Er intuisjon et gyldig kunnskapsmiddel?

Er intuisjon et gyldig kunnskapsmiddel?  Intuisjon og spontanreaksjon er to ord som kan være synonymer og åpne for tolkning. Begge er ganske ofte brukt i tekster med referanse til selvkunnskap. Hvis selvkunnskapen er stødig kan intuisjonen være korrekt.  Hvis selvkunnskapen er stødig, vil Jeg automatisk handle og leve i å følge min livsvei og vil alltid følge situasjons- og universell dharma på alle måter det påvirker meg som et individ. Jeg trenger ikke å tenke på min reaksjon eller informasjonen som kommer inn i sinnet fra Feltet (Det Totale Sinnet), fordi jeg bestandig og automatisk reagerer spontant og intuitivt som selvet overfor mitt miljø. Karma yoga vil være instinktiv kunnskap, ingen tenking er involvert og mine handlinger er alltid passende og til rett tid, i samsvar med Det Totale Sinnet. Livet virker for meg, gir meg alt jeg trenger. Slik at min reaksjon til hva som helst som skjer i Feltet alltid er det samme, det betyr at jeg handler som selvet, ikke-dualistisk, selv om det som skjer alltid er i endring. Jeg endrer meg ikke.  Hvis selvkunnskapen ikke er stødig, kan intuisjon og spontan reaksjon være virkelig villedende og upålitelige. Hvis min intuisjon ikke er basert på selvkunnskap, hva er den da basert på? Vanligvis uvitenhet – tolkning. Intuisjon i denne betydning er som en følelse, du kan ikke stole på den, den kommer og går, alltid forskjellig fra et øyeblikk til det neste.  Ved å ta uvitenhet til å være kunnskap, føler mennesker en trang til å stole på deres indre stemme eller intuisjon for å kunne være mer spontane og gjøre de mest galne ting. Alt i Vedanta avhenger av konteksten. Hvis du stiller deg et spørsmål i ditt indre og venter på et intuivt svar, hvordan kan du vite om svaret er sant? Det avhenger av om du spør Selvet, en jivanmukta eller om du spør ditt individuelle selv som er fanget i uvitenhet.  System 1- og system 2-tenkning  Er intuisjonens rolle overvurdert blant spirituelle søkende? Jeg mener at den er det og skal forklare litt mer utdypende hvorfor, som er i tråd med vedantakunnskapen. Intuisjon har å gjøre med minne og gjenkjennelse av tidligere erfaringer. Det kan komme godt med, det også, men det alene er ikke tilstrekkelig og ikke så viktig som mange tror. Jeg også har vært veldig opptatt av intuisjon og sett på det som viktig, men har justert meg ned et par hakk etter å fått noe a-ha opplevelser med boka Tenke, fort og langsomt av Daniel Kahneman og gjennom Vedantas metodikk. Daniel Kahneman er en eksperimentell psykolog, som har vunnet Nobels fredspris i økonomi for sitt arbeide og er ganske anerkjent. Boka hans har relevans til selvgransking.Ifølge Vedanta så er ikke erfaringer/opplevelser og minner gyldig middel til kunnskap på grunn av at opplevelser og minner også er sett på som «objekter» i Vedanta. De er også uvitenhet i Vedantas øyne. Vi mennesker er ikke «objekter», men subjekt essensmessig som kalles for Selv/ Bevissthet og som er alltid tilstedeværende, uforanderlig, ufødt, grenseløs, ubekymret og ikke-dualistisk. Med å bli fri fra objekter menes kort fortalt at man jobber og praktiserer i sine selvgranskinger i hverdagen med å skille mellom hva som er objekt og subjekt. Og skille mellom hva som virker å være virkelig og det som er virkelig. Minner og opplevelser er ikke-permanent (virker å være virkelig), mens Selv/Bevissthet som vi er, er permanent og det er det som er virkelig. Alt handler om identifisering om hvem vi er i forhold til Moksa, å bli fri fra bindinger til det som virker å være virkelig (objekter).Kjøp av boka Bhagavad Gitas Visjon: https://www.bevissthetsvitenskap.com/bok