med nåde og kraft som aldri går tom (12, 9). Også i dag møter Gud oss med det samme budskapet. Når vi har det vondt, er Han til stede med en kjærlighet som stadig brenner for oss! Moses så det ikke med én gang. Kanskje vi og må se etter? Kanskje vi kan gjøre det i dag? Bruke litt tid på å se etter hvordan Guds kjærlighet brenner for oss? av Eli Fuglestad/Norea Håpets Kvinner