En vis persons respons til endring

En vis persons respons til endring Vi har diskutert hvordan Gitas undervisning gjør oss i stand til å håndtere endringer gjennom å anerkjenne tilstedeværelsen av ordenen. I avsnittene nedenfor analyserer vi holdningen til endring for dem som har oppnådd den ultimate kunnskapen om Jeget som uforanderlig virkelighet.   Vi har en tendens til å idealisere en vis person, som en som er i en tilstand av likevekt når hun/han erfarer endringer slik som lykke eller tristhet. Vi antar at den personen som har forstått at alt er Det Totale Sinnet, at det dypest sett ikke er noen forskjell mellom individet og det totale og at den sanne naturen av selvet er uforanderlig, skal være totalt immun mot alle endringsformer som skjer.   Det er sant at den vise personen opererer fra et totalt paradigmeskifte vedrørende deres forståelse av det som er, som gir dem fullstendig mestring over deres følelser. Den vise personen er i stand til å imøtekomme hele verden med alle dens endringer, som skjer hvert sekund inkludert det som skjer i eget sinn og kropp. Den vise personen vet at selvet er den eneste virkelighet som er uforanderlig, mens verden gjennomgår konstante endringer som er avhengig av selvet for sin eksistens.   For å bli en vis person, må vi endre oss på det følelsesmessige nivået så vel som det kognitive nivået. Det er ikke slik at sannheten plutselig vil lyse på oss. For å se verden som den virkelig er, må den vise personen ha gått igjennom store endringer for å innlemme tilstedeværelsen av det totale og gjennom Gitas undervisning ha gitt opp sine egne oppfatninger om Jegets natur. Den vise personen er en som har oppnådd klar forståelse av virkeligheten gjennom å gå igjennom endring i sin atferd basert på ny forståelse.   Da dukker spørsmålet opp: etter at vi har forstått at virkeligheten av Jeg er uforanderlig, hvordan responderer vi på endringer som skjer i verden? Hvis vi allerede har forstått at selvet er uforanderlig, snur vi ryggen til verden, som vi vet bare er tilsynelatende virkelig? Nei, selv etter å ha oppnådd klarhet om at selvet er den eneste uforanderlige virkeligheten, fortsetter vi å gjøre det som bør bli gjort i en gitt situasjon. Vi forveksler ikke virkelighetsordenene. Selv om verden er mithya, fortsetter vi å erfare forskjellige situasjoner hvert øyeblikk i våre liv og hver av disse berettiger en reaksjon. Verden er organisert på den måten at vi må respondere til endrede situasjoner ved konstant å vurdere hva som er passende i en gitt situasjon. Selv for en vis person krever hvert øyeblikk en respons, fordi øyeblikket endrer seg. For øvrig har en vis person stor valgfrihet rundt hvordan han/hun velger å leve. Noen velger å leve et mer tilbaketrukket liv, andre velger å være en lærer eller være engasjert i forskjellige aktiviteter.   Den vise personen er åpen for å anerkjenne det som må bli gjort til enhver tid. Hvorvidt vi liker det eller ikke dukker situasjoner opp og alle, inkludert den vise personen, er innlemmet i et større hele der vi må respondere på det som skjer. På grunn av deres modenhet som har resultert i selvkunnskap, vil den vise personen ikke ha problemer med å identifisere hva som kreves i en gitt situasjon. En vis person vil leve sitt liv med grunnleggende åpenhet og objektivitet, som gjør dem i stand til å håndtere hver utfordring. Likevel, på tross av å være åpen og objektiv, vil også en vis person ønske å be regelmessig, fordi hva som bør bli gjort til enhver tid er ikke alltid så tydelig selv for dem.   I kapittel 8 går jeg mer dyptgående inn i emnet Å være en vis person. Kjøp av boka Bhagavad Gitas Visjon - https://www.bevissthetsvitenskap.com/bok