Et strålende ansikt midt i stormen

"Jeg så en annen, mektig engel stige ned fra himmelen. Han var kledd i en sky og hadde regnbuen om sitt hode, og ansiktet var som solen og føttene som ildsøyler."(Åp. 10, 1)Denne engelen minner om Jesus slik som Han blir beskrevet i det første kapittelet (v. 13-16), men denne engelen var kledd på en annen måte. Skyen tolkes som et illevarslende budskap, mens regnbuen minner om godvær etter stormen. Ansiktet hans var som sola, han var altså ikke truende, han kommer jo fra lysenes Far (Jak. 1, 17). Det får meg til å tenke på den aronittiske velsignelsen og Herrens lysende ansikt (4. Mos. 6, 25-26; Sal. 34, 6-7). Det gjør godt å se inn i et strålende ansikt, spesielt når det stormer.Det står videre i kapittelet at engelen kom med en liten bokrull til Johannes, som Johannes måtte spise før han kunne dele budskapet videre. Det vil si at han måtte ta til seg ordene og la de virke i seg selv først. De viste seg å være både søte og bitre (v. 8-11). Her er et eksempel for oss også. Guds Ord, Bibelen, er sødmefulle og gode, men kan også svi når de treffer. Men - de skaper, virker og gir kraft (1. Tess. 2. 13; Hebr. 4, 12). Og vi trenger dem selv før vi deler dem med andre!Så er der to ting vi kan ta med oss i dag. Det ene er om vi på vegne av Gud kan få være et strålende ansikt når vi møter folk som det stormer rundt. Og det andre er påminnelsen om å ta til oss av Guds Ord og la det virke i oss selv før vi kan dele budskapet med andre.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.