Fire resultattyper

Fire resultattyper For enhver handling som vi utfører, er det fire resultattyper:   (I) Mer enn vi forventer.  (II) Det samme som vår forventning.  (III) Mindre enn vi forventer. (IV) Motsatt av hva vi forventer.   Generelt sett, når vi får resultater som er det samme eller mer enn vi forventer, er det ikke noe problem unntatt de gangene vi utvikler unødig innbilskhet på grunn av vår oppfattede suksess, som vi vil diskutere på et senere tidspunkt. Det er mer problematisk når resultatene er mindre enn vi forventer eller motsatt av våre forventninger. Et enkelt eksempel er gitt for å bevise dette. La oss si at jeg tok en eksamen og var forventet til å være iblant topp 10 % av klassen. Når jeg får resultatet av eksamenen, vil jeg være begeistret hvis jeg var i første rekke fordi det er mer enn jeg forventet. Jeg ville være glad om jeg fikk det jeg forventet, som i dette tilfelle var blant topp 10 % av klassen. Mens jeg ville være skuffet hvis jeg kom inn på topp 30 %, (mindre enn de forventede 10 %). Jeg kunne bli knust om jeg fikk det motsatte av min forventning og egentlig strøk på eksamenen. Dette er den generelle reaksjonen som de fleste av oss har til alle handlingsresultater i livet. Det betyr «Jeg føler meg trist, skuffet, og sint når resultatene er mindre enn eller er motsatt, tilfreds og glad hvis det er det samme som eller mer enn jeg forventet.»Ingen kan utføre en handling uten å forvente et resultat. Forventning er en nødvendig del når det gjelder å bestemme seg for å utføre en handling. For å illustrere dette poenget videre kan vi se på forskjellige eksempler. Først er det veldig fornuftig å anta at Arjuna spurte Krishna om å undervise ham fordi han forventet å lære noe fra ham. Når Krishna bestemte seg for å undervise Arjuna, forventet han at Arjuna skulle forstå, ellers ville han ikke ha kastet bort tiden med å undervise. Foreldrene våre sender oss på skolen fordi de forventer at vi vil lære mye og få grunnlaget for et godt liv. Vi jobber hardt fordi vi forventer at vi vil få belønning for det. Vi går inn i parforhold, fordi vi forventer å finne noe glede gjennom det. På sanskrit finnes følgende ordtak: «uten noen mening eller resultat i sikte, vil selv en dum person unnlate å handle.» Gita sier ikke «Utfør handlinger uten å forvente resultater», fordi det går imot hva som er sett på som normalt og sunt.  For å forstå hva Krishna sier, må først betydningen av verset sitert ovenfor bli forstått riktig. Krishna råder ikke Arjuna til å utføre handlinger uten å forvente et resultat i det hele tatt. Han peker snarere på det faktum at med referanse til handlingsresultater så har vi et valg over handling, men ikke over dens resultater. Dette er et faktum. Når det kommer til handling, har vi et valg, til å gjøre det på én måte eller en annen eller ikke å gjøre noe i det hele tatt. Imidlertid har vi ikke kontroll på resultatet når handlingen er utført. Hvis vi gjorde det, ville det ikke være noe som het fiasko i denne verden. Alle ville få det de ønsket seg. For å kjøpe boka Bhagavad Gitas Visjon gå inn her -  https://www.bevissthetsvitenskap.com/bok