Ett ønske bak alle våre ønsker

Ett ønske bak alle våre ønskerDet er vanlig å si at alle ikke er fullstendig objektive eller subjektive i livet. Det kan være lettere for noen å håndtere økonomiske tap eller tap av kjære enn det er for andre. Vi kan bli generøse mot de fleste, men sjalu mot noen vi elsker. Målet er altså å bli objektiv mot alle personer, objekter og situasjoner og fjerne disse ubalansene.  Hvordan kan vi oppnå mestring over alle ønsker i livene våre og bli fullstendig objektive? Gita viser oss det gjennom analyser av merkelapper og av feil verdier på objekter. Gita avslører at ingen objekter – enten det er en ting (gull, penger, iphone), en person (mann, kone, mor, far) eller en situasjon (forfremmelse) kan gi oss den varige glede eller lykke vi søker.   Hvis vi observerer Gitas kontekst begynner undervisningen med at Arjuna erkjenner at verken det å krige eller ikke-krige, vinne eller tape krigen er ubetydelig så lenge hans forsøk er å fjerne sorg. Arjuna realiserer at ingenting som han oppnår i krigen eller andre situasjoner i livet vil løse hans opplevelse av utilstrekkelighet sentrert på selvet. Vi erfarer midlertidig lykke i disse tingene, men ikke varig lykke.   Ifølge Gita og Upanishadene når vi søker etter noe er det en splittelse mellom den som søker (meg) og det søkte (objekt). I tilstedeværelsen av det ønskede objektet opphører vi for en stund å være en søker. Analysen viser oss at kilden til denne lykken ikke kommer fra objektene, men fra vår egen grenseløshet som ikke lenger er hemmet av en søkende/krevende person. Denne konklusjonen er også støttet av det faktum at vi er lykkelige uten å oppfylle et ønske. Vi er tilfredse når vi hører en fleip, når vi går i naturen, når vi ser skyer og blå himmel eller et barn som leker.  Gita demonstrerer at sann tilfredshet i livet bare kan bli oppnådd gjennom å vise at ingen objekter har kapasiteten til å oppfylle oss fullstendig. Den virkelige kilden til vår lykke er gjennom vår grenseløshet. Løsningen til varig tilfredshet ligger i å ha kjennskap til selvets sanne natur og at vi er frie og fullstendige i utgangspunktet. Mennesker fortsetter å søke etter lykke i objekter, men lykke er verken utenfor meg i et spesifikt objekt, person, tid eller sted eller inni meg. Lykken er sentrert på Jeg, som er altgjennomtrengelig (både innenfor og utenfor). Den eneste løsningen for å oppfylle ens opplevelse av mangel eller utilstrekkelighet er å ha kjennskap til den virkelige naturen av Jeg, som å være grenseløs helhet.   Å erkjenne at kunnskapen av Jeg er det ultimate målet i menneskelivet gjør det lettere å håndtere sterke sympatier og antipatier til objekter. Vi trenger å ha kjennskap til selvets virkelige natur, fordi bare forståelsen av vår grenseløse helhet kan gi oss den varige tilfredsheten som vi søker. Det tar tid for oss å gjøre denne selvkunnskapen stødig gjennom analyser og gransking. Vi vil alltid sette av tid for å oppnå visdom, fordi vi ser på det som det viktigste målet i livet. Når dette er målet, vil våre sympatier og antipatier lettere bli ikke-bindende ønsker. Når det er klarhet om dette store bildet, vil sympatier og antipatier for objekter naturlig forsvinne. Vi slipper å streve i livet.Kjøp av boka Bhagavad Gitas Visjon - https://www.bevissthetsvitenskap.com/bok