Et indre tyngdepunkt

"Jeg tar ikke imot noe vitnesbyrd fra et menneske, men jeg sier dette for at dere skal bli frelst." (Joh. 5,34) Jesus trengte ikke bekreftelse eller anerkjennelse fra noe menneske for å vite hvem Han er. Han stolte bare på Gud (v. 32). Alle argumentene; altså Døperen Johannes og det han sa, Jesu egne gjerninger, Gud selv og Skriftene, (v. 36-39), alt det var for menneskenes skyld, så de kunne bli frelst. I dag har vi Bibelen og historien, men også mange gode apologeter som argumenterer godt for at Jesus er Guds Sønn. Altså, de vitner for både hode og hjerte. Samtidig kan vi lære av Jesu eksempel. Heller ikke vi skulle være avhengige av andre menneskers anerkjennelse og bekreftelse, men sette vår lit til hva Guds Ord sier om oss. Da slipper vi å vakle og vingle på grunn av andre menneskers varierende respons mot oss, som ei bølge som kastes rundt på havet (Jak. 1, 6). Vi blir i stedet tryggere og mer stabile mennesker med stadig friskt mot til glede for mange, sier Bibelen (Jer. 17, 8). Så la oss høre det Jesus sier, så vi kan bli frelst, men la oss også lære av Ham – ved å støtte oss på Gud og det Han sier om oss. av Eli Fuglestad