Et fylt håndtrykk

"du har lagt din hånd på meg. Det er for underfullt til å skjønne, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det." (Sal. 139,6) I stua vår henger et gammelt håndavtrykk i leire. Mange små hender kan passe sånn noenlunde i det, men det var bare min egen hånd da jeg var 4 1/2 år som fylte fordypningen helt. Da Gud skapte mennesket i sitt bilde (1. Mos. 1, 27), skapte Han det med en fordypning, sitt håndavtrykk. Slik er det med hver enkelt i dag også. Uansett hva eller hvem vi tror skal gjøre oss hele og lykkelige, er det bare når Han får fylle oss, at vi blir fullkomment hele. Når Gud legger sin hånd på oss, er det ikke for å arrestere oss, men for å frelse og fylle oss. Når vi erfarer det, er det stort! Han kan bruke lang tid på prosessen, men så kommer øyeblikket når en skjønner. Å få oppleve det selv eller at et annet menneske forstår at det er Gud, bare Han, som virkelig kan fylle oss, er verdifulle øyeblikk. Og hvem kan vel egentlig fatte det? La oss grunne litt på de ordene der i dag, at Gud har lagt sin hånd på oss, for å fylle oss og for å frelse oss! av Eli Fuglestad TFT445